Derfor kuet de sin frykt
Av eldste David A. Bednar
i De tolv apostlers quorum
Til forskjell fra den jordiske frykt som skaper uro og angst, er gudsfrykt en kilde til fred, visshet og frimodighet.
Jeg husker klart noe jeg opplevde som liten gutt. En dag mens jeg lekte med vennene mine, knuste jeg ved et uhell et vindu i en butikk i nærheten av hjemmet vårt. Da glasset knuste og alarmen ljomet, fylte en lammende frykt mitt hjerte og sinn. Jeg innså straks at jeg var dømt til å tilbringe resten av livet i fengsel. Mor og far fikk til slutt lokket meg ut fra et gjemmested under sengen min, og hjalp meg å gjøre det godt igjen overfor butikkeieren. Heldigvis ble fengselsdommen min omgjort.
Frykten jeg følte den dagen var overveldende og virkelig. Dere har utvilsomt opplevd mye sterkere redsel etter å ha avdekket et personlig helseproblem, oppdaget et familiemedlem i vanskeligheter eller fare, eller iakttatt urovekkende hendelser i verden. I slike tilfeller oppstår en nagende frykt på grunn av overhengende fare, usikkerhet eller smerte, og på grunn av opplevelser som er uventede, noen ganger plutselige, og som trolig vil få et negativt utfall.
I vår hverdag kan uendelige rapporter om kriminell vold, hungersnød, kriger, fordervelse, terrorisme, synkende verdinormer, sykdom og ødeleggende naturkrefter skape frykt og engstelse. Vi lever helt klart i den tid som ble forutsagt av Herren: “Og på den dag [skal] hele jorden… være i opprør, og menneskenes hjerter skal svikte dem” (L&p 45:26).
Min hensikt er å beskrive hvordan frykt kan fordrives ved hjelp av korrekt kunnskap om og tro på vår Herre Jesus Kristus. Jeg ber oppriktig om at Den hellige ånd må velsigne hver enkelt av oss når vi sammen overveier dette viktige emnet.
Jordisk frykt
Da de hørte Guds røst etter å ha spist av den forbudte frukt, gjemte Adam og Eva seg i Edens have. Gud kalte på Adam og spurte: “Hvor er du? [Adam] svarte: Jeg hørte deg… og da ble jeg redd” (1 Mosebok 3:9-10). Det er påfallende at en av de første virkningene av fallet var at Adam og Eva opplevde frykt. Denne sterke følelsen er et viktig element i vår jordiske tilværelse.
Et eksempel fra Mormons bok belyser kraften i Herrens kunnskap (se 2 Peter 1:2-8; Alma 23:5-6) til å fordrive frykt og gi oss fred selv i møte med stor motgang.
I Helams land ble Almas folk skremt av en fremrykkende lamanittisk hærstyrke.
“Men Alma gikk frem og sto blant dem og formante dem til ikke å være redde, men… huske Herren sin Gud, og han ville befri dem.
Derfor kuet de sin frykt” (Mosiah 23:27-28).
Legg merke til at det ikke var Alma som kuet folkets frykt. I stedet rådet Alma de troende til å minnes Herren og den befrielse bare han kunne skjenke (se 2 Nephi 2:8). Kunnskap om Frelserens beskyttende omsorg gjorde folket i stand til å kue sin egen frykt.
Korrekt kunnskap om og tro på Herren gjør oss i stand til å kue vår frykt fordi Jesus Kristus er den eneste kilden til varig fred. Han erklærte: “Lær av meg, og lytt til mine ord, gå frem i min Ånds saktmodighet, og du skal ha fred i meg” (L&p 19:23).
Mesteren forklarte også: “Den som gjør rettferdige gjerninger, skal få sin lønn, ja, fred i denne verden og evig liv i den kommende verden” (L&p 59:23).
Tillit til Kristus og at man tydelig setter sin lit hans fortjeneste, barmhjertighet og nåde, fører til håp gjennom hans forsoning, oppstandelse og evig liv (se Moroni 7:41). Den slags tro og håp innbyr til vårt liv den gode fred i samvittigheten som vi alle lengter etter. Forsoningens kraft gjør omvendelse mulig og demper den fortvilelse som synd forårsaker. Den gjør oss også i stand til å se, gjøre og bli gode på måter som vi aldri kunne gjenkjenne eller oppnå med våre begrensede jordiske evner. En av de store velsignelsene ved hengivent disippelskap er i sannhet “Guds fred, som overgår all forstand” (Filipperne 4:7).
Den fred som Kristus gir, lar oss se jordelivet gjennom evighetens dyrebare perspektiv og gir oss en åndelig forankring (se Kolosserne 1:23) som hjelper oss å holde et jevnt fokus på vårt himmelske bestemmelsessted. Følgelig kan vi bli velsignet med å kue vår frykt fordi hans lære gir mening og veiledning i alle aspekter av vårt liv. Hans ordinanser og pakter styrker og trøster i både gode og dårlige tider. Og hans prestedømsmyndighet gir forsikring om at det som betyr mest, kan bestå både i tid og i evighet.
Men kan vi kue den frykt som så lett og så ofte får makt over oss i dagens samfunn? Svaret på dette spørsmålet er et klart ja. Tre grunnleggende prinsipper står sentralt i å motta denne velsignelsen i vårt liv: (1) Se hen til Kristus, (2) bygge på Kristi grunnvoll, og (3) streve fremover med tro på Kristus.
Se hen til Kristus
Rådet Alma ga sin sønn Helaman, gjelder like mye hver enkelt av oss i dag: “Ja, se hen til Gud og lev” (Alma 37:47). Vi skulle se hen til og ha blikket godt festet på Frelseren til alle tider og på alle steder.
Husk da Herrens apostler satt i en båt og ble kastet om på sjøen. Jesus kom til dem, gående på vannet, men de gjenkjente ham ikke og skrek av frykt.
“Jesus talte… til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke!
Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet!
Han sa: Kom” (Matteus 14:27-29).
Peter gikk da på vannet mot Jesus.
“Men da han så det veldige uværet, ble han redd,” begynte å synke og ropte: “Herre, frels meg!
Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?” (Matteus 14:30-31).
Jeg ser for meg at Peter glødende og umiddelbart tok imot Frelserens innbydelse. Med blikket festet på Jesus gikk han ut av båten og gikk på vannet på mirakuløst vis. Først da blikket hans ble avledet av vinden og bølgene, ble han redd og begynte å synke.
Vi kan bli velsignet med å overvinne vår frykt og styrke vår tro hvis vi følger Herrens instruksjoner: “Se hen til meg i enhver tanke, tvil ikke, frykt ikke” (L&p 6:36).
Bygg på Kristi grunnvoll
Helaman formante sine sønner Nephi og Lehi: “Husk at det er på vår Forløsers klippe som er Kristus, Guds Sønn, at dere må bygge deres grunnvoll, så djevelen, når han sender ut sine mektige vinder, ja, sine piler i hvirvelvinden, ja, når all hans hagl og hans mektige storm slår mot dere, skal det ikke ha noen makt over dere til å trekke dere ned i elendighetens og den evige pines avgrunn fordi klippen dere er bygget på, er en sikker grunnvoll, og hvis menneskene bygger på denne grunnvoll, kan de ikke falle” (Helaman 5:12).
Ordinanser og pakter er byggestenene vi bruker til å bygge vårt liv på Kristi og hans forsonings grunnvoll. Vi blir trygt knyttet til Frelseren når vi verdig mottar ordinanser og inngår pakter, trofast minnes og overholder disse hellige forpliktelsene og gjør vårt beste for å leve i henhold til de forpliktelser vi har påtatt oss. Dette båndet er kilden til åndelig styrke og stabilitet i alle perioder av vårt liv.
Vi kan bli velsignet med å kue vår frykt hvis vi forankrer våre ønsker og våre gjerninger i Frelserens sikre grunnvoll ved hjelp av våre ordinanser og pakter.
Streve fremover med tro på Kristus
Nephi erklærte: “Derfor må dere streve fremover med standhaftighet i Kristus og ha et fullkomment, klart håp og kjærlighet til Gud og alle mennesker. Hvis dere derfor strever fremover, nyter Kristi ord og holder ut til enden, se, så sier Faderen: Dere skal få evig liv” (2 Nephi 31:20).
Den disiplinerte utholdenhet som beskrives i dette verset, er et resultat av åndelig forståelse og perspektiv, standhaftighet, tålmodighet og Guds nåde. Ved å utøve tro på Jesu Kristi hellige navn, saktmodig underkaste oss hans vilje og tidsplan for vårt liv, og ydmykt anerkjenne hans hånd i alle ting, mottar vi Guds rikes fredelige ting som gir glede og evig liv (se L&p 42:61). Selv når vi møter vanskeligheter og en usikker fremtid, kan vi med glede holde ut og leve “et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet” (1 Timoteus 2:2).
Vi kan bli velsignet med å kue vår frykt når vi mottar den styrke som kommer av å lære og etterleve evangeliets prinsipper, og besluttsomt strever fremover på paktens vei.
Herrens frykt
En frykt som er annerledes, men beslektet med den frykt vi ofte opplever, er det Skriftene beskriver som “ærefrykt” (Hebreerne 12:28) eller “å frykte Herren” (Job 28:28; Ordspråkene 16:6; Jesaja 11:2-3). Til forskjell fra den jordiske frykt som skaper uro og angst, er gudsfrykt en kilde til fred, visshet og frimodighet.
Men hvordan kan noe som er forbundet med frykt, være oppbyggende eller åndelig nyttig?
Den rettferdige frykt jeg forsøker å beskrive, omfatter en dyp ærbødighet, respekt og ærefrykt for vår Herre Jesus Kristus (se Salmene 33:8; 96:4), lydighet mot hans bud (se 5 Mosebok 5:29; 8:6; 10:12; 13:4; Salmene 112:1) og forventning om den endelige dom og rettferdighet ved hans hånd. Følgelig kommer gudsfrykt av en riktig forståelse av vår Herre Jesu Kristi guddommelige natur og misjon, villighet til å underkaste oss hans vilje og kunnskap om at enhver mann og kvinne vil være ansvarlig for sine egne synder på dommens dag (se L&p 101:78; 2. trosartikkel).
Slik Skriftene bekrefter, er gudsfrykt “begynnelsen til kunnskap” (Ordspråkene 1:7), “tukt til visdom” (Ordspråkene 15:33), “et sterkt vern” (Ordspråkene 14:26) og “livets kilde” (Ordspråkene 14:27).
Vær oppmerksom på at gudsfrykt er uløselig knyttet til en forståelse av den endelige dom og vårt personlige ansvar for våre ønsker, tanker, ord og handlinger (se Mosiah 4:30). Gudsfrykt er ikke en motvillig engstelse for å komme inn i hans nærhet for å bli dømt. Jeg tror ikke vi vil være redde for ham i det hele tatt. Det er snarere utsiktene for at vi i hans nærvær skal se ting om oss selv som de virkelig, er og ha “en fullkommen kunnskap” (2 Nephi 9:14; se også Alma 11:43) om alle våre bortforklaringer, påskudd og selvbedrag. Til slutt vil vi stå uten unnskyldning.
Enhver som har levd eller vil leve på jorden, “skal føres frem for Guds domstol for å bli dømt av ham ifølge sine gjerninger, enten de er gode eller onde” (Mosiah 16:10). Hvis vi har ønsket rettferdighet og våre gjerninger har vært gode, vil dommens skranke være behagelig (se Jakobs bok 6:13; Enos 1:27; Moroni 10:34). Og på den siste dag vil vi “bli belønnet med rettferdighet” (Alma 41: 6).
Hvis våre ønsker derimot har vært onde og våre gjerninger ugudelige, vil vi ha grunn til å frykte dommens skranke. “[Vi vil] ikke våge å se opp til vår Gud, og vi ville være umåtelig glade om vi kunne befale klippene og fjellene å falle over oss for å skjule oss for hans nærhet” (Alma 12:14). Og på den siste dag vil vi få vår “belønning i form av ondt” (Alma 41: 5).
Slik det sammenfattes i Forkynneren:
“Frykt Gud og hold hans bud! Dette er noe som gjelder alle mennesker.
For hver gjerning vil Gud føre frem for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt” (Forkynneren 12:13-14).
Mine kjære brødre og søstre, gudsfrykt fordriver jordisk frykt. Den kuer til og med den plagsomme tanken at vi aldri kan bli gode nok åndelig og aldri vil leve opp til Herrens krav og forventninger. Det er riktig at vi ikke kan bli gode nok eller holde mål ved kun å satse på våre egne evner og prestasjoner. Våre gjerninger og ønsker alene hverken vil eller kan frelse oss. “Etter at vi har gjort alt vi kan” (2 Nephi 25: 23) blir vi bare frelst ved Guds barmhjertighet og nåde som er tilgjengelig gjennom Frelserens altomfattende og evige sonoffer (se Alma 34:10, 14). “Vi tror [uten tvil] at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser” (3. trosartikkel).
Gudsfrykt er å elske og stole på ham. Når vi frykter Gud mer fullstendig, elsker vi ham mer fullkomment. Og “den fullkomne kjærlighet driver frykten ut” (Moroni 8:16). Jeg lover at gudsfryktens strålende lys vil jage bort den jordiske fryktens mørke skygger (se L&p 50:25) hvis vi ser hen til Frelseren, bygger på ham som vår grunnvoll og strever fremover på hans pakters vei med innviet plikttroskap.
Vitnesbyrd og løfte
Jeg elsker og hedrer Herren. Hans kraft og fred er reell. Han er vår Forløser, og jeg vitner om at han lever. På grunn av ham behøver vi ikke forferdes eller frykte (se Johannes 14:27), og vi vil bli velsignet så vi kan kue vår frykt. Dette vitner jeg om i vår Herre Jesu Kristi hellige navn. Amen.