Fred i forfølgelse
Beka F., Montana, USA
Illustrasjoner: Ben Simonsen
Jeg rettet meg opp i stolen da jeg hørte den neste talerens emne: Hvorfor mormonkirken tar feil og hvorfor mormonene er hyklerske og hatefulle. Under talen følte jeg at kinnene mine brant, og en følelse av sjokk og svik kom over meg. Hvordan kunne mine egne venner, som visste at jeg var siste-dagers-hellig, velge å komme med ærekrenkende bemerkninger foran hele engelskklassen?
Etter at det hadde ringt ut, kom taleren og noen av de andre vennene mine bort til meg. Ånden brant i meg, og jeg fortalte dem at det som hadde blitt sagt, var galt, og at Kirken ikke hater noen som ikke etterlever våre trosoppfatninger. Til gjengjeld bombarderte de meg med falske påstander og beskyldninger. Jeg følte meg alene. Jeg tenkte: “Hvordan kan det være rettferdig at jeg blir forfulgt når jeg etterlever det jeg vet er sant?”
Da jeg kom hjem fra skolen den dagen, så jeg en e-post fra bestemor. Der ba hun meg slå opp Matteus 5:11-14. Med tårer i øynene leste jeg: “Salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere… Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.”
Den hellige ånd fylte mitt hjerte da jeg leste disse ordene. Jeg vet at forfølgelse vil styrke vårt vitnesbyrd, og jeg vet at velsignelsene i himmelen vil bli vel verdt smerten vi gjennomgår her på jorden. Frelseren gjorde det mulig for oss å finne fred når vi blir forfulgt for å etterleve hans evangelium, og det er jeg virkelig takknemlig for.