2014
Utfordringene er velsignelsene
Juni 2014


VÅRT HJEM, VÅR FAMILIE

Utfordringene er velsignelsene

Artikkelforfatteren bor på New Zealand.

Det jeg trodde var utfordringer ved tempelekteskap, viste seg i stedet å være fantastiske velsignelser.

Jeg snakket med en god venn om velsignelsene ved å være gift i templet. Jeg sa spøkefullt at jeg bare kunne komme på noen få velsignelser, men jeg kunne tenke meg nok av utfordringer. “Vel,” sa hun, “kanskje de er velsignelser!”

Jeg visste hun hadde rett.

Å bli beseglet i templet har velsignet meg med et evig perspektiv på ekteskap og familie. Mine tempelpakter har vært “brillene” som min mann og jeg alltid har sett alternativene foran oss gjennom, til og med som ungt, nygift par.

Et evig perspektiv

Vi startet vårt ekteskap med et evig perspektiv, og vi følte det betydde at vi ikke skulle utsette eller begrense antall barn som ventet på å komme til vår familie. Min mann fortsatte sine studier mens familien vokste. Da han kom inn i arbeidslivet på heltid, hadde vi fem barn. Jeg fortsatte mine studier på deltid, slik at jeg kunne ta vare på våre barn hjemme. Jeg har gode minner fra disse tidlige årene. De var fantastiske! Vi bodde i en liten leilighet med to barn under 15 måneder, levde på vårt beskjedne studentbudsjett og spiste mye kjøttdeig (hamburger).

Jeg ser på disse første årene som våre pioner-år – vi krysset “slettene” i form av å gjennomføre studier, stifte familie og leve på begrensede økonomiske ressurser. Jeg kjenner meg igjen – om enn bare i liten grad – i det en av de overlevende fra Martins håndkjerrekompani sa om deres reise: “Enhver av oss kom gjennom dette med en absolutt kunnskap om at Gud lever, for vi ble kjent med ham i vår ytterste lidelse.”1

I verdens øyne ga det vi valgte å gjøre i de første årene av ekteskapet, ingen mening. Å utsette min eksamen for å få barn, å leve på én inntekt og å ofre noen former for luksus kan ha virket tåpelig. Men Herren sa til Jesaja:

“Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.

For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker” (Jesaja 55:8-9).

Å ofre verdslige mål for å følge vår himmelske Faders vilje for vår familie, har vært en velsignelse og har gjort oss ydmyke.

Møt utfordringer sammen

Vi leser i Lære og pakter at de som “er villige til å holde sine pakter ved å ofre… vil [Herren] ta imot.

For jeg, Herren, vil forårsake at de blir lik et meget fruktbart tre som er plantet i god jord ved en klar bekk og bærer meget dyrebar frukt” (L&p 97:8-9). Våre fem barn er vår dyrebare frukt. De er utvilsomt våre største velsignelser.

Ettersom årene har gått, har min mann og jeg møtt mange utfordringer i vårt ekteskap, og i ettertid kan jeg ærlig si at jeg er takknemlig for dem. Herren velsigner oss med prøvelser for å foredle oss som enkeltpersoner, og for å hjelpe oss å vende oss til ham og til vår ledsager.

Tempelekteskap er opphøyelsens høyeste pakt. Når denne pakten overholdes, fører den til den høyeste grad i det celestiale rike, eller evig liv, noe som betyr evig forøkelse (se L&p 131:1-4). På grunn av denne store belønning skulle vi forvente at et tempelekteskap strekker oss for å forandre vår natur.

Eldste Bruce C. Hafen, emeritusmedlem av De sytti, sa: “Vi kan begynne å være gift av bekvemmelighet. Men så kommer problemene. Hvis vi prøver seriøst å løse dem, vil vi kanskje ikke alltid være bekvemme, men vi vil vokse. Da vil vi ende opp med å være gift ikke bare av bekvemmelighet, men av glede.”2 Å løse våre problemer sammen har ikke alltid vært bekvemt, men det har faktisk gitt oss glede.

Hardt arbeid og glede

Å være mor er den vanskeligste oppgave jeg noen gang har påtatt meg. Før jeg fikk barn, trodde jeg morsrollen stort sett, om ikke alltid, ville være gledesfylt – ispedd et øyeblikk eller to med hardt arbeid. Jeg har imidlertid etter hvert forstått at det er omvendt. På grunn av mitt evige partnerskap med min mann, har min rolle som mor og mitt ekteskap blitt et laboratorium for å bli som vår himmelske Fader. Foreldreansvar i dette livet kan sammenlignes med vår himmelske Faders arbeid og hensikter, “å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39). Å være hustru og mor krever himmelsk tålmodighet, styrke og kjærlighet. Å være mor hjelper meg å bli mer lik Gud i natur, ønsker og muligheter.

Å være beseglet i templet har velsignet meg på måter jeg ikke hadde forventet. Det er en kilde til styrke for meg og stabilitet for mine barn. Det er et sammenføyende ledd tilbake til mine forfedre, og velsigner dem når jeg gjør tempelarbeidet for dem. Mitt tempelekteskap er verdt ethvert offer, og jeg vet at det gir store velsignelser.

Noter

  1. Francis Webster, i William R. Palmer, “Pioneers of Southern Utah,” The Instructor, mai 1944, 217-18.

  2. Bruce C. Hafen, Covenant Hearts: Marriage and the Joy of Human Love (2005), 13.

Foto gjengitt med tillatelse fra Rachel Harrison