Motta alt som Faderen har – en lignelse fra vår tid
Fra eldste Carlos E. Asay (1926–1999) i De sytti, “The Oath and Covenant of the Priesthood,” Ensign, nov. 1985, 45.
En ung mann forberedte seg til å reise på misjon. Foreldrene gikk med på å betale for misjonen så lenge han ville holde misjonsreglene og arbeide hardt. Dette var han enig i.
Da han kom til misjonsmarken, oppdaget han at misjonærarbeidet var mye vanskeligere enn han trodde det ville være. Å lære et nytt språk, tilpasse seg en annen kultur og oppleve avvisning gjorde ham motløs. Hans ledsager og misjonspresident prøvde å oppmuntre ham, men han hadde fortsatt lyst til å gi opp.
Han sa til misjonspresidenten at han ønsket å dra hjem. Misjonspresidenten ringte den unge mannens far og ga ham tillatelse til å ringe sin sønn.
Misjonæren fortalte sin far om sin motløshet. Faren sa: “I mange år har din mor og jeg sett frem til dagen da du skulle reise på heltidsmisjon. Vi vet hvor viktig det er å undervise Jesu Kristi evangelium til dem som ikke har det.”
Sønnen svarte: “Pappa, jeg visste ikke at en misjon betydde så mye for dere.”
“Det betyr alt for meg,” sa faren. “Hele mitt liv har jeg arbeidet, bygget opp firmaet mitt og spart med én person i tankene – deg. Målet har vært å gi deg en rik arv.”
“Men pappa,” skjøt sønnen inn, “det forandrer ikke det faktum at jeg ikke liker…”
Faren avbrøt: “Hvordan kan jeg betro deg firmaet mitt hvis du ikke kan vise deg verdig ved å tjene Herren i to korte år?”
Det ble stille en stund mens sønnen tenkte på farens spørsmål.
Så sa faren: “Gutten min, hvis du vil være trofast i dette kallet og vise deg verdig, vil alt jeg eier bli ditt.”
Sønnen ble rørt av dette løftet, og sa tappert til sin far. “Jeg skal bli.”
Sønnen ble værende, og han virket trofast. Han fulgte misjonsreglene og arbeidet hardt. Og ja, noen år etter misjonen fikk han den lovede arven fra sin far, alt det faren hadde å gi.