2015
Hva slags lærere burde vi være?

Hva slags lærere burde vi være?

Hvis vi virkelig ønsker å bli Frelseren lik, må vi lære å undervise slik han underviste.

Sunday School General Presidency. 2014

Tad R. Callister, president (i midten); John S. Tanner, førsterådgiver (t.v.); og Devin G. Durrant, annenrådgiver (t.h.)

Den oppstandne Herre var nesten ferdig med sitt arbeid i Amerika. Ikke lenge før hadde han steget ned fra himmelen med lys for å fordrive mørket som hadde omsluttet nephittene og lamanittenes land etter hans død. Han hadde undervist og vitnet og bedt. Han hadde velsignet, besvart spørsmål og opprettet sin kirke. Nå, da han forberedte seg til å forlate sine disipler, ga han dem en befaling som må ha gitt dem frimodighet:

“Dere vet hva dere må gjøre i min kirke, for de gjerninger som dere har sett meg gjøre, de skal dere også gjøre…

Derfor, hva slags menn burde dere være? Sannelig sier jeg dere, likesom jeg er” (3 Nephi 27:21, 27).

Jesus oppfordret oss til å bli ham lik, og en av hans gode egenskaper er hans evne til å undervise. Han er Mesterlæreren. For å bli ham lik må vi bli mer kjærlige og livsendrende lærere, ikke bare i Kirken, men også i våre hjem. For å bli ham lik, skulle vi ha et brennende ønske om å undervise slik han underviste.

Spørsmål og oppfordringer

Three Nephites

De tre nephitter, av Gary L. Kapp

Jesus underviste ofte ved spørsmål og oppfordringer. Overvei et eksempel fra tiden han tilbragte sammen med sine disipler på det amerikanske kontinent. En gang mens de ba, viste Frelseren seg for dem og stilte et oppfordrende innledende spørsmål: “Hva vil dere jeg skal gi dere?” (3 Nephi 27:2). Hvordan ville du svare hvis Frelseren stilte deg dette spørsmålet?

Disiplene svarte: “Herre, vi vil at du skal fortelle oss hva vi skal kalle denne kirken, for det er ordstrid blant folket om denne saken” (3 Nephi 27:3).

Kristus besvarte spørsmålet med et spørsmål: “Har de ikke lest Skriftene som sier at dere må påta dere Kristi navn, som er mitt navn?” (3 Nephi 27:5). Dette spørsmålet minnet elevene hans på at de burde legge litt anstrengelse i å finne svar på sine egne spørsmål, og at svarene på mange spørsmål kan finnes i Skriftene.

Han avsluttet med å minne disiplene på betydningen av navnet hans. Hans ord oppfordret dem til å handle og lovet dem en velsignelse: “Og hver den som påtar seg mitt navn og holder ut til enden, skal bli frelst på den siste dag” (3 Nephi 27:6).

Et mønster for undervisning

I disse få korte versene ga Jesus Kristus oss et mønster for guddommelig undervisning. Han begynte med et tankevekkende spørsmål for å oppfatte elevenes behov. Så ventet han og lyttet til deres svar.

Når elevene svarte, hjalp han dem å finne det de lette etter ved å lede dem til Skriftene.

Til slutt ga han to oppfordringer og lovet en fantastisk velsignelse til dem som er villige til å følge oppfordringene. Kristi undervisningsmetode i dette tilfellet kan oppsummeres med disse fem prinsippene:

1. Still effektive spørsmål.

Frelseren spurte: “Hva vil dere jeg skal gi dere?” Dette spørsmålet innbyr til en rekke forskjellige svar. Når vi stiller slike spørsmål, hjelper vi elevene å sette ord på det de ønsker å lære, og vi hjelper dem å fokusere på det som betyr aller mest. Vi engasjerer dem i aktiv læring.

2. Lytt til elevene.

Jesus Kristus lyttet da de sa: “Herre, vi vil at du skal fortelle oss hva vi skal kalle denne kirken.” Ved å lytte oppmerksomt er vi bedre forberedt til å fokusere på elevenes behov.

3. Bruk Skriftene.

Kristus påminnet disiplene: “Har de ikke lest Skriftene som sier at dere må påta dere Kristi navn, som er mitt navn?” Både læreren og eleven skulle tilbringe tid med Skriftene som forberedelse til leksjoner. Skriftstudium er en viktig del av den åndelige forberedelsen for både lærere og elever.

4. Oppfordre elevene til å handle.

Herren ba disiplene om å (1) påta seg hans navn og (2) holde ut til enden. I Forkynn mitt evangelium står det: “Du skulle sjelden eller aldri snakke med mennesker eller undervise dem uten å gi dem en invitasjon til å gjøre noe som vil styrke deres tro på Kristus.”1 Det er et godt råd ikke bare for misjonærer, men for alle lærere i evangeliet.

5. Minn elevene på de lovede velsignelsene ved å være lydig.

Til slutt lovet Jesus Kristus elevene at de som handler ifølge hans oppfordringer, “skal bli frelst på den siste dag.” Kristus lover oss ofte sine mest utsøkte velsignelser for vår lydighet (se L&p 14:7). Vi kan gjøre det samme som lærere i hans evangelium.

Eksemplet over illustrerer flere viktige undervisningsmetoder som brukes av Frelseren. I tillegg underviste han noen ganger ved hjelp av lignelser eller analogier. Av og til utfordret og refset han også sine motstandere. Men han underviste alltid med kjærlighet, selv for de som ble irettesatt (se Johannes åpenbaring 3:19).

Vær glad i elevene

Lovest thou Me more than these?

Elsker du meg mer enn disse? av David Lindsley

Vi må også alltid undervise med kjærlighet hvis vi ønsker å undervise på Frelserens måte. Kjærlighet åpner både lærerens og elevens hjerte, så “begge blir oppbygget og fryder seg sammen” (L&p 50:22).

Et levende eksempel på Frelserens kjærlighet til sine elever finnes i 3 Nephi, hvor han ber for, gråter sammen med og velsigner folket. Da han ba til sin Fader for dem, følte nephittene hans kjærlighet: “Ingen kan forestille seg hvilken glede som fylte våre sjeler da vi hørte Kristus be til Faderen for oss” (3 Nephi 17:17).

Han gråt av glede for dem og velsignet dem for deres tro, så stor var hans kjærlighet:

“Velsignet er dere på grunn av deres tro. Og se, min glede er fullkommen.

Og da han hadde sagt disse ord, gråt han” (3 Nephi 17:20-21).

Stor kjærlighet åpner for stor lærdom. Skriftene forteller oss at “lyset fra hans ansikt skinte på dem”, og “deres hjerter var åpne, og de forsto med sine hjerter” (3 Nephi 19:25, 33).

Oppfordre elevene til å bære vitnesbyrd

Frelseren ga også sine elever anledning til å bære vitnesbyrd. For eksempel: “Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han sine disipler: Hvem sier folk at Menneskesønnen er?

De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremia eller en av profetene.

Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er?

Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn” (Matteus 16:13-16).

Etter at Peter hadde båret sitt vitnesbyrd, uttalte Kristus vidunderlige velsignelser over ham:

“Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbaret dette for deg, men min Far i himmelen.

Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen” (Matteus 16:17-19).

For å bli mesterlærere vil vi også ofte stille spørsmål som tilskynder elevene til å bære sitt vitnesbyrd, både verbalt og i sitt hjerte. Vi vil oppfordre våre elever til å søke personlige opplevelser som styrker vitnesbyrdet i deres daglige liv. Hvis da stemningen i klasserommet eller i hjemmet innbyr Ånden, vil våre elever føle seg komfortable med å dele åndelige erfaringer og vitnesbyrd med hverandre.

Etterlev det du underviser

Jesus Kristus oppfordret andre til å gjøre det han gjorde (se 3 Nephi 27:21) – til å følge ham (se Matteus 4:19). Han etterlevde det han underviste, og derved underviste han ved eksempel.

Han underviste om tjeneste ved å utføre tjeneste. For en lærdom det må ha vært for hans disipler da han vasket føttene deres! “Når da jeg, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter.

For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere” (Johannes 13:14-15).

Han underviste om kjærlighet ved å elske. “Et nytt bud gir jeg dere. Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre” (Johannes 13:34).

Han underviste om bønn ved å be. Etter å ha holdt bønner så inderlige og så opphøyet at de ikke kan nedtegnes, sa han: “Og slik som jeg har bedt blant dere, skal dere også be i min kirke… Se, jeg er lyset, jeg har vist dere et eksempel” (3 Nephi 18:16).

Jesus Kristus har sørget for et mønster for alle lærere i evangeliet som ønsker å undervise på hans måte. Selv om vi ikke er fullkomne slik han var, kan vi gjøre vårt beste for å etterleve det vi underviser. Ifølge ordene i en barnesang, skulle lærere være i stand til å si: “Gjør slik som jeg gjør, gjør som, gjør som jeg!”2

Undervis på Frelserens måte

Alle lærere i evangeliet oppfordres til å anvende følgende seks grunnprinsipper, som gjenspeiler måten Frelseren underviste på:

1. Vær glad i dem du underviser.

  • Søk etter den ene.

  • Fokuser på elevenes behov.

2. Forbered deg åndelig.

  • Etterlev det du underviser.

  • Vær kjent med tilgjengelige ressurser.

3. Undervise ved Ånden.

  • Hjelp elevene å gjenkjenne Ånden.

  • Vær en lærevillig lærer.

  • Skap et læringsmiljø.

4. Oppdag evangeliet sammen.

  • Sett høye forventninger.

  • Oppfordre elevene til å bære vitnesbyrd.

  • Still effektive spørsmål.

  • Lytt til elevene.

5. Undervise i læren.

  • Bruk Skriftene.

  • Bruk historier og eksempler.

  • Lov velsignelser, og bær vitnesbyrd.

6. Oppfordre elevene til å handle.

  • Hjelp elevene å øve.

  • Følg opp oppfordringer.

Når vi anvender disse prinsippene, vil vi bli bedre lærere, bedre elever, bedre foreldre og bedre disipler av Jesus Kristus. For han har befalt oss å “lære hverandre” “med all flid” på en måte som gjør at alle kan bli “oppbygget av alle” (L&p 88:77, 78, 122). Måtte våre elever se i oss noe av Mesterlæreren og komme fra opplevelsen ikke bare informert, men forvandlet.