Musikk i mitt liv
Artikkelforfatteren bor i Brasil.
Jeg sluttet å spille piano fordi jeg var redd for å gjøre feil. Nå hadde jeg anledning til å overvinne frykten.
Min drøm siden barndommen hadde vært å spille piano. Da jeg var 12, lærte et avholdt medlem av Kirken meg å spille. Senere fikk jeg et keyboard i gave av min far. Gleden over å spille begynte imidlertid å avta fordi jeg ble nervøs når jeg prøvde å spille på nadverdsmøtet. Jeg gjorde mange feil, skammet meg og ønsket ikke å spille mer. Jeg sa til meg selv at jeg ikke ville prøve det igjen før etter at jeg hadde øvd mye og kunne spille nesten perfekt. Men jeg ble motløs og endte opp med å selge keyboardet og skjule dette talentet.
Mange år senere var det ingen akkompagnatør en søndag. Søsteren som spilte piano i menigheten, hadde flyttet. Da jeg så medlemmene synge uten piano eller orgel til å akkompagnere dem, følte jeg at Ånden oppmuntret meg til å snakke med biskopen. Jeg sa: “Er det greit om jeg spiller?” Han sa ja.
Etter å ha unngått pianoet i mange år, overvant jeg frykten for å gjøre feil. Til min overraskelse begynte jeg å spille som om det ikke var lenge siden jeg sluttet. Jeg gjorde feil på noen noter, men ikke mange. Denne opplevelsen ga meg styrke til å foreslå for biskopen at jeg ville forplikte meg til å spille hver søndag.
Jeg øver hver uke, og jeg har lært å elske pianoet igjen. Hver gang jeg øver, føler jeg Ånden sterkt i mitt hjem. Noen ganger når jeg spiller, begynner mine familiemedlemmer som gjør husarbeid, å synge med. Vi blir ett når vi synger den samme salmen.
Mange av menighetens medlemmer har lagt merke til min fremgang, og gratulerer meg. Jeg er takknemlig for å kunne bidra til åndeligheten på menighetens møter, og takknemlig for at jeg gikk tilbake til et talent som jeg hadde forlatt.
Jeg har lært å verdsette pianomusikk. Roen den gir meg, er fantastisk. Jeg håper at vi vil høre den slags musikk i himmelen, og hvem vet, kanskje jeg er der og spiller i de himmelske korene!
Strektegning; Kleyman/iStock/Thinkstock