Vinn belønningen for rettskaffenhet
Av eldste Quentin L. Cook
i De tolv apostlers quorum
Fra talen “The Rewards of Righteousness,” holdt under BYUs kvinnekonferanse 2. mai 2014.
Ingenting godt vil bli holdt tilbake fra dem som vandrer rettskaffent.
Verden er bokstavelig talt i opprør (se L&p 45:26). Mange av våre utfordringer er av åndelig karakter. Det er samfunnsmessige problemer vi som enkeltpersoner ikke nødvendigvis kan løse. Likevel er det praktiske belønninger vi kan oppnå som enkeltpersoner, selv i en tid da det blir stadig mindre rettskaffenhet i verden.
Selve tanken “belønning for rettskaffenhet” er et begrep som er under beleiring i dagens samfunn. Å overbevise noen om å velge rettskaffenhet er en eldgammel utfordring. “Det naturlige menneske er en fiende av Gud” (Mosiah 3:19). Det har alltid vært en “motsetning i alle ting” (2 Nephi 2:11).
Forskjellen i dag er at skeptikerne i “den store og rommelige bygningen” (1 Nephi 8:31) er mer høylydte, mer kranglevorne og mindre tolerante enn noen gang tidligere i mitt liv. De viser sin svekkede tro når de i mange saker er mer bekymret for å være på feil side av historien enn på feil side av Gud. Det var en tid da det store flertallet forsto at de ville bli dømt ifølge Guds bud, ikke ifølge dagens rådende synspunkter eller dominerende filosofier. Noen er mer bekymret for å bli latterliggjort av andre enn av å bli dømt av Gud.
Kampen mellom godt og ondt er ikke ny. Men i dag er det adskillig flere som feilaktig konkluderer med at det ikke finnes en norm for moral og rettskaffenhet som alle burde følge.
Ikke desto mindre har Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige aldri hatt flere trofaste medlemmer. Medlemmer av Kirken, sammen med andre som har lignende moralnormer, utgjør en øy av tro på et hav av tvil og vantro. Vi vet, slik profeten Alma sa, at “ugudelighet har aldri vært lykke” (Alma 41:10), og at Faderens plan for hans barn er en “lykkens plan” (Alma 42:8, 16).
Jeg ønsker å gi noen forslag som kan hjelpe dere personlig, og familien deres, til bedre å forstå og oppnå belønningen for rettskaffenhet.
Belønningen for åndelighet
“Hvordan kan jeg sette materielle saker i riktig perspektiv når jeg prøver å oppnå åndelig fremgang?”
Vi er i aller høyeste grad en del av denne verden. De materielle sidene av hverdagen er en spesiell utfordring. Samfunnet har en tendens til å se alt i lys av verdslige belønninger.
Forordet til Lære og pakter understreker dette samme problemet ved å advare oss mot farer, gi oss veiledning for å forberede oss og beskytte oss nå og i fremtiden, og gi viktig innsikt om dette emnet: “De søker ikke Herren for å grunnfeste hans rettferdighet, men hvert menneske går sin egen vei og etter sin egen guds bilde – et bilde som er i verdens lignelse, og hvis vesen er en avgud” (se L&p 1:16).
President Spencer W. Kimball (1895–1985) sa at avguder kan omfatte meritter, universitetsgrader, eiendom, boliger, inventar og andre materielle ting. Han sa at når vi opphøyer disse ellers verdige målene på en måte som reduserer vår tilbedelse av Herren og svekker våre anstrengelser for å grunnfeste hans rettferdighet og utføre arbeidet med å frelse sjeler blant vår himmelske Faders barn, har vi skapt avguder.1
Noen ganger får verdens perspektiv oss til å fokusere på saker som ikke er fullt så dramatiske som å hige etter stor rikdom, men som likevel fører oss bort fra vårt dype åndelige engasjement.
For mange år siden ble jeg gjort oppmerksom på en interessant utstilling som viste flere unike scener. De forskjellige scenene ble vist under et stort banner hvor det sto: “Hvis Kristus kom i kveld, hvem ville han komme til?” Hvis jeg husker fremstillingene riktig, inneholdt de følgende scener:
-
En eldre kvinne som var syk og sengeliggende og fikk pleie av en sykepleier.
-
En glad ung mor med et nyfødt barn.
-
En familie med sultne, gråtende barn.
-
En velstående familie.
-
En skjønn, men ydmyk familie med mange barn som sang i glede sammen.
Vi vet at når Frelseren kommer igjen, vil vi ikke vite dagen eller timen. Vi vet også at vi som kristne skal ha omsorg for de fattige og trengende og for enken og de foreldreløse. Likevel ville banneret ha vært mer presist om det hadde stått: “Hvis Kristus kom i kveld, hvem ville være forberedt til å ta imot ham?”
Min andre tanke var at scenene fortalte oss alt om personenes fysiske tilstand, men ingenting om deres åndelige tilstand og forpliktelse overfor Kristus.
Utgangspunktet for å ransake vårt liv og vårt engasjement overfor Frelseren og hans evangelium, er dåpen. Med unntak av nye konvertitter og de svært unge, fant dåpen vår sted for mange år siden.
Den store profeten Alma taler treffende til oss når han sier: “Og se, nå sier jeg til dere, mine brødre, hvis dere har erfart en forandring i hjertet, og hvis dere har følt en trang til å synge den forløsende kjærlighets sang, vil jeg spørre dere: Har dere denne følelsen nå?” (Alma 5:26).
Alma fortsetter så med sitt dyptgripende budskap, som er relevant for vår tid. Han spør i bunn og grunn de hellige om de ville være forberedt til å møte Gud hvis de skulle dø. Alma understreker så fire egenskaper vi trenger for å være ulastelige for Gud:
For det første: “[Har vi] vært tilstrekkelig ydmyke?” På en måte er dette å vende tilbake til vilkårene for dåp – å ydmyke oss og ha et sønderknust hjerte og en angrende ånd.
For det annet: “Har [vi] avlagt stolthet?” Alma advarer mot å trampe Israels hellige under våre føtter og å bli oppblåste av stolthet, legge vår elsk på verdens verdiløse ting og tro at er vi bedre enn andre.
For det tredje: “Har [vi] avlagt misunnelse?” For dem som har store velsignelser, men ikke føler takknemlighet fordi de bare fokuserer på hva andre har, kan misunnelse være ytterst skadelig. “Livsstilsmisunnelse”2 har økt etter hvert som rikdom og berømmelse har erstattet tro og familie som grunnleggende ambisjoner for store deler av samfunnet.
For det fjerde: Latterliggjør eller forfølger vi våre brødre og søstre? I dagens samfunn ville vi trolig kalle dette mobbing (se Alma 5:27–30, 53–54).
Kan noe være mer relevant for problemstillingene i vår egen tid enn dette budskapet om ydmykhet, stolthet, misunnelse og forfølgelse? Den store debatten i store deler av verden handler om timelige, daglige økonomiske saker. Det er svært lite snakk om å vende tilbake til Kristus-lignende prinsipper som fokuserer på forberedelse til å møte Gud, og på hvilken tilstand vår ånd befinner seg i. Vi må innrette vårt liv mot og øke vår vektlegging av det som er av åndelig karakter.
Rettferdige familiers belønning
“Burde vi oppdra våre barn i områder hvor det er få medlemmer av Kirken, og der vi er omgitt av mye ugudelighet, strid og motstand mot rettferdighet?”
Min hustru Mary og jeg hadde disse bekymringene da vi begynte å oppdra våre barn i San Francisco Bay-området i California på slutten av 1960-tallet. Det var relativt få siste-dagers-hellige der. Og selv om det store flertall var gode mennesker, hadde dette området blitt en magnet for stoffmisbruk og all slags promiskuøs og syndig adferd.
Forandringen i samfunnet var stor nok til at en bekymret stavspresident spurte Kirkens ledere om han skulle oppfordre Kirkens medlemmer til å bli værende i Bay-området. Eldste Harold B. Lee (1899–1973), som da var seniormedlem av De tolv apostlers quorum, fikk i oppdrag å svare. Han forklarte at Herren ikke hadde gitt inspirasjon om å oppføre et tempel i vårt område bare for å få medlemmene til å reise derfra. Hans råd til oss var enkle, men dyptgripende:
-
Skape Sion i våre hjerter og hjem.
-
Være et lys for andre rundt oss.
-
Fokusere på templets ordinanser og prinsippene som undervises der.
Vi verdsatte eldste Lees råd og prøvde å følge dem i vår familie.
Når vi bygger opp Sion i vårt hjerte og vårt hjem, må vi legge vekt på religionsutøvelse i hjemmet ved å ha daglig familiebønn og skriftstudium og ved å holde ukentlig familiens hjemmeaften. Da kan vi undervise og lære opp våre barn. Vi gjør dette med kjærlighet og vennlighet, og unngår upassende kritikk av våre barn og vår ektefelle.
Uansett hvor vi bor, og selv om vi gjør alt riktig, vil noen barn ta ukloke valg som fører til forbudte stier. Følgelig er det viktig å hjelpe våre unge å bestemme på forhånd hva de vil si eller gjøre når andre foreslår upassende eller umoralsk adferd.
Våre barn gikk på skoler hvor det bare var to eller tre medlemmer av Kirken. I begynnelsen av hvert skoleår og før skoleaktiviteter snakket vi på familiens hjemmeaften om passende reaksjoner hvis de havnet i farlige situasjoner. Vi spurte dem hva de ville si til venner som kanskje ville si: “Ikke vær tåpelig, alle gjør det,” “Foreldrene dine vil ikke få vite det,” eller “Bare én gang skader ikke.”
Vi snakket om vår ansvarlighet overfor Herren.
Vi forklarte at vi følger Kristi eksempel når vi kler oss sømmelig, bruker rent og passende språk og unngår pornografi, noe som nå trenger å bli undervist barn i Primær-alder slik at de kan leve et rent liv.
Vi snakket om Josef i Egypt, som flyktet da han ble konfrontert med upassende oppmerksomhet fra Potifars hustru (se 1 Mosebok 39:7–12).
Alle våre barn hadde minst én opplevelse hvor denne forberedelsen var nødvendig, men mesteparten av tiden beskyttet deres venner dem fordi de kjente til deres normer og trosoppfatninger.
Når vår datter Kathryn ringte sin mor etter å reist bort for å studere, pleide Mary å fortelle henne ting hun elsket ved Frelseren. Mary brukte stadig hans eksempel og karakter til å hjelpe til med problemet Kathryn hadde ringt for å snakke om.
Jeg tror vi kan oppdra rettferdige barn i nesten alle deler av verden hvis de har en sikker grunnvoll i Jesus Kristus og hans evangelium. Nephi beskrev undervisning av sin familie og sitt folk da han sa: “Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder” (2 Nephi 25:26).
Hvis vi gjør dette, vil barna vite at alt ikke er tapt, og at de kan finne veien hjem, selv om de har tatt ukloke valg. Jeg vil forsikre dere om at dere og deres familie vil bli velsignet når dere gjør deres beste for å styrke hvert familiemedlem gjennom tro på Den Herre Jesus Kristus.
Hvis vi følger eldste Lees råd om å være et fyrtårn for dem vi lever blant, kan vi ikke kamuflere hvem vi er. Vår adferd skulle gjenspeile våre normer og vår tro. Der det passer, skulle vi delta i det offentlige rom.
Å leve verdig til en tempelanbefaling, motta templets ordinanser og være trofaste mot våre pakter, gir oss det fokus og perspektiv vi trenger for å holde oss på paktens vei. Når våre ungdommer lever verdig til å utføre dåp for de døde, vil deres liv være i orden.
Vi må fokusere vår energi på å styrke familien ved å snakke om, glede oss over, forkynne og profetere om Kristus, slik at vi kan nyte rettferdige familiers belønning og bli en evig familie.
For dem som er enslige, men lever rettskaffent, er vår lære betryggende: “Trofaste medlemmer hvis omstendigheter ikke lar dem motta velsignelsene av evig ekteskap og å få barn i dette liv, vil motta alle lovede velsignelser i evigheten, så sant de holder de pakter de har inngått med Gud.”3
Belønning i form av lykke
“Hvilke fordeler skulle jeg gi mine barn for at de skal være lykkelige og fremgangsrike?”
Lucifer har skapt en forfalskning eller illusjon av lykke som er uforenelig med rettskaffenhet og vil forføre oss hvis vi ikke er på vakt. Mange av våre problemer i dag skyldes at verden har strukket seg etter feil definisjon av lykke. Vi vet fra Mormons bok at dette problemet har eksistert gjennom alle tider. Vi vet også hvilke velsignelser som kommer av å etterleve budene.
Kong Benjamin sier: “[Jeg skulle] ønske dere ville tenke på hvor velsignet og lykkelige de er som holder Guds befalinger. For se, de blir velsignet i alle ting, både timelig og åndelig, og hvis de holder trofast ut til enden, blir de mottatt i himmelen for å bo med Gud i en lykkelig tilstand som aldri tar slutt. Husk, husk at disse ting er sanne, for Gud Herren har uttalt det” (Mosiah 2:41).
Gjennom mange år har jeg fulgt et forskningsprosjekt som begynte på 1930-tallet. Først omfattet studien 268 menn på et førsteklasses universitet som periodevis ble studert gjennom hele sitt liv. Senere ble også kvinner en del av studien. Studien gikk over ca 70 år. Det opprinnelige målet var å finne ut så mye som mulig om fremgang og lykke.
Studien viste at poengsummen for å komme inn på universitetet og snittkarakteren ikke hadde noen sammenheng med hverken fremgang eller lykke senere i livet. Men ett område som hadde stor innflytelse, var familiens lykke i barndommen. Lykkelige, velfungerende voksne rapporterte vanligvis at særlig moren hadde gitt verbale uttrykk for kjærlighet og hengivenhet og ikke brukt streng disiplinering. Begge foreldrene hadde vist varme og kjærlighet overfor hverandre og vært tilgjengelige for barna, som de hadde et varmt og følelsesmessig uttrykksfullt forhold til. Foreldrene skapte et stabilt familiemiljø og så ut til å ha respektert sine barns selvråderett.
En avsluttende bok om studien som ble utgitt i 2012, rapporterer: “Mange mål på suksess i livet er mindre forutsigbare ved tidlige økonomiske og sosiale fordeler enn ved en elsket og kjærlig barndom.” En varm barndom har større innvirkning på prestasjoner enn intelligens, samfunnsklasse eller idrettstalent. Studien avdekket også at “det som går bra i barndommen, forutsier fremtiden langt bedre enn det som går galt.”4
Studien tyder totalt sett på at selv når det er betydelige utfordringer og noen ting går svært galt, er de fleste barn motstandsdyktige, og den tillit som bygges av kjærlige forhold til foreldre, spesielt mor, kan føre til varig lykke i livet. Det var interessant for meg, men ikke overraskende, at studien var helt i tråd med det Skriftene og Kirken lærer oss om familien. Kirken legger vekt på familiens hjemmeaften, familiebønn, uttrykk for kjærlighet, familiesamhold og familiens tradisjoner, som er nettopp den slags aktiviteter som studien antydet ville skape lykkelige, velfungerende voksne.
Nephi innleder Mormons bok med å uttrykke takknemlighet for “gode foreldre” (1 Nephi 1:1), men den virkelige lærdommen er at vi alle avgjør hva slags foreldre vil vi være slik at våre etterkommere lykkelig kan rapportere at de også ble født av gode foreldre.
Det viktigste dere kan gjøre er å sørge for at deres barn og andre dere har omsorg for, vet at dere er glad i dem. Kjærlighet er lykkens hovedingrediens.
Belønning i form av fremgang i landet
“Familien vår oppnår ingen materiell suksess av betydning. Er det fordi vi ikke er rettskafne nok?”
Skriftene sier tydelig at etterlevelse av budene hjelper oss å ha fremgang i landet. Men la meg forsikre dere om at fremgang i landet ikke er definert av størrelsen på bankkontoen. Det har en langt dypere mening enn som så.
Til sin sønn Helaman sier profeten Alma: “Men se, min sønn, dette er ikke alt, for du burde vite, slik jeg vet, at i den grad du holder Guds befalinger, skal det gå deg vel i landet, og du burde også vite at i den grad du ikke holder Guds befalinger, skal du bli utestengt fra hans nærhet” (Alma 36:30).
Følgelig er det å ha Ånden i vårt liv den viktigste ingrediens for å ha fremgang i landet. Hvis vi holder budene, har vi også visse konkrete løfter (se Efeserne 6:1-3). Lære og pakter kapittel 89 lover for eksempel at vi ved å etterleve Visdomsordet vil nyte helse og kunnskapens store skatter.
Å velge ut ett element av Visdomsordet, å unngå alkohol, er lærerikt. Langtidsstudien jeg nevnte tidligere, avdekket at alkoholmisbruk berører en av tre amerikanske familier, er medvirkende faktor i en fjerdedel av alle sykehusinnleggelser, og har mye av skylden for død, skilsmisse, dårlig helse og reduserte prestasjoner.
En langsiktig studie av aktive medlemmer av Kirken i California avdekket at kvinner lever i snitt 5,6 år og menn 9,8 år lenger enn tilsvarende amerikanske kvinner og menn. Legene som gjennomførte studien, mente at en av grunnene var etterlevelse av Visdomsordet. Etterlevelse av Visdomsordet lar oss ha fremgang i landet.5
Under en samtale jeg hadde med president Gordon B. Hinckley (1910–2008) på et fly til en tempelinnvielse, fortalte han entusiastisk at Kirken hadde midler til å bygge flere templer fordi siste-dagers-hellige hadde hatt fremgang i landet. Som trofaste tiendebetalere hadde de sørget for ressurser til å bygge templer.
Det er ikke nødvendigvis likhetstegn mellom å ha fremgang og å være rik. En mye bedre og evangeliesentrert definisjon av fremgang i landet, er å ha tilstrekkelig for våre behov samtidig som vi har den store velsignelsen av å ha Ånden i vårt liv. Når vi forsørger vår familie og elsker og tjener Frelseren, vil vi nyte belønningen av å ha Ånden, og ha fremgang i landet.
Belønning i form av fred
Den største belønningen for rettskaffenhet er forklart i Lære og pakter 59:23: “Men lær at den som gjør rettferdige gjerninger, skal få sin lønn, ja, fred i denne verden og evig liv i den kommende verden.”
For mer enn 35 år siden sa president Kimball at stor vekst ville finne sted i Kirken fordi mange “gode kvinner… vil trekkes til Kirken i store skarer.” Han erklærte: “Dette vil skje i den grad Kirkens kvinner greier å utstråle rettferdighet og veltalenhet, og… på en positiv måte blir betraktet som spesielle og forskjellige fra alle andre kvinner i verden.”6
Dette har virkelig skjedd, og det vil det fortsette å gjøre i tiden fremover.
Gud, vår Herre er virkelig en sol og et skjold, og vil gi nåde og ære. Han nekter ikke dem noe godt som vandrer i uskyld (se Salmene 84:11). Min bønn er at dere må høste belønningen for rettskaffenhet idet dere trofast følger vår Herre og Frelser Jesus Kristus.
Hvis vi ikke er forsiktige, kan verden få oss til å fokusere på ting som trekker oss bort fra et dypt åndelig engasjement.
Verden fokuserer på timelige, hverdagslige økonomiske saker, men vi må fokusere på åndelige saker.
Kjærlighet er den viktigste ingrediens for lykke i denne verden.
Sann fremgang i denne verden kommer av en balanse mellom å forsørge familien og å elske og tjene Frelseren.
Fotoillustrasjon: LiudmylaSupynska/iStock/Thinkstock; illustrasjon av kvinne: Stockbyte/Thinkstock; illustrasjon av ris: ririe777/iStock/Thinkstock
illustrasjon: Stockbyte/Thinkstock; Fotoillustrasjon: Colin Ligertwood
Fotoillustrasjon: Colin Ligertwood; illustrasjon: Stockbyte/Thinkstock
Illustrasjon: Stockbyte/Thinkstock; fotoillustrasjon: Massonstock/iStock/Thinkstock