Himmelens luker
Vi blir velsignet både timelig og åndelig når vi etterlever tiendeloven.
Jeg vil beskrive to viktige lærdommer om tiendeloven. Den første lærdommen fokuserer på de velsignelser som kommer til enkeltpersoner og familier når de trofast adlyder dette budet. Den andre lærdommen understreker hvor viktig tiende er for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges vekst over hele verden. Jeg ber om at Den hellige ånd vil bekrefte for hver av oss at prinsippene jeg drøfter, er sanne.
Lærdom nummer 1 – Betydelige, men udefinerbare velsignelser
Søster Bednars mor er en trofast kvinne og en inspirert husmor. Helt siden starten av sitt ekteskap har hun ført omhyggelige opptegnelser over husstandens økonomi. I flere tiår har hun samvittighetsfullt redegjort for familiens inntekter og utgifter ved hjelp av svært enkle regnskapsbøker. Den informasjon hun har samlet i årenes løp, er omfattende og informativ.
Da søster Bednar var ung kvinne, brukte hennes mor dataene i regnskapsbøkene til å understreke grunnleggende prinsipper for fremtidsrettet livsførsel og forsvarlig forvaltning av hjemmet. En dag da de sammen gjennomgikk forskjellige utgiftskategorier, bemerket moren et interessant mønster. Familiens kostnader til legebesøk og medisiner var langt lavere enn man kunne forvente. Hun forbandt så denne oppdagelsen med Jesu Kristi evangelium og forklarte datteren en mektig sannhet: Når vi etterlever tiendeloven, får vi ofte betydelige, men udefinerbare velsignelser som ikke alltid er det vi forventer, og lett kan overses. Familien hadde ikke fått noen plutselige eller åpenbare tilskudd til husstandens inntekter. I stedet hadde en kjærlig himmelsk Fader skjenket enkle velsignelser på tilsynelatende ordinære måter. Søster Bednar har alltid husket denne viktige lærdommen fra sin mor om den hjelp som kommer til oss gjennom himmelens luker, som lovet av Malaki i Det gamle testamente (se Malaki 3:10).
Når vi underviser og vitner om tiendeloven, legger vi ofte vekt på de umiddelbare, dramatiske og lett gjenkjennelige timelige velsignelsene vi mottar. Og slike velsignelser forekommer virkelig. Men noen av de forskjellige velsignelsene vi mottar når vi er lydige mot dette budet, er betydelige, men udefinerbare. Slike velsignelser kan bare skjelnes hvis vi er åndelig oppmerksomme og årvåkne (se 1 Korinterbrev 2:14).
Billedspråket med himmelens “luker” (eller vinduer) som brukes av Malaki, er ytterst lærerikt. Vinduer slipper naturlig lys inn i en bygning. På samme måte strømmer åndelig opplysning og perspektiv gjennom himmelens luker og inn i vårt liv når vi etterlever tiendeloven.
En udefinerbar, men betydelig velsignelse vi mottar, er for eksempel den åndelige gaven takknemlighet, som gjør at vi verdsetter det vi har, og begrenser hva vi ønsker oss. En takknemlig person er rik på tilfredshet. En utakknemlig person lider i den fattigdom som endeløs misnøye skaper (se Lukas 12:15).
Vi trenger og ber om hjelp til å finne passende arbeid. Troens øyne og ører (se Ether 12:19) trengs imidlertid for å gjenkjenne den åndelige gave som forbedret dømmekraft er, som kan gi oss evnen til å oppdage jobbmuligheter som mange andre kan overse – eller velsignelsen ved større viljestyrke til å lete mer intenst og lengre etter en stilling enn andre kanskje er i stand til eller villig til å gjøre. Vi ønsker og forventer kanskje et jobbtilbud, men den velsignelse vi mottar gjennom himmelens luker, kan være større evne til å handle og endre våre egne omstendigheter, istedenfor å forvente at våre omstendigheter endres av noen eller noe.
Vi kan med rette ønske og arbeide for å få en lønnsøkning i vårt arbeid for bedre å kunne sørge for livets nødvendigheter. Troens øyne og ører trengs imidlertid for å legge merke til en økt åndelig og timelig evne (se Lukas 2:52) til å gjøre mer med mindre, en sterkere evne til å prioritere og forenkle, og en forbedret evne til å ta godt vare på de materielle eiendeler vi allerede har anskaffet. Vi ønsker og forventer kanskje høyere lønn, men den velsignelse vi mottar gjennom himmelens luker, kan være større evne til å handle og endre våre egne omstendigheter, istedenfor å forvente at våre omstendigheter endres av noen eller noe.
De unge soldatene i Mormons bok (se Alma 53; 56–58) ba innstendig om at Gud ville styrke dem og befri dem fra sine fienders hender. Interessant nok medførte ikke svarene på disse bønnene flere våpen eller et økt antall soldater. I stedet ga Gud disse trofaste krigerne forsikring om at han ville befri dem, fred i sjelen og stor tro på og håp om sin utfrielse i ham (se Alma 58:11). Dermed fattet Helamans sønner mot, ble fast bestemt på å seire, og rykket frem med all kraft mot lamanittene (se Alma 58:12–13). Trygghet, fred, tro og håp virker kanskje i utgangspunktet ikke som de velsignelser soldater i strid ønsker seg, men det var nettopp de velsignelsene disse tapre unge mennene trengte for å streve fremover og seire både fysisk og åndelig.
Noen ganger kan vi be Gud om å lykkes, og han gir oss fysisk og psykisk utholdenhet. Vi kan be om velstand, og vi får utvidet perspektiv og større tålmodighet, eller vi ønsker vekst og blir velsignet med nådens gave. Han kan skjenke oss overbevisning og selvtillit når vi gjør vårt ytterste for å oppnå verdige mål. Og når vi ber om lindring fra fysiske, psykiske og åndelige vanskeligheter, kan han øke vår besluttsomhet og standhaftighet.
Jeg lover at når dere og jeg overholder og etterlever tiendeloven, vil virkelig himmelens luker bli åpnet og åndelige og timelige velsignelser bli utøst i rikelig mål (se Malaki 3:10). Vi vil også huske Herrens erklæring:
“For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.
For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker” (Jesaja 55:8–9).
Jeg vitner om at når vi er åndelig oppmerksomme og årvåkne, vil vi bli velsignet med øyne som ser klarere, ører som hører mer regelmessig, og hjerter som forstår mer fullstendig hans veiers betydning og udefinerbarhet, hans tanker og hans velsignelser i vårt liv.
Lærdom nummer 2 – Herrens måte er enkel
Før jeg ble kalt som medlem av De tolvs quorum, leste jeg mange ganger i Lære og pakter om rådet som skal kontrollere og utbetale hellige tiendemidler. Rådet for disponering av tiendemidler ble etablert ved åpenbaring og består av Det første presidentskap, De tolv apostlers quorum og Det presiderende biskopsråd (se L&p 120). Da jeg i desember 2004 forberedte meg til å delta på mitt første møte i dette rådet, ventet jeg spent på en høyst bemerkelsesverdig læringsmulighet.
Jeg husker fortsatt det jeg opplevde og følte i dette rådet. Jeg fikk større forståelse og respekt for Herrens lover for enkeltpersoners, familiers og Kirkens økonomi. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges grunnleggende økonomiske program – for både inntekt og utbetalinger – er definert i kapittel 119 og 120 i Lære og pakter. To utsagn i disse åpenbaringene danner grunnlaget for Kirkens økonomiske anliggender.
I kapittel 119 står det ganske enkelt at alle medlemmer skal “innbetale én tiendedel av hele sin årlige innkomst. Og dette skal være en fastsatt lov for dem for evig… sier Herren” (vers 4).
Med hensyn til utbetaling av tiendemidler har Herren sagt: “Den skal disponeres av et råd som består av Det første presidentskap i min kirke, av biskopen og hans råd, og av mitt høyråd, og ved min egen røst til dem, sier Herren” (L&p 120:1). “Biskopen og hans råd” og “mitt høyråd” som omtales i denne åpenbaringen, er i dag kjent som henholdsvis Det presiderende biskopsråd og De tolv apostlers quorum. Disse hellige midlene brukes i en raskt voksende kirke til åndelig å velsigne enkeltpersoner og familier ved å bygge og vedlikeholde templer og møtehus, støtte misjonærarbeid, oversette og publisere Skriftene, fremme slektsforskning, finansiere skoler og religionsundervisning, og til å utføre mange andre kirkeoppgaver som anvist av Herrens ordinerte tjenere.
Jeg undrer meg over disse to åpenbaringenes klarhet og kortfattethet, sammenlignet med de kompliserte økonomiske retningslinjer og administrative fremgangsmåter som benyttes i så mange organisasjoner og statsapparater rundt om i verden. Hvordan kan de timelige anliggender i en så stor organisasjon som Jesu Kristi gjenopprettede kirke, fungere over hele verden ved hjelp av slike kortfattede instruksjoner? For meg er svaret ganske enkelt: Dette er Herrens verk, han er i stand til å utføre sitt eget verk (se 2 Nephi 27:20), og Frelseren inspirerer og veileder sine tjenere når de anvender hans retningslinjer og arbeider for hans sak.
På dette første rådsmøtet ble jeg imponert over hvor enkle de prinsippene var som veiledet våre overveielser og beslutninger. I Kirkens økonomiske drift overholdes to grunnleggende og uforanderlige prinsipper. For det første lever Kirken innenfor sine midler og bruker ikke mer enn den mottar. For det annet settes en del av den årlige inntekten til side som en reserve ved uforutsette og uventede behov. I flere tiår har Kirken lært sine medlemmer prinsippet om å sette av ekstra mat, brensel og penger til å kunne håndtere kriser som kan oppstå. Kirken som institusjon følger ganske enkelt de samme prinsipper som medlemmene gjentatte ganger blir undervist i.
Under resten av møtet ønsket jeg at alle medlemmer av Kirken kunne iaktta hvor enkel, klar, ryddig, kjærlig og effektiv Herrens egen metode (se L&p 104:16) for å lede Kirkens timelige anliggender er. Jeg har nå deltatt i Rådet for disponering av tiendemidler i mange år. Min takknemlighet og ærbødighet for Herrens mønster har vokst for hvert år, og erfaringene har blitt enda dypere.
Mitt hjerte svulmer av kjærlighet og beundring for de trofaste og lydige medlemmer av denne Kirken fra alle nasjoner, slekter, tungemål og folk. Når jeg reiser over hele verden, lærer jeg om deres håp og drømmer, deres varierte levekår og omstendigheter, og deres kamper. Jeg har deltatt på Kirkens møter sammen med dere og besøkt noen av deres hjem. Deres tro styrker min tro. Deres hengivenhet gjør meg mer hengiven. Og deres rettskaffenhet og villige lydighet mot tiendeloven inspirerer meg til å bli en bedre mann, ektemann, far og leder i Kirken. Jeg husker og tenker på dere hver gang jeg deltar i Rådet for disponering av tiendemidler. Takk for deres rettskaffenhet og deres trofaste overholdelse av deres pakter.
Lederne i Herrens gjenopprettede kirke føler et stort ansvar for på riktig måte å ivareta de hellige offergavene fra Kirkens medlemmer. Vi er fullt klar over hvor hellig enkens skjerv er.
“Og Jesus satte seg rett imot tempelkisten, og så på hvordan folket la penger i kisten. Og mange rike gav mye.
Da kom det en fattig enke og la to skjerver – det er én øre.
Og han kalte til seg sine disipler og sa til dem. Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som la i tempelkisten.
For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt det hun eide, alt det hun hadde å leve av” (Markus 12:41–44).
Jeg vet av egen erfaring at Rådet for disponering av tiendemidler er nøye med å ta vare på enkens skjerv. Jeg vil uttrykke takknemlighet til president Thomas S. Monson og hans rådgivere for deres effektive lederskap i denne hellige forvaltning. Og jeg erkjenner Herrens røst (se L&p 120:1) og hånd som støtter hans ordinerte tjenere i å ivareta plikten til å representere ham.
En oppfordring og et vitnesbyrd
Ærlig tiendebetaling er mye mer enn bare en plikt, det er et viktig skritt i prosessen med personlig helliggjørelse. Dere som betaler tiende, jeg berømmer dere.
Dere som i dag ikke etterlever tiendeloven, vil dere vurdere deres kurs og omvende dere? Jeg vitner om at ved lydighet mot denne loven fra Herren, vil himmelens luker bli åpnet for dere. Vær så snill å ikke utsette deres omvendelsesdag.
Jeg vitner om at åndelige og timelige velsignelser blir oss til del når vi etterlever tiendeloven. Jeg bærer vitnesbyrd om at slike velsignelser ofte er betydelige, men udefinerbare. Jeg erklærer også at Herrens enkle måte som er så tydelig i hans kirkes timelige anliggender, gir oss mønstre som kan veilede oss som enkeltpersoner og familier. Jeg ber om at hver enkelt av oss må lære og dra nytte av disse viktige lærdommene, i vår Herre Jesu Kristi hellige navn. Amen.