Budskap fra Det første presidentskap
Guds innhøsting
Illustrasjon: Andrew Banneker
En kvinne som heter Christa, jobbet en gang i en liten frøbutikk. Hun elsket jobben. Hun undret seg over at hvert lite frø hun solgte, hadde evnen til å forvandle seg til noe ganske mirakuløst – en gulrot, et kålhode eller til og med et mektig eiketre.
Christa elsket å sitte ved datamaskinen og ta imot bestillinger og svare på spørsmål. Men en dag fikk hun en klage som forundret henne.
“Frøene virker ikke,” sa kunden. “Jeg kjøpte dem for to måneder siden, og fortsatt har ingenting skjedd.”
“Har du sådd dem i god jord og gitt dem nok vann og sollys?” spurte Christa.
“Nei, men jeg har gjort mitt,” svarte kunden. “Jeg kjøpte frøene. De har tross alt garanti for å vokse.”
“Men du har ikke sådd dem?”
“Nei, for all del. Da ville jeg blitt skitten på hendene.”
Christa tenkte på dette og fant ut at de ville måtte skrive retningslinjer for såing. Hun kom frem til at den første retningslinjen skulle være: “Du må følge instruksjonene for at frøene skal spire. Du kan ikke legge dem på hyllen og forvente at de skal vokse.”
Det tok ikke lang tid før en annen klage forundret henne.
“Frøene gir ingen avling,” påsto en kunde.
“Har du sådd dem i god jord?” spurte Christa. “Har du gitt dem riktig mengde vann og sollys?”
“Ja visst,” insisterte kunden. “Jeg har gjort alt det – nøyaktig slik det står på pakken. Men de virket ikke.”
“Skjedde det noe i det hele tatt? Spiret de ikke?”
“Ingenting skjedde,” sa kunden. “Jeg sådde dem akkurat som anvist. Jeg håpet å få tomater til middag. Nå er jeg veldig skuffet.”
“Vent,” svarte Christa. “Mener du at du sådde frøene i dag?”
“Ikke vær tåpelig,” svarte kunden. “Jeg sådde dem for en uke siden. Jeg forventet ikke å se tomater den første dagen – jeg var tålmodig. Jeg skal love deg at det har vært mye vanning og venting i mellomtiden.”
Christa skjønte at hun ville måtte legge til en ny retningslinje: “Disse frøene følger biologiens lover. Hvis du sår frøene i morgen og regner med å spise tomater senere denne uken, vil du bli skuffet. Du må være tålmodig og vente på at naturen skal gå sin gang.”
Alt gikk bra helt til Christa fikk nok en klage.
“Jeg er veldig skuffet over frøene dine,” sa kunden. “Jeg sådde dem akkurat som pakken anbefalte. Jeg ga dem vann, sørget for at de fikk solskinn og ventet til de endelig frembragte sin avling.”
“Høres ut som du har gjort alt riktig,” sa Christa.
“Det er vel og bra,” svarte kunden. “Men det jeg fikk, var zucchini!”
“Mine opptegnelser viser at det var de frøene du bestilte,” sa Christa.
“Men jeg vil ikke ha zucchini, jeg vil ha gresskar!”
“Jeg forstår ikke.”
“Jeg sådde frøene i gresskar-åkeren min – den samme jorden som frembragte gresskar i fjor. Jeg roste plantene hver dag og fortalte dem hvor vakre gresskar de ville bli. Men i stedet for store, runde, oransje gresskar, fikk jeg lange, grønne zucchinier. Massevis av dem!”
Da gikk det opp for Christa at retningslinjer kanskje ikke var nok, det var nødvendig å fastslå et prinsipp: “Frøet du sår og tidspunktet for såingen, bestemmer avlingen.”
Innhøstingsloven
Apostelen Paulus underviste om Guds innhøsting:
“Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste.
Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.
Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett” (Galaterne 6:7-9).
I nyere tid har Herren gitt oss ytterligere visdom og innsikt i denne uforanderlige loven:
“Det er en lov ugjenkallelig fastsatt i himmelen før denne verdens grunnvoll ble lagt som alle velsignelser er betinget av –
og når vi mottar en velsignelse fra Gud, er det ved lydighet mot den lov den er betinget av” (L&p 130:20-21).
Vi høster det vi sår.
Guds innhøsting er ufattelig strålende. Til dem som hedrer ham, kommer hans bugnende velsignelser i “godt mål, stappet, ristet og overfylt, [og] skal bli gitt dere i fanget … For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere” (Lukas 6:38).
Akkurat som jordiske frø trenger innsats og tålmodighet, gjør også mange av himmelens velsignelser det. Vi kan ikke legge vår religion på en hylle og forvente å høste åndelige velsignelser. Men hvis vi sår evangeliets normer og gir dem næring i familiens hverdag, er det stor sannsynlighet for at våre barn vil vokse opp og frembringe åndelig frukt av stor verdi for dem selv og fremtidige generasjoner.
Guds svar på våre bønner kommer ikke alltid umiddelbart – noen ganger synes de ikke å komme i det hele tatt – men Gud vet hva som er best for sine barn. Én dag vil vi uten tvil se klarere, og da vil vi se himmelens godhet og raushet.
I mellomtiden er vårt mål og store glede å gå i fotsporene til vår Mester og Frelser og leve et godt og foredlet liv, slik at den lovede og dyrebare avlingen av Guds uvurderlige velsignelser kan bli vår.
Vi høster det vi sår.
Dette er himmelens lov.
Dette er Guds innhøstingslov.