Vårt hjem, vår familie
Veien til en evig familie
Artikkelforfatterne er fra Alaska i USA, og er på misjon på Tonga.
Da de ble omvendt til evangeliet, var familien ‘Akau‘ola fast bestemt på å komme til templet.
Illustrasjon: James L. Johnson; foto gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatterne
En søndag morgen, etter å ha drukket alkohol og kava sammen med venner gjennom det meste av natten, var Siope ‘Akau‘ola fra Tonga på vei hjem da han så en familie som var kledd i sine beste søndagsklær. De lo og snakket mens de gikk sammen. Siope lurte på hva som gjorde dem så lykkelige, så han fulgte etter dem for å se hvor de skulle.
Siope så familien gå inn i en siste-dagers-hellig kirkebygning. Han kikket gjennom vinduet mens andre kom. Lykken strålte fra ansiktene deres mens familier satt sammen og sang religiøse sanger.
Siope tenkte på sin hustru Liu. Kjærligheten de hadde følt da de giftet seg, var i ferd med å falme. Siope ønsket å få denne kjærligheten tilbake. Han skyndte seg hjem og fortalte sin hustru at han hadde funnet en måte å hjelpe familien å få det bedre på: De trengte å bli medlem av Kirken.
Den dagen gikk Siope hjem til biskopen. Biskopen gjenkjente Siope, etter å ha sett ham full i gatene. Mens de snakket sammen, kunne Siope se tvil i biskopens ansikt, men han var fast i sin beslutning. Han fortalte frimodig biskopen at han ønsket å bli døpt. Biskopen tenkte seg om et øyeblikk, inviterte Siope inn og begynte å undervise ham i Jesu Kristi evangelium.
Liu nølte først, men så at mannen hennes gradvis forandret seg til det bedre. Siope begynte å tilbringe mer tid sammen barna, og han viste mer kjærlighet til sin hustru og sin familie ved sine handlinger. Dermed begynte Liu også å motta misjonærleksjonene, og snart ble de begge døpt.
Da det nærmet seg ettårsdagen siden dåpen, overveide familien ‘Akau‘ola templets fantastiske velsignelser. Siope sa: “Hvis templets velsignelser er så mye større enn de vi har mottatt ved å bli døpt, tenk hvor vidunderlige templets velsignelser må være.” Til tross for deres ønske om å bli beseglet, gjennomgikk templet på Tonga renovering, så de ville måtte vente i over et år eller foreta den kostbare reisen til New Zealand eller Fiji for å komme til templet.
Familien tenkte og ba mye om hva de skulle gjøre. Til slutt bestemte de seg å ta opp et lite lån. Mens de ventet på godkjennelse, ble banken som behandlet lånesøknaden, ødelagt i brann. Alle lån ville bli forsinket til året etter.
Siope og Liu ble motløse. De satt sammen i den lille stuen sin og ba om et mirakel. Mens de ba og snakket sammen, kom svaret: “Jeg så for meg at familiens bil smilte til oss, og visste at dette var svaret på våre bønner,” sa Siope. De klarte å selge bilen dagen etter, og kjøpte flybilletter til Fiji for familien deres på fem.
De kom svært sent til Nadi på Fiji, med tre slitne barn og en lang kjøretur til templet i Suva foran seg. Liu sa: “Jeg har lært at jo mer vi prøver å komme nærmere Herrens hus, desto mer prøver Satan å få oss til å gi opp før vi mottar velsignelsen.”
Mens de satt på flyplassen og prøvde å finne ut hva de skulle gjøre, hjalp en kvinne dem å ordne med innkvartering og skyss til Suva dagen etter for en brøkdel av hva det vanligvis ville koste. De følte at Gud hadde sendt en engel for å hjelpe dem.
De kom frem til templet dagen etter. “Da vi kom inn i templet, følte jeg fred og ro i hjertet,” sa Liu. “Jeg har aldri sett noe så rent og hvitt som i templet. Tanken slo meg: Når templet er et hus som er bygget av mennesker, og det er så vakkert, hvor herlig må ikke da det hjemmet være som vår himmelske Fader har lovet oss!”
Deres opplevelser i templet forandret familiens liv. Liu sa: “Hele tiden vi var på Fiji, opplevde jeg vår himmelske Faders kjærlighet til oss. Når vi velger å følge ham, tar han virkelig godt vare på oss.”
Fantastiske velsignelser fortsatte å komme til familien ‘Akau‘ola etter at de kom hjem. Både Siope og Liu fikk stipend til å studere på universitetet, tok lærerutdannelse og ble ansatt på Liahona High School.
Mens de underviste, ble de oppmerksomme på barn som trengte et sted å bo. Noen ganger kom de en og en, men oftere to og tre om gangen, og banket på Siope og Lius dør. Og Siope og Liu tok imot dem. Deres lille hjem rommer nå 20 personer. De har fem andre “adopterte” barn som siden har reist bort for å studere eller utføre en misjon.
Siope og Liu vet at disse barna vil vokse og blomstre når de får kjærlighet og orden i livet. De som ikke var medlem av Kirken, har tatt imot evangeliet og har nå et voksende ønske om å reise på misjon. Siope og Liu regner alle barna de har omsorg for, som sine barn, og alle barna kaller Liu og Siope mamma og pappa. Familien ‘Akau‘ola vet at de har blitt rikelig velsignet, og deler med glede disse velsignelsene med andre.