Jeg visste at Gud ville hjelpe
Abethemia Trujillo, Albay, Filippinene
Illustrasjoner: Bradley Clark
Før jeg ble medlem av Kirken, ble min mann alvorlig syk. Jeg ba inderlig til Gud om å la min mann få leve av hensyn til våre fem barn og babyen jeg ventet. Men mine bønner var forgjeves.
Da min mann døde, døde også min kjærlighet til Gud og min tro på og tillit til ham. Jeg ble overveldet av ansvaret som nå lå på mine skuldre. Heldigvis var mor og far der for å hjelpe.
En dag noen år senere banket det på døren min. To fremmede sto der med vennlige smil og en bok i hendene. De presenterte seg som misjonærer fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg hadde aldri hørt om kirken deres. De gikk da jeg fortalte dem at jeg var opptatt, men jeg fortsatte å tenke på dem.
Dagen etter så jeg dem vise boken sin til en nabo. Nysgjerrig gikk jeg nærmere. Misjonærene la merke til meg og spurte igjen om de kunne besøke meg. Jeg ble overrasket over svaret mitt: “Ja, når som helst!”
Mens jeg lyttet til misjonærleksjonene og studerte Mormons bok, ble jeg oppmerksom på feilene jeg hadde begått i livet, omvendte meg fra mine synder og kom nærmere Gud. Da mine foreldre hørte at eldstene underviste meg, ble de imidlertid opprørt. De truet med at de ikke ville ha noe mine barn og meg å gjøre. Misjonærene oppfordret meg til å bli døpt, men jeg nektet fordi vi ikke kunne leve uten mine foreldres hjelp.
Før eldstene gikk, ba de meg om å lese 3 Nephi 13:31-34. Da jeg leste “søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg” (vers 33), visste jeg at vår himmelske Fader ville hjelpe hvis jeg satte ham først og adlød hans bud. Da misjonærene kom tilbake, planla vi dåpen.
Den dagen jeg skulle bli døpt, dukket min mors sinte stemme opp i tankene mine. Jeg var nervøs, men jeg gikk ned i vannet og ble døpt. Etterpå var jeg så glad, og da jeg ble bekreftet som medlem av Kirken og fikk Den hellige ånds gave, følte jeg at mine byrder hadde blitt lettet.
Da foreldrene mine hørte at jeg hadde sluttet meg til Kirken, ville de ikke vite av meg. Vi ble imidlertid forsonet et år senere, og deretter ble mine to søstre døpt med våre foreldres samtykke.
Tre av mine barn reiste til slutt på heltidsmisjon, og snart skal jeg feire 40 år som medlem av Kirken. Jeg har fått store velsignelser – alt takket være to misjonærer som banket på døren, presenterte Mormons bok for meg og hjalp meg å gjenopprette min kjærlighet til Gud og min tro på og tillit til ham.