Jeg følte Den hellige ånd
Jeg spurte ofte mine foreldre hva det vil si å “føle Den hellige ånd”. Jeg hadde hørt dem snakke om det, men jeg var ikke sikker på hva den følelsen var. Mamma fortalte meg at det var en veldig god følelse, men jeg var likevel ikke sikker på hva det betydde.
En morgen løp min ett år gamle bror rundt og var så uheldig å slå hodet mot en varmeovn. Han fikk et stort kutt i hodet. Han gråt, og han blødde. Jeg var veldig redd og bekymret. Mamma tok seg av kuttet og satte bandasje på det. Så fulgte hun meg til skolen.
På skolen var jeg fortsatt redd og bekymret for broren min. Så husket jeg at jeg kunne be. Jeg gikk inn på toalettet og ba oppriktig til vår himmelske Fader om at han ville velsigne broren min. Etter bønnen var jeg ikke redd lenger. Jeg følte stor fred, og jeg gikk tilbake til klasserommet.
På vei hjem den dagen, fortalte jeg mor hva som hadde hendt. Hun fortalte meg med glede at den varme, fredelige følelsen jeg hadde, var Den hellige ånd som trøstet meg. Hun sa at vanligvis taler ikke Den hellige ånd til oss slik andre mennesker snakker til oss. I stedet gir han oss en fredelig følelse.
Etter dette la jeg merke til andre ganger da jeg følte Den hellige ånd. Da pappa ga mamma en velsignelse, lukket jeg øynene og prøvde å være ærbødig. Da fikk jeg den varme følelsen igjen. Jeg vet at for lettere å føle Den hellige ånd, må vi være ærbødige.