Følg profeten
Fra en Kirkens skoleverks andakt ved Brigham Young University – Idaho 5. mai 2013. Du finner hele talen på lds.org/broadcasts.
Hvis vi følger president Monson og prøver å bli mer lik ham, vil vi uunngåelig lykkes i å bli mer trofaste disipler av vår Herre Jesus Kristus.
For mange år siden, like før generalkonferansen, underviste president Thomas S. Monson en fantastisk leksjon. Denne gangen var den til de forsamlede generalautoritetene som hadde reist til Salt Lake City, mange fra steder i verden der de virket i forskjellige områdepresidentskap. Vi hadde kommet sammen for å bli undervist av Det første presidentskap og De tolv apostler.
Da tiden for møtet nærmet seg, syntes alle å være tilstede med unntak av president Monson. Noen minutter før møtet skulle begynne, sluttet vi å snakke med hverandre og satt ærbødig og lyttet til preludiet, idet vi forventet at profeten ville komme når som helst.
Vi ventet tålmodig mens klokken ble ni og tiden fortsatte å gå. En eller annen gikk ut av sidedøren – åpenbart for å se om det var behov for hjelp. Da han kom tilbake, sa han: “President Monson vil slutte seg til dere innen kort tid.”
Ca 15 minutter senere kom president Monson inn i rommet. Av respekt reiste vi oss idet han kom inn. Vi var glade for å se ham, og glade for at han så ut til å være frisk. Det var ingen åpenbar grunn til at han var sent ute.
President Monson gikk rett til talerstolen og sa: “Brødre, beklager at jeg kommer sent, men min hustru trengte meg i dag.”
Jeg ble dypt imponert og ydmyk, og jeg kunne ikke slutte å tenke på hans ord.
Dette var et svært viktig møte. Hele Kirkens øverste ledelse var samlet, men president Monson satte et eksempel for oss alle. Hans hustru trengte ham, og han tok seg den tid som trengtes for å ta seg av henne. Det var en fremragende preken. Jeg husker ikke noe annet som ble sagt den dagen, men jeg husker den prekenen: “Min hustru trengte meg.”
Følg profetens eksempel
Jeg vil gjerne foreslå fem måter å følge president Monsons eksempel på.
1. Vi kan være positive, og vi kan være lykkelige.
I Den kostelige perle beskriver profeten Joseph Smith sitt “muntre sinnelag” (Joseph Smith – Historie 1:28). “Munter” beskriver også president Monson.
Ved en anledning sa president Monson: “Vi kan alle ha en positiv innstilling. Vi kan ikke styre vinden, men vi kan tilpasse seilene. Med andre ord, kan vi velge å være glade og positive uansett hva vi møter på vår vei.”1
En dag ventet jeg utenfor Det første presidentskaps møterom. Jeg hadde blitt invitert dit for å delta på et møte vedrørende tempelanliggender. Jeg satt stille utenfor rommet, alene. Jeg trodde at Det første presidentskap allerede satt i møte, og at jeg ville bli invitert inn om noen minutter.
Mens jeg satt der, hørte jeg en som gikk gjennom gangen og plystret. Jeg tenkte: “En eller annen forstår ikke riktig etikette. Man går ikke rundt og plystrer utenfor kontoret til Kirkens president.”
Et øyeblikk senere kom plystreren rundt hjørnet – det var president Monson. Han var glad, og han var positiv. Han hilste hjertelig på meg og sa: “Jeg tror vi begynner møtet om et par minutter.”
Selv med vekten av hele Kirken på skuldrene, er han et eksempel på lykke og har alltid en positiv innstilling. Vi skulle være sånn.
2. Vi kan være snille og kjærlige mot barn.
Jesus talte ofte om barn. Hans profet, president Monson, taler også ofte om barn. Jeg har spesielt sett ved tempelinnvielser hvor glad han er i barn, og ved sitt eksempel lærer han oss hvordan vi skulle behandle dem. Ved hver tempelinnvielse fokuserer han på barna. Han elsker å involvere dem i hjørnestensseremonien, og han ber alltid noen av dem om å legge litt mørtel i hjørnestenen for å delta i den symbolske ferdigstillelsen av templet. Han gjør det morsomt for dem. Han gjør det minneverdig for dem. Han har alltid et stort smil til dem. Han oppmuntrer og roser dem. Det er herlig å se.
Hans varme hilsener omfatter tidvis high five-hilsener, vifting med ørene og oppmuntring til å reise på misjon og gifte seg i templet.
For noen år siden skulle president Monson innvie Oquirrh Mountain Utah tempel på fødselsdagen sin. Da han ankom templet og nærmet seg inngangsdøren, hadde en gruppe unge mennesker samlet seg. De visste åpenbart at det var president Monsons fødselsdag, ettersom de begynte å synge “Happy Birthday” for ham. Han stoppet og møtte dem med et stort smil om munnen. Han begynte til og med å fekte med armene, som om han ledet dem i sangen. På slutten la de til refrenget “og mange flere”. Han sa til meg: “Det er det jeg liker best.”
Kirkens barn og unge elsker ham, og de ikke er i tvil om at han elsker dem også!
3. Vi kan følge Åndens tilskyndelser.
President Monson uttrykte vakkert sin hengivenhet til Herren og sin villighet til å følge Åndens tilskyndelser med disse ordene: “Den beste opplevelsen jeg vet om i livet, er å føle en tilskyndelse og følge den, og senere finne ut at det var oppfyllelsen av en bønn eller et behov. Og jeg vil alltid at Herren skal vite at hvis han trenger å få utført et ærend, vil Tom Monson utføre det for ham.”2
Det er et mønster som vi alle skulle ønske å følge.
4. Vi kan elske templet.
President Monson vil gå over i historien som en av de store tempelbyggere i Kirkens historie. Etter at han ble Kirkens president i februar 2008, har han fortsatt det store arbeidet med å bygge templer. På de seks årene som han har vært Kirkens profet, har president Monson bekjentgjort planer om å bygge 33 nye templer.
President Monson har sagt: “Måtte vi alle leve verdig, med skyldfrie hender og rene hjerter, slik at templet kan berøre vårt og vår families liv.”3
Han har også gitt dette fantastiske løftet: “Når vi elsker templet, rører ved templet og går i templet, vil vårt liv gjenspeile vår tro. Når vi kommer til disse hellige Guds hus, og når vi husker på de pakter vi inngår der, vil vi bli i stand til å utholde enhver prøvelse og overvinne enhver fristelse.”4
La oss følge det mønsteret som profeten har gitt oss om å ha kjærlighet til templet.
5. Vi kan være vennlige, hensynsfulle og vise kjærlighet.
President Monson er et flott eksempel på å elske andre. Hele hans tjenestegjerning har vært fylt med hjemmebesøk, hender på andres hode for å gi velsignelser, uventede telefonsamtaler for å trøste og oppmuntre, brev for å gi ros og anerkjennelse, besøk til sykehus og barnehager og tid til å gå i begravelser og likskuer til tross for en svært travel timeplan.
Akkurat som Frelseren ville gjort, har Thomas Monson gått omkring og gjort vel (se Apostlenes gjerninger 10:38), og velsignet og elsket andre. Dette har vært drivkraften i hans liv.
Et bemerkelsesverdig eksempel på president Monsons vennlighet fant sted i 2012. Da det vakre Brigham City Utah tempel nærmet seg ferdigstillelse, møtte jeg Det første presidentskap for å diskutere planer for innvielsen. Ettersom Brigham City er bare en times reise nord for Salt Lake City, ville det ha vært veldig lett for president Monson å reise dit for innvielsen.
I stedet sa president Monson: “Brigham City er hjembyen til president Boyd K. Packer, denne store apostel som har sittet ved siden av meg i så mange år i De tolv. Jeg vil at han skal få æren og velsignelsen ved å innvie templet i sin hjemby. Jeg vil holde meg borte, og jeg skal gi president Packer i oppdrag å innvie Brigham City tempel. Jeg vil at det skal være hans dag.”
Det var en flott dag for president Packer og for søster Packer, som også vokste opp i Brigham City. Jeg ble veldig rørt av president Monsons vennlige og storsinnede gest til sin medapostel. Vi kan alle være sånn. Vi kan dele og være vennlige og tenke mer på menneskene rundt oss.
En profet som mønster
President Monson har lært oss hvordan vi skal leve vårt liv med sine fantastiske og inspirerende budskap på generalkonferansen. Han har lært oss hvordan vi kan være Jesu Kristi etterfølgere ved sitt bemerkelsesverdige og fantastiske personlige eksempel. Herren har virkelig gitt oss et mønster i alle ting, og et av mønstrene vi skulle prøve å følge, er vår kjære profet.
Jeg vitner om at det er en Gud i himmelen som kjenner oss og elsker oss. Han har gitt oss en profet – til å veilede oss, til å undervise oss og til å lede oss i disse siste dager. Jeg tror Herren forventer at vi skal elske profeten, oppholde ham og følge hans eksempel.
Jeg regner det som en stor velsignelse å leve på den tiden da Thomas S. Monson er Herrens profet. Hvis vi følger ham og prøver å bli mer lik ham, vil vi uunngåelig lykkes i å bli mer trofaste disipler av vår Herre Jesus Kristus.