En strøm av gode minner
Gina Sconiers, Utah, USA
Illustrasjoner: Bradley Clark
På grunn av gamle rør og et dårlig fundament, ble mitt barndomshjem oversvømmet hver gang et uvær produserte nok regn. Ettersom regnvær i Virginia kan vare i timevis, trengte vannet ofte inn.
Vi bodde i dette hjemmet under mesteparten av min oppvekst, så jeg trodde at oversvømmelser var normalt.
Etter flere uvær forbedret vi vår taktikk for å bekjempe oversvømmelse, og vi lærte å samarbeide. Uvær rammer ofte midt på natten, og mor og far pleide å vekke oss alle for å arbeide på postene våre mens vannet gradvis trengte inn i kjelleren som tregtflytende lava. Min bror og far lenset trapperommet mens min søster og jeg raskt tørket opp vann med håndklær for å redde teppet.
Vi fniste mens vi hoppet og danset på disse håndklærne og kjente den myke fuktigheten mellom tærne og gjennom pyjamasbuksene. Mamma skyndte seg å vri opp de gjennomvåte håndklærne, kastet dem i tørketrommelen og kom med nye, klare til tramping. Når vi følte at huset var trygt, gikk vi til kjøkkenet for å tørke oss og nyte varm kakao og kjeks som belønning for arbeidet. Så, hvis det ennå ikke var på tide å dra til skolen, prøvde vi å legge oss og sove igjen.
Disse oversvømmelsene må ha gitt mor og far mye engstelse, men jeg husker dem som noen av de lykkeligste øyeblikkene i min barndom, selv med drønnende torden og blinkende lyn. Faktisk får lukten av vått teppe meg fortsatt til å lengte etter familietid.
Mor og far kunne ha bekjempet oversvømmelsene alene, men jeg er så glad for at de engasjerte oss alle for å forsvare hjemmet vårt. Det var en positiv begivenhet å bekjempe vannet fordi vi var sammen, og alle spilte en rolle.
Nå som jeg er voksen, tenker jeg på den tiden og lurer på hvordan jeg kan skape den samme gleden av å arbeide sammen med mine egne barn. Selv om jeg er takknemlig for at mitt hjem ikke blir oversvømmet, vet jeg at noe uønsket uunngåelig vil trenge inn til familien.
Uansett hva slags vanskeligheter familien vil måtte takle i fremtiden, håper jeg vi holder sammen og arbeider sammen for å forsvare våre verdier, vår tro og hverandre. Da kan vi kanskje le, smile og føle oss lykkelige når vi arbeider side om side, også i motgang.