Men hva om…? Spørsmål om å reise på misjon
Når det nærmer seg din tur til å reise på misjon, vil du kanskje spørre deg selv: “Kan jeg virkelig klare dette?” Ja, det kan du! Det blir kanskje ikke lett, men du vil aldri angre på det.
Det kan være skremmende å forberede seg til misjon. Det er mange ting å bekymre seg for – penger, kunnskap, sjenerthet – men uansett bekymring, kan du finne den trygghet og det mot du trenger. Her er noen vanlig spørsmål og svar som kan hjelpe deg å overvinne frykt og finne tro til å gå videre.
Hva om jeg ikke vet nok om Skriftene eller evangeliet?
Misjonsforberedelse skulle definitivt innbefatte å lære om evangeliet, men du behøver ikke å vite alt før du reiser. Som ung mann var for eksempel eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum bekymret for at han ikke var forberedt til å reise på misjon. Han sa: “Jeg husker jeg ba: ‘Himmelske Fader, hvordan kan jeg dra på misjon når jeg vet så lite?’ Jeg trodde på Kirken, men jeg følte at min åndelige kunnskap var svært begrenset. Mens jeg ba, kom følelsen: ‘Du vet ikke alt, men du vet nok!’”1
Kunnskap om evangeliet vil komme hvis du trofast anstrenger deg for å lære evangeliets prinsipper og studerer Skriftene, og du vil ikke være alene. Den hellige ånd vil veilede deg, og du vil ha ledsagere, misjonær-ledere og misjonspresidenten som vil hjelpe deg i din innsats. Husk hva eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum har sagt: “Størrelsen på deres tro eller graden av deres kunnskap er ikke spørsmålet – det er integriteten dere viser overfor den tro og den sannhet dere allerede har.”2
Hva om jeg ikke er sikker på at jeg har et vitnesbyrd?
Å tilegne seg et vitnesbyrd er en viktig del av forberedelsen til en misjon. Du føler kanskje at ditt vitnesbyrd er svakt, men det vil vokse hvis du oppriktig anstrenger deg for å utvikle det. Bare husk:
-
Finn stille stunder til å studere og be. Du trenger tid til å føle Åndens inspirasjon.
-
Etterlev evangeliet. Se Johannes 7:17 for å finne ut hvorfor dette vil hjelpe ditt vitnesbyrd å vokse.
-
Bygg det opp litt om gangen. “[Din] åndelige reise er en livslang prosess. Vi vet ikke alt i begynnelsen, og heller ikke langs veien. Vår omvendelse skjer trinn for trinn.”3
Husk også at ditt vitnesbyrd kan være sterkere enn du tror. Eldste Holland fortalte følgende: “En 14 år gammel gutt sa nylig litt nølende: ‘Bror Holland, jeg kan ennå ikke si at jeg vet at Kirken er sann, men jeg tror den er det.’ Jeg klemte denne gutten til øynene hans bulet ut. Jeg fortalte ham… at tro er et dyrebart ord, en enda mer dyrebar handling, og at han aldri trengte å be om unnskyldning for ‘bare å tro’. Jeg fortalte ham at Kristus selv sa: ‘Frykt ikke, bare tro’… Jeg fortalte denne gutten at tro alltid var første skritt mot overbevisning… Jeg fortalte ham også hvor stolt jeg var av ham for hans ærlige søken.”4
Hva om jeg ikke føler meg verdig?
Hvis det er noe galt i ditt liv, kan du gjøre noe med det. Biskopen eller grenspresidenten vil hjelpe deg å vite hva du må gjøre for å bli ren gjennom Jesu Kristi forsoning. Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum har sagt: “Jeg oppfordrer deg til ikke å be for å få vite om du skal reise [på misjon]. Be heller Herren rettlede deg i hva som måtte være nødvendig for å bli en verdig, bemyndiget heltidsmisjonær.”5
Rebekka S. fra Russland forteller om sin erfaring: “Selv om jeg hadde omvendt meg, fikk skyldfølelse og smerte meg til å tro at jeg ikke kunne reise på misjon fordi mine feiltrinn var så store. Biskopen og stavspresidenten hjalp meg imidlertid å forstå forsoningens helbredende kraft i mitt liv. Jeg er så takknemlig for omvendelse. Å være verdig betyr alt på en misjon. Man kan ikke undervise ved Ånden hvis man ikke er verdig til det (se L&p 42:14). Man må føle fred for å kunne virke av hele sitt hjerte. Det utgjør hele forskjellen.”
Hvordan kan jeg forlate familie og venner?
Det er vanskelig å forlate sine nærmeste, spesielt når man vet at ting vil være annerledes når man kommer hjem – for venner, for familiemedlemmer og ikke minst for en selv. Du er kanskje bekymret for hvordan din familie vil klare seg økonomisk uten deg, eller hvordan de vil reagere på din misjon. Men Herren vil ta vare på dem du er glad i og velsigne dem for din tjeneste (se L&p 100:1). Selv om du vil savne dem, trenger Herren deg til å hjelpe andre familier å finne lykken i evangeliet. Tro at vår himmelske Fader ønsker det beste for deg og din familie, og husk at “Tro stoler på at Gud har store ting i vente for hver og en av oss.”6 Herren har fantastiske velsignelser i vente for deg og din familie når du finner tro til å gå videre.
Hva om jeg ikke tror at jeg kan betale for det?
Kostnadene for en misjon kan virke som et stort offer, men Herren vet hva han ønsker at du skal gjøre. President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, har sagt: “Jeg taler til den unge mannen som ikke har noen anelse om hvordan han kan finansiere en misjon. Jeg vet det heller ikke. Men dette vet jeg: Hvis du har tro og bestemmer deg for å dra, vil det være mulig.”7
Loran C. fra England hadde opplevd følgende: “Jeg hadde akkurat begynt på misjonærsøknaden da banken fortalte meg at jeg hadde stor kredittkortgjeld. Biskopen og jeg satte opp et budsjett for hvor mye jeg skulle betale ned på gjelden, sette av til misjonen, tiende og mine andre utgifter. Det krevde stort offer, og jeg trodde ikke jeg ville klare å nå målet. Jeg betalte imidlertid trofast tiende, og Herren grep inn. En gave fra en fremmed ga meg pengene jeg trengte til å betale ned gjelden og oppfylle mitt mål om å reise på misjon.”
Hva om jeg er sjenert for å snakke med andre?
Tanken på å bruke hele dagen hver eneste dag til å snakke med folk du ikke kjenner, kan være vanskelig. Sam L. fra California forteller: “For en som ikke engang liker å åpne døren, virket tanken på å skulle banke på døren til en vilt fremmed for å snakke om evangeliet, helt umulig.
På en ungdomskonferanse på stavsplan ble vi bedt om å gå ut sammen med misjonærene og forkynne evangeliet. Gå sammen med virkelige misjonærer? Til virkelige mennesker? Jeg var nervøs, men så husket jeg et skriftsted: ‘For jeg er Herren din Gud, som holder deg fast ved din høyre hånd, og som sier til deg: Frykt ikke! Jeg hjelper deg’ (Jesaja 41:13). Jeg ba om denne hjelpen, og selv om jeg fremdeles var mitt keitete jeg, følte jeg meg styrket av Den hellige ånd, og ga til og med bort to eksemplarer av Mormons bok.”
Hva om det roter til utdannelsen eller karrieren min?
Du tror kanskje at det å ta deg tid til en misjon når du forbereder deg til studier eller en karriere, setter din fremtid i fare, men det motsatte er tilfelle. Herren vil at du skal lykkes, og han vil hjelpe deg. Ingenting du forsaker, vil være verdt like mye som din misjonærtjeneste.
Mange unge mennesker har måttet ta lignende avgjørelser. William H. fra Australia forlot en lovende rugbykarriere, uten å vite om han ville få mulighet til å spille når han kom hjem (se “Pause for å reise på misjon,” Liahona, juni 2012, 50-52). Joseph B. fra Filippinene kom inn på kontoret til en sekretær ved universitetet, forberedt på å gi avkall på en enestående sjanse til utdannelse (se “Som brennoffer,” Liahona, sep. 2007, 40-42). Uansett om det du håper på etter misjonen, skjer eller ikke, vil ingen mulighet være mer verdt enn din tjeneste som misjonær.
Ingenting å angre på
Vår himmelske Fader ønsker at vi skal være lykkelige, og han vil ikke be oss gjøre noe som ikke vil velsigne og hjelpe oss. Hvis du trofast gjør det Herren ber deg om, selv om det er vanskelig, vil du oppdage at velsignelsene som følger, er langt bedre enn noe av det verden har å tilby. Du vil aldri angre på at du reiste på misjon.