Bananbrød-misjonærer
For disse unge mennene har det å dele ut en brødskive velsignet utallige liv, inkludert deres eget.
Foto av menigheten gjengitt med tillatelse fra Nolfo Zambrano
Hvordan ville du reagere hvis noen tilbød deg en skive deilig bananbrød? For de unge mennene i en menighet i Ecuador er det én måte å innlede samtaler om evangeliet på.
Annenhver måned har de en misjonærdag med åpent hus i et nytt område av menigheten. De deler seg inn i flere grupper, hver bestående av en ung mann, en heltidsmisjonær eller nylig hjemvendt misjonær, og en eldste eller høyprest. Noen av gruppene arbeider i et telt, noen går for å ta kontakt med folk i parken og noen går fra dør til dør.
Når de møter noen, tilbyr de vedkommende en skive bananbrød. Hvis vedkommende tar imot, får han eller hun høre at selv om brødet er deilig og bra for kroppen, har misjonærene et budskap som vil gi næring til vedkommendes sjel. De unge mennene og deres ledsagere inviterer så vedkommende til å møte misjonærene. På denne måten har de klart å skaffe 40 til 50 henvisninger for misjonærene i løpet av et par timer.
De unge mennene er også flinke til å innlemme medlemmene av sitt eget quorum i fellesskapet. På lørdager møtes de til en Unge menns-aktivitet og arbeider med Plikt overfor Gud. Så besøker de mindre aktive medlemmer av quorumet. De oppfordrer dem til å gå i kirken, og inviterer dem så til å komme tilbake for å delta i sport eller andre aktiviteter.
På denne måten og mange andre forbereder disse unge mennene seg på å være misjonærer hele livet. To av dem (til høyre) forteller at de føler seg styrket og inspirert av sine erfaringer.
Endret av evangeliet
Jeg har vært medlem av Kirken i fem år. Mor og far er ikke medlemmer, men min onkel Jorge er Unge menns president, og han har vært til stor støtte. Jeg er også takknemlig til biskopen for hans konstante støtte og oppmuntring.
Jeg bestemte meg for å komme nærmere Kirken etter en av misjonærdagene de hadde i menigheten. Det var en av mine første erfaringer som motiverte meg til å slutte meg til Kirken. Som diakon, lærer og nå prest, har mine ledere alltid støttet og oppmuntret meg til å delta i alle misjonæraktiviteter. Jeg liker åpent hus, der jeg har mulighet til å dele med andre velsignelsen ved å være medlem av Kristi kirke. Det som inspirerer meg mest, er tjenesteaktivitetene, der jeg har anledning til å hjelpe min neste slik Jesus lærte oss å gjøre.
For et år siden ble mine yngre brødre, Luis, 15, og Israel, 12, medlem av Kirken. Vi har samarbeidet om prosjekter i Plikt overfor Gud, og siden de ble døpt har vi delt fantastiske opplevelser når vi har arbeidet sammen. Alle de unge mennene i menigheten står hverandre veldig nær, og vi støtter hverandre.
Jeg vet at dåpen er porten for å komme inn i himmelriket. Når vi er i våre medmenneskers tjeneste, er vi jo i vår Guds tjeneste (se Mosiah 2:17). Misjonærarbeidet velsigner familier, og jeg vet at livet mitt har forandret seg på grunn av evangeliet.
Alvaro T., 17 år
Jeg måtte lære mine ansvarsoppgaver
Som diakon lærte jeg mine ansvarsoppgaver takket være støtte fra mine foreldre og ledere, og at jeg arbeidet med målene i heftet Plikt overfor Gud. Som lærer lærte jeg mer ved å gå og gjøre besøkene som hjemmelærer, delta i åpent hus på misjonærdagene, dele ut bananbrød, delta i GUF og delta i menighets- og stavsaktiviteter.
Nå som jeg er prest, kommer jeg til å fokusere mer på misjonærarbeid. Når jeg har arbeidet sammen med Unge menns president og som assistent til biskopen, har jeg lært mye mer om mitt ansvar som prestedømsbærer.
Våre ledere inviterer oss stadig til å bli med dem og heltidsmisjonærene, slik at vi kan bli kjent med misjonærarbeidet. De formaner oss også til å lese Skriftene, spesielt Mormons bok. Alle disse opplevelsene motiverer og forbereder meg til å motta det høyere prestedømme og reise på heltidsmisjon.
Isaac G., 17 år