2014
Følg veien til lykke
Juni 2014


Følg veien til lykke

Fra en Kirkens skoleverks andakt i Salt Lake tabernakel 12. november 2012. Du finner hele teksten på lds.org/broadcasts.

Bilde
Biskop Gérald Caussé

Din lykke avhenger mye mer av prinsippene du velger å følge, enn av de ytre omstendigheter i ditt liv.

Ungdommen er som regel en perfekt tid for å legge personlige planer. Som ung voksen, skulle du ha drømmer for fremtiden. Kanskje din drøm er håpet om en idrettsprestasjon, å skape et stort kunstverk eller å få et vitnemål eller en stilling i arbeidslivet. Kanskje du til og med har et dyrebart bilde i tankene av din fremtidige ektemann eller hustru.

Hvor mange av deres ønsker vil gå i oppfyllelse? Livet er fullt av usikkerhet. Det vil være sentrale øyeblikk for dere som kan endre livsløpet deres på et øyeblikk. Et slikt øyeblikk kan bestå av ikke mer enn en titt, en samtale eller en uforutsett hendelse. Det vil bli nye muligheter, for eksempel president Thomas S. Monsons erklæring nylig om alderskravet for misjonærtjeneste.1 Noen ganger kommer kursendringer i vårt liv av uventede utfordringer eller skuffelser.

Folk flest misliker det ukjente. Usikkerheten i livet kan skape mangel på selvtillit, en frykt for fremtiden. Noen nøler med å inngå forpliktelser av frykt for å mislykkes, selv om gode muligheter byr seg. De kan for eksempel utsette å gifte seg, skaffe seg utdannelse, stifte familie eller etablere seg i et stabilt yrke, fordi de foretrekker å være sammen med venner eller å ha det behagelig og trygt i sine foreldres hjem.

En annen filosofi som vil begrense oss, er illustrert ved denne leveregelen: “Spis, drikk og vær glad, for i morgen dør vi” (2 Nephi 28:7). Denne filosofien favoriserer umiddelbar tilfredsstillelse, uavhengig av fremtidige konsekvenser.

Veien til lykke

Det finnes en annen vei enn frykt og tvil eller nytelsessyke – en vei som bringer fred, frimodighet og ro i livet. Du kan ikke kontrollere alle forhold i livet, men du har kontroll over din lykke. Du skaper den.

Din lykke er mye mer et resultat av din åndelige visjon og prinsippene du bygger ditt liv på, enn noe annet. Disse prinsippene vil bringe deg lykke uavhengig av uventede utfordringer og overraskelser. La meg gjennomgå noen av disse avgjørende prinsippene.

1. Kjenn ditt egenverd

Min familie og jeg tilbragte nylig noen avslappende dager i Syd-Frankrike. En kveld, like etter at solen hadde gått ned og mørket hadde innhyllet det omkringliggende landskapet, bestemte jeg meg for å legge meg på en solseng utenfor huset. Mine øyne begynte å granske himmelen. I begynnelsen var den ugjennomtrengelig svart. Plutselig dukket et lys opp på himmelen, som en gnist, så to, så tre. Etter hvert som mine øyne tilpasset seg mørket, beundret jeg et mylder av stjerner. Det jeg hadde trodd var en mørk sky, forvandlet seg til Melkeveien.

Jeg reflekterte over universets uoverskuelighet og min egen fysiske ubetydelighet, og jeg tenkte: “Hva er jeg sammenlignet med slik storhet og prakt?” Jeg kom til å tenke på et skriftsted:

“Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt der –

hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham!” (Salmene 8:4-5).

Umiddelbart følger denne betryggende setningen:

“Du gjorde ham lite ringere enn Gud, med ære og herlighet kronte du ham” (Salmene 8:6).

Dette er skapelsens paradoks og mirakel. Universet er enormt og uendelig, men samtidig har hver av oss unik verdi som er strålende og uendelig i vår Skapers øyne. Min fysiske tilstedeværelse er ubetydelig, men mitt egenverd er av uvurderlig betydning for min himmelske Fader.

Å vite at Gud kjenner oss og elsker oss personlig, er som et lys som lyser opp vårt liv og gir det mening. Uansett hvem jeg er, om jeg har venner eller ikke, om jeg er populær eller ikke, og selv om jeg føler meg avvist eller forfulgt av andre, har jeg en absolutt visshet om at min himmelske Fader elsker meg. Han kjenner mine behov, han forstår mine bekymringer, han ønsker å velsigne meg.

Forestill deg hva det ville bety for deg om du kunne se deg selv slik Gud ser deg. Hva om du så på deg selv med samme velvilje, kjærlighet og tillit som Gud gjør? Forestill deg virkningen det ville ha på livet ditt å forstå dine evige muligheter slik Gud forstår dem.

Jeg vitner om at han er der. Søk ham! Søk og studer. Be og still spørsmål. Jeg lover at Gud vil sende konkrete tegn på sin eksistens og sin kjærlighet til deg.

2. Bli den du er2

Å bli den du egentlig er, lyder som et paradoks. Hvordan kan jeg bli den jeg allerede er? Jeg vil illustrere dette prinsippet med en historie.

Filmen The Age of Reason forteller historien om Marguerite, en velstående bankier som lever et hektisk liv fylt med reiser og konferanser. Selv om hun har en beundrende frier, sier hun at hun ikke har tid til ekteskap eller barn.

Den dagen hun fyller 40, mottar hun et mystisk brev hvor det står: “Kjære meg, i dag er jeg syv år gammel, og jeg skriver dette brevet for å hjelpe deg å huske de løftene jeg ga da jeg var syv, og også for å minne deg på hva jeg ønsker å bli.” Brevets forfatter er ingen ringere enn Marguerite da hun var syv år gammel. Deretter følger flere brev hvor den lille jenta beskriver sitt livs mål i detalj.

Marguerite innser at personen hun har blitt, ikke er i nærheten av den personen hun ville bli da hun var en ung jente. Når hun bestemmer seg for å gjenvinne den personen hun så for seg som barn, blir livet hennes snudd på hodet. Hun forsoner seg med sin familie og bestemmer seg for å vie resten av sitt liv til å hjelpe mennesker i nød.3

Hvis det var mulig for dere å motta et brev fra det førjordiske liv, hva ville det stå? Hvilken innvirkning ville et slikt brev fra en glemt, men svært virkelige verden ha på dere hvis dere skulle få det i dag?

Dette brevet kan lyde omtrent slik: “Kjære meg, jeg skriver til deg slik at du skal huske hvem jeg ønsker å bli. Jeg håper du vil huske at mitt største ønske er å være en disippel av vår Frelser, Jesus Kristus. Jeg støtter hans plan, og når jeg er på jorden, ønsker jeg å hjelpe ham i hans frelsesverk. Husk også at jeg ønsker å være i en familie som vil være sammen i all evighet.”

Et av livets største eventyr er å finne ut hvem vi egentlig er og hvor vi kommer fra, og deretter leve gjennomført i harmoni med vår sanne identitet som Guds barn og hensikten med vår eksistens.

3. Stol på Guds løfter

En læresetning fra profeten Malaki står sentralt i evangeliets gjengivelse: “Og han skal plante i barnas hjerter de løfter som ble gitt til fedrene, og barnas hjerter skal vendes til deres fedre” (Joseph Smith – Historie 1:39). Takket være gjenopprettelsen, er dere barna i løftet. Dere vil motta som arv de løfter som ble gitt til deres fedre.

Les deres patriarkalske velsignelse om igjen. I denne velsignelsen bekrefter Herren at dere er knyttet til en av Israels tolv stammer, og på grunn av dette, gjennom deres trofasthet, blir dere arvinger til de enorme velsignelser som er lovet Abraham, Isak og Jakob. Gud lovet Abraham: “Så mange som tar imot dette evangelium, skal kalles etter ditt navn og skal regnes til din ætt, og de skal stå frem og velsigne deg som sin far” (Abraham 2:10).

Disse løftene er konkrete, og hvis vi gjør vår del, vil Gud gjøre sin. På den annen side garanterer ikke disse løftene at alt som skjer i vårt liv, vil være i samsvar med våre forventninger og ønsker. Snarere garanterer Guds løfter at det som skjer med oss, vil være i samsvar med hans vilje. Det største vi kan ønske oss i livet, er å innrette vår vilje etter Guds vilje – å akseptere hans agenda for vårt liv. Han kjenner alt fra begynnelsen av, har et perspektiv som vi ikke har, og elsker oss med uendelig kjærlighet.

Jeg illustrerer dette prinsippet med en personlig erfaring. Da jeg var ung, bestemte jeg meg for å forberede meg til opptaksprøven til de beste handelshøyskolene i Frankrike. Denne forberedelsen, som varte i et år, var svært krevende. I begynnelsen av året besluttet jeg at uansett hvor tung oppgaven var, ville jeg aldri la mine studier hindre meg i å delta på mine søndagsmøter, eller i å delta i en Institutt-klasse en gang i uken. Jeg tok til og med imot et kall til å tjene som sekretær i min menighet for unge voksne. Jeg var overbevist om at Herren ville se min trofasthet og hjelpe meg å nå mine mål.

Ved utgangen av året, da eksamen nærmet seg, følte jeg at jeg hadde gjort mitt beste. Da jeg kom til eksamen ved den mest anerkjente skolen, hadde jeg full tillit til at Herren ville innvilge mine ønsker. Dessverre ble den muntlige eksamenen i mitt sterkeste fag en uventet katastrofe – jeg fikk en karakter som hindret meg i å komme inn på denne svært ettertraktede skolen. Jeg var forvirret. Hvordan kunne Herren ha forlatt meg når jeg hadde holdt ut i min trofasthet?

Da jeg stilte til muntlig eksamen ved den andre skolen på listen min, var jeg fylt med tvil. På denne skolen var den viktigste eksamenen et intervju med en opptaksnemnd ledet av skolens direktør. Begynnelsen av intervjuet var vanlig – helt til jeg ble stilt et tilsynelatende ubetydelig spørsmål: “Vi vet at du har studert mye for å forberede deg til denne eksamenen. Men vi vil gjerne vite hva dine aktiviteter utenfor studiene var.”

Hjertet mitt hoppet over et slag! I ett år hadde jeg bare gjort to ting: studere og gå i kirken! Jeg fryktet imidlertid at opptaksnemnden ville tolke en beskrivelse av mitt medlemskap i Kirken negativt. Men på ett sekund fattet jeg beslutningen om å forbli trofast mot mine prinsipper.

I 15 minutter eller så beskrev jeg mine aktiviteter i Kirken: Sabbatsmøter, Institutt-klasser og mine oppgaver som menighetssekretær. Da jeg var ferdig, sa skolens direktør:

“Da jeg var ung, studerte jeg i USA. En av mine beste venner var mormon. Han var en bemerkelsesverdig ung mann, en som hadde flotte menneskelige egenskaper. Jeg ser på mormoner som svært gode mennesker.”

Den dagen fikk jeg en av de beste karakterene som var mulig, og den lot meg komme inn på denne skolen med hedersplass.

Jeg takket Herren for hans godhet. Det tok meg imidlertid flere år å forstå den mirakuløse velsignelsen det var at jeg ikke kom inn på den første skolen. På den andre skolen møtte jeg viktige personer. Fordelene ved min tilknytning til dem ble tydelig gjennom hele min karriere, og er fortsatt viktige i mitt og min families liv.

Hvis ting ikke blir helt slik du hadde håpet eller forventet etter at du har gjort alt som står i din makt, skulle du være rede til å akseptere din himmelske Faders vilje. Han vil ikke vil påføre oss noe som ikke til syvende og sist er til vårt beste. Lytt etter den beroligende stemmen som hvisker oss i øret: “Alt kjød er i mine hender. Vær rolige og kjenn at jeg er Gud” (L&p 101:16).

Fremtiden er like lys som din tro

Jo mer jeg tenker på livet sammen med min hustru Valérie, jo mer tror jeg at det som har gjort forskjellen, er at vi hadde et felles mål om evig liv i vår ungdom. Vi ønsket å stifte en evig familie. Vi visste hvorfor vi var på jorden og hva våre evige mål var. Vi visste at Gud elsket oss og at vi hadde stor verdi i hans øyne. Vi hadde stor tillit til at han ville besvare våre bønner på sin måte og når han fant det best.

Jeg vet ikke om vi var rede til å akseptere hans vilje i alle ting, fordi det var noe vi måtte lære – og som vi fortsetter å lære. Men vi ønsket å gjøre vårt beste for å følge ham og vie oss til ham.

Jeg vitner, sammen med president Monson, om at “fremtiden er like lys som deres tro”.4 Deres lykke avhenger mye mer av prinsippene dere velger å følge, enn av de ytre omstendigheter i deres liv. Vær trofaste mot disse prinsippene. Gud kjenner dere og elsker dere. Hvis dere lever i harmoni med hans evige plan, og hvis dere har tro på hans løfter, da vil deres fremtid skinne!

Har dere drømmer og mål? Det er bra! Arbeid av hele deres hjerte for å oppnå dem. La så Herren gjøre resten. Han vil gjøre dere til det dere ikke kan gjøre av dere selv.

Godta til enhver tid hans vilje. Vær rede til å dra hvor han ber dere om å dra, og å gjøre det han ber dere om å gjøre. Bli den mann eller kvinne han oppfostrer dere til å bli.

Jeg vitner om at dette livet er et fantastisk øyeblikk av evigheten. Vi er her med et strålende mål – nemlig å forberede oss til å møte Gud.

Noter

  1. Se Thomas S. Monson, “Velkommen til konferansen,” Liahona, nov. 2012, 4-5.

  2. Dette uttrykket tilskrives Pindar, en av de mest berømte greske poeter. Se Pindar, Pythian 2.72, i Olympian Odes, Pythian Odes, red. og overs. William H. Race (1997), 239.

  3. Se L‘âge de raison (With Love … from the Age of Reason), regissert i Yann Samuell (2010).

  4. Thomas S. Monson, “Vær ved godt mot,” Liahona, mai 2009, 92.

Bli den du er.

Stol på Guds løfter.

Kjenn din personlige verdi.

Et brev fra ditt førjordiske jeg kan lyde: “Kjære meg, jeg håper du vil huske at mitt største ønske er å være en Jesu Kristi disippel.”

Jeg fikk en av de beste karakterene som var mulig, og den lot meg komme inn på denne skolen med hedersplass.

Illustrasjoner: Allen Garns