Mine eksploderende ferskener
Mary Biesinger, Utah, USA
Jeg løp ut på kjøkkenet og så knust glass og klissete ferskener spredt ut over hver eneste overflate i rommet.
Illustrasjoner: Bradley H. Clark
Jeg trodde jeg var en fullkommen mor… helt til jeg fikk barn.
For meg har det å være mor vært som smelterens ild. Mine svakheter synes å komme frem når jeg blir stresset, har sovet dårlig eller er bekymret eller opprørt. Naturligvis oppveier foreldreansvarets velsignelser disse øyeblikkene, men jeg har oppdaget at jeg har temperament. Det er ydmykende å innrømme det, men jeg pleide å kjefte eller kaste ting for å få barnas oppmerksomhet.
Gang på gang bestemte jeg meg for ikke å miste besinnelsen, men jeg gjorde det likevel når jeg var stresset. Min himmelske Fader visste at jeg trengte noe dramatisk for å kunne forandre meg.
En kveld etter en lang dag med hermetisering av ferskener, satte jeg på den siste ladningen og bestemte meg for å ta en kort lur. Jeg var sikker på at jeg ville våkne i tide til å fjerne flaskene fra dampkokeren.
Men det gjorde jeg ikke.
Min mann Quinn og jeg ble skremt våkne av lyden av eksploderende glass. Jeg løp ut på kjøkkenet og så knust glass og klissete ferskener spredt ut over hver eneste overflate i rommet. Vannet i dampkokeren hadde tydeligvis fordampet, varme og trykk hadde bygget seg opp, toppen på dampkokeren hadde blitt blåst av, og seks av syv ferskenglass hadde eksplodert.
“Jeg tror jeg rydder opp i dette i morgen tidlig,” sa jeg.
Dårlig idé.
Neste morgen hadde varm ferskenmasse herdet seg i glassfylte hauger over hele kjøkkenet og spisestuen. De klebrige bitene av fersken og glass hadde til og med funnet veien bak hvitevarer og inn i alle kriker og kroker, også bak kjøleskapet.
Rengjøringen tok flere timer. Jeg måtte bløte de glassfylte haugene med vått tørkepapir og så prøve å tørke dem bort uten å skjære meg.
Mens jeg rengjorde, hvisket en kjent røst til meg: “Maria, når temperamentet ditt eksploderer, slik disse glassene gjorde, er det ikke lett å rette opp i ting. Du kan se hvor og hvordan sinnet ditt skader dine barn og andre. I likhet med dette rotet, vil det vonde stivne raskt, og det er smertefullt.”
Plutselig fikk oppryddingen ny mening. Lærdommen var sterk. I likhet med mitt sinne, var det ingen rask opprydding. Flere uker senere fant jeg fortsatt små klumper med ferskenstein med integrert glass.
Jeg ber om at min tålmodighet en dag blir til en like stor styrke som den var en svakhet. I mellomtiden er jeg takknemlig for at Herrens forsoning hjelper meg å kontrollere temperamentet mitt bedre, slik at jeg kan spare mine nærmeste for mer rot forårsaket av mitt eksploderende sinne.