Vi taler om Kristus
Jadekålen
Artikkelforfatteren bor i Utah, USA.
På en forberedelsesdag under min misjon i Taiwan brukte min ledsager og jeg litt tid på Det nasjonale palassmuseum i Taipei. Hovedattraksjonen er et kunstverk kalt Jadekålen. Det var svært mange som beundret det, men alt jeg så, var kål skåret ut av jade. Det var utvilsomt vakkert, men det må ha vært noe jeg ikke skjønte.
Da vi var ferdige på museet, spurte jeg ledsageren min: “Hva syntes du om Jadekålen?”
“Jeg elsker det kunstverket!”
“Hvorfor?” spurte jeg. “Det er bare en kål.”
“Tuller du? Jadekålen er en metafor for livet mitt!” utbrøt hun.
“Kålen?”
“Ja! Kjenner du ikke historien?”
“Tydeligvis ikke.”
Hun fortalte meg historien. Og hun hadde rett. Det ble metaforen for misjonen min og livet mitt.
For at en jadeutskjæring skal ha stor verdi, må jaden være ensfarget. Utskjæringer laget av perfekt jade, selges for høye priser fordi det er nesten umulig å finne perfekt jade. Jadekålen er grønn i den ene enden og hvit i den andre, og den har sprekker og krusninger. Ingen dyktig billedhugger kaster bort tiden på et slikt stykke jade, før en som kineserne kaller mesterbilledhugger, kommer.
Hvis denne jaden kunne snakke, kan jeg tenke meg samtalen det ville hatt med denne nye billedhuggeren. Jeg kan tenke meg at billedhuggeren tar opp dette jadestykket.
“Hva ønsker du?” spør jaden.
“Jeg leter etter jade å hugge i,” sier billedhuggeren.
“Da bør du finne deg et annet stykke. Jeg er verdiløs. Jeg har to forskjellige farger så sammenvevd at du aldri vil klare å skille dem. Jeg har sprekker og krusninger. Jeg vil aldri bli verdt noe. Ikke kast bort tiden.”
“Å, din dumme lille jade. Stol på meg. Jeg er en mesterbilledhugger. Jeg skal lage et mesterverk av deg.”
Det som gjør Jadekålen så fantastisk, er at denne anonyme mesterbilledhuggeren brukte jadens svakheter – de to fargene, sprekkene og krusningene – til å gjøre kålen desto mer livaktig. Den ugjennomsiktige hvite delen ble kålens stilk, og sprekkene og krusningene gjør bladene mer levende. Hvis det ikke var for denne jadens “svakheter”, kunne den ikke ha sett så ekte ut.
På grunn av dette kunstverkets skjønnhet, ble det en gave til en av de kongelige i Kina, og prydet hallene i vakre asiatiske palasser før det endte opp på museet i Taiwan.
Det minner meg om Ether 12:27: “Hvis menneskene kommer til meg, vil jeg vise dem deres svakhet… Min nåde er tilstrekkelig for alle mennesker som ydmyker seg for meg, for hvis de ydmyker seg for meg og har tro på meg, da vil jeg la det svake bli til styrke for dem.”
Etter at jeg hadde sett Jadekålen, begynte jeg å se dette skriftstedet i nytt lys. Vi er alle som dette jadestykket, bortsett fra at vi fortsatt er i ferd med å bli utskåret. Vi må stole på mesterbilledhuggeren, Jesus Kristus, som vil ta våre svakheter og gjøre dem til styrke. Med vårt ufullkomne syn fokuserer vi noen ganger på vår ufullkommenhet, for så å fortvile fordi vi tror vi aldri vil bli gode nok. Men vår Frelser Jesus Kristus ser oss slik vi kan bli. Når vi lar hans forsoning virke i vårt liv, vil han forme oss til mesterverk som en dag vil bo hos kongenes Konge.