Personlig styrke gjennom Jesu Kristi forsoning

Av eldste Richard G. Scott

i De tolv apostlers quorum

Bilde

Gjennom Jesu Kristi forsoning kan hver av oss bli ren, og byrden av vårt opprør vil bli fjernet.

Nylig ble jeg velsignet ved å møte en meget imponerende gruppe ungdommer fra Idaho. En dydig ung kvinne spurte meg hva jeg mener er det viktigste for dem å gjøre i livet akkurat nå. Jeg foreslo at de burde lære å gjenkjenne kraften i Jesu Kristi forsoning i sitt liv. I dag vil jeg utdype ett aspekt av denne kraften, som er den personlige styrke vi kan motta gjennom Jesu Kristi forsoning.

I Mormons bok leser vi om Ammon og hans brødre, som forkynte Jesu Kristi evangelium for et folk som var “et vilt, forherdet og blodtørstig folk”.¹ Mange av dem ble omvendt og valgte å legge bak seg sin syndige adferd. Så fullstendig var deres omvendelse at de gravde ned sine våpen og inngikk en pakt med Herren om at de aldri ville bruke dem igjen.²

Senere angrep mange av deres uomvendte brødre dem og begynte å drepe dem. De nå trofaste menneskene valgte heller å falle for sverdet enn å risikere sitt åndelige liv ved å gripe til våpen. Deres gode eksempel hjalp enda flere å bli omvendt til evangeliet og legge ned sine opprørsvåpen.³

Gjennom Ammon ledet Herren dem i sikkerhet blant nephittene, og de ble kjent som Ammons folk.⁴ Nephittene beskyttet dem i mange år, men til slutt begynte den nephittiske hæren å bli svekket, og det var alvorlig behov for forsterkninger.⁵

Ammons folk var i en kritisk fase av sitt åndelige liv. De hadde vært trofaste mot sin pakt om aldri å gripe til våpen. De skjønte imidlertid at fedre er ansvarlig for å beskytte sin familie.⁶ Dette behovet virket stort nok til at de vurderte å bryte sin pakt.⁷

Deres kloke prestedømsleder Helaman visste at det å bryte en pakt med Herren aldri kan rettferdiggjøres. Han ga dem et inspirert alternativ. Han minnet dem på at deres sønner aldri hadde gjort seg skyldig i de samme syndene, og derfor ikke hadde behov for å inngå den samme pakten.⁸ Selv om sønnene var svært unge, var de fysisk sterke, og ikke minst var de dydige og rene. Sønnene ble styrket i troen av sine mødre.⁹ Under ledelse av sin profet og leder, tok disse unge mennene sine fedres plass for å forsvare sine familier og hjem.¹⁰

Hendelsene rundt denne kritiske avgjørelsen viser hvordan Jesu Kristi forsoning gir Guds barn personlig styrke. Tenk på disse fedrenes ømme følelser. Hvordan må det ha føltes å vite at de opprørske handlingene i deres fortid hindret dem i å beskytte sine hustruer og barn da de trengte det? Med personlig kjennskap til de grusomheter deres sønner nå sto overfor, må de ha grått for seg selv. Det er meningen at fedre, ikke barn, skal beskytte sin familie!¹¹ Deres sorg må ha vært intens.

Hvorfor skulle deres inspirerte prestedømsleder frykte da de vurderte å finne frem sine våpen, “at deres sjel skulle gå fortapt”?¹² Herren har erklært: “Se, den som har omvendt seg fra sine synder er tilgitt, for jeg Herren, kommer dem ikke mer i hu.”¹³ Disse trofaste fedrene hadde for lengst omvendt seg fra sine synder og blitt rene ved Jesu Kristi forsoning, så hvorfor ble de rådet til ikke å forsvare sine familier?

Det er en grunnleggende sannhet at vi kan bli renset gjennom Jesu Kristi forsoning. Vi kan bli dydige og rene. Noen ganger gir imidlertid våre dårlige valg oss langsiktige konsekvenser. Et av de viktige trinnene til fullstendig omvendelse er å bære de kort- og langsiktige konsekvensene av våre tidligere synder. Deres tidligere valg hadde utsatt disse ammonittiske fedrene for en kjødelig lyst som igjen kunne ha blitt et sårbart punkt som Satan ville forsøke å utnytte.

Satan vil prøve å bruke vår erindring om tidligere skyld til å lokke oss tilbake til sin innflytelse. Vi må alltid være årvåkne for å unngå hans fristelser. Dette var tilfellet med de trofaste ammonittiske fedrene. Selv etter flere år med trofast livsførsel, var det nødvendig for dem å beskytte seg åndelig mot enhver tiltrekning til minnet om tidligere synder.

Innimellom de mange slagene ledet kaptein Moroni befestningen av de svakeste byene. “Han lot dem bygge et brystvern av tømmer på grøftens innerste jordvoll, og de kastet jord fra grøften opp mot brystvernet av tømmer… helt til byen… var omgitt av en sterk forskansning av tømmer og jord, og den var overmåte høy.”¹⁴ Kaptein Moroni forsto viktigheten av å forsterke de svake områdene for å skape styrke.¹⁵

Det samme gjorde disse ammonittiske fedrene. De trengte høyere og bredere festningsverk mellom sitt trofaste liv og fortidens urettferdige adferd. Deres sønner, som var velsignet ved gode tradisjoner, var ikke like utsatt for de samme fristelsene. De var i stand til å forsvare sine familier trofast, uten å svekke sitt åndelige velvære.

Den gledelige nyheten for alle som ønsker å bli kvitt konsekvensene av tidligere dårlige valg, er at Herren ser annerledes på svakheter enn på opprør. Mens Herren advarer og sier at uoppgjort opprør vil medføre straff,¹⁶ omtaler Herren alltid svakheter med barmhjertighet.¹⁷

Utvilsomt har det en viss betydning at de ammonittiske fedrene lærte sine foreldres falske tradisjoner, men alle vår himmelske Faders barn kommer til jorden med Kristi lys. Uavhengig av årsaken til deres syndige handlinger, var konsekvensen at de utviklet en åndelig sårbarhet som Satan ville forsøke å utnytte.

Heldigvis ble de undervist i evangeliet, omvendte seg, og ved Jesu Kristi forsoning ble de mye sterkere åndelig enn Satans fristelser. Det er sannsynlig at de ikke hadde følt seg fristet til å vende tilbake til sin brutale fortid, men ved å følge sin profet og leder, ga de ikke Satan mulighet til å “[bedra] deres sjeler, og [lede] dem forsiktig ned til helvete”.¹⁸ Frelserens forsoning renset dem ikke bare for synd, men på grunn av deres lydighet til sin prestedømsleders råd, kunne Frelseren beskytte dem mot deres svakheter og styrke dem. Deres ydmyke, livslange forpliktelse til å forsake sine synder gjorde mer for å beskytte deres familier enn noe de kunne ha gjort på slagmarken. Deres underkastelse berøvet dem ikke for noen velsignelser. Den styrket dem og velsignet dem og mange fremtidige generasjoner.

Slutten av historien belyser hvordan Herrens barmhjertighet lot “det svake bli til styrke”.¹⁹ Disse trofaste fedrene sendte sine sønner av sted under Helamans omsorg. Selv om sønnene kjempet i harde slag hvor alle ble såret, gikk ikke et eneste liv tapt.²⁰ De unge mennene viste seg å være et viktig løft for den trette nephittiske hæren. De var trofaste og åndelig sterkere da de kom hjem. Familiene deres ble velsignet, beskyttet og styrket.²¹ I vår tid har utallige lesere av Mormons bok blitt oppbygget av disse rene og rettferdige sønnenes eksempel.

Vi har alle til tider gjort dårlige valg. Vi har alle desperat behov for Jesu Kristi forsonings forløsende kraft. Vi må alle omvende oss fra ethvert opprør. “For jeg, Herren, kan ikke se på synd og på noen som helst måte samtykke i den.”²² Han kan ikke, fordi han vet hva som skal til for å bli som ham.

Mange av oss har latt svakhet få utvikle seg i vår karakter. Ved hjelp av Jesu Kristi forsoning kan vi, i likhet med ammonittene, bygge åndelige festningsverk mellom oss selv og eventuelle tidligere feil som Satan forsøker å utnytte. Den åndelige beskyttelsen som ble bygget rundt de ammonittiske fedrene, velsignet og styrket dem selv, deres familier, deres land og fremtidige generasjoner. Det samme kan gjelde oss.

Hvordan bygger vi så disse evige festningsverkene? Første trinn må være oppriktig, grundig og fullstendig omvendelse. Gjennom Jesu Kristi forsoning kan hver av oss bli ren, og byrden av vårt opprør vil bli fjernet. Husk at omvendelse ikke er straff. Det er en håpefylt vei til en mer strålende fremtid.

Vår himmelske Fader har gitt oss verktøy som hjelper oss å bygge festningsverkene mellom våre svakheter og vår trofasthet. Overvei følgende forslag:

Inngå pakter og motta ordinansene for dere selv. Arbeid så jevnt og trutt for å sørge for ordinanser i templet for deres egne forfedre.
Del evangeliet med ikke-medlemmer eller mindre aktive familiemedlemmer eller venner. Å dele disse sannhetene med andre kan gi dere fornyet entusiasme.
Tjen trofast i alle kall i Kirken, spesielt som hjemmelærer eller besøkende lærerinne. Ikke vær hjemmelærer eller besøkende lærerinne bare 15 minutter i måneden. Strekk dere ut til hvert enkelt medlem av familien. Bli kjent med dem personlig. Vær en ekte venn. Vis dem ved gode gjerninger hvor mye dere bryr dere om hver av dem.
Utfør ikke minst tjeneste for medlemmer av deres egen familie. Gi deres ektefelles og barns åndelige utvikling meget høy prioritet. Vær oppmerksom på hva dere kan gjøre for å hjelpe hver enkelt. Gi fritt av deres tid og oppmerksomhet.

I hvert av disse forslagene er det et gjennomgangstema: Fyll livet med tjeneste for andre. Når dere mister livet i tjeneste for vår himmelske Faders barn,²³ mister Satans fristelser sin makt over dere.

Fordi deres himmelske Fader elsker dere inderlig, gjør Jesu Kristi forsoning denne styrken mulig. Er ikke det fantastisk? Mange av dere har følt byrden av dårlige valg, og hver av dere kan føle den oppbyggende kraften i Herrens tilgivelse, barmhjertighet og styrke. Jeg har følt den, og jeg vitner om at den er tilgjengelig for hver og en av dere, i Jesu Kristi navn. Amen.