Kalt av Ham til å forkynne hans ord
Hvis dere er ydmyke og lydige og lytter til Åndens røst, vil dere finne stor glede i deres tjeneste som misjonærer.
Da jeg ble oppholdt som generalautoritet i april i fjor, var jeg misjonspresident i India. Jeg fikk selv se det en annen tidligere misjonspresident hadde fortalt meg: “Misjonærene i denne kirken er rett og slett fantastiske.”1
En av mange fremragende misjonærer som søster Funk og jeg virket sammen med, var eldste Pokhrel fra Nepal. Etter å ha vært medlem av Kirken i bare to år, ble han kalt til India Bangalore misjon, en engelsk-språklig misjon. Han ville sagt at han ikke var godt forberedt. Det var forståelig. Han hadde aldri sett en misjonær før han ble det selv, for ingen unge misjonærer virker i Nepal. Han leste ikke engelsk godt nok til å forstå instruksjonene som fulgte med hans kall. Da han kom til misjonæropplæringssenteret, hadde han istedenfor penbukser, hvite skjorter og slips, ifølge ham selv pakket “fem par dongeribukser, et par t-skjorter og en masse hårgelé.”2
Selv etter at han fikk passende klær, sa han at han følte seg uskikket hver dag de første ukene. Han beskrev denne tiden av sin misjon: “Ikke bare var det vanskelig med engelsk, men arbeidet var like krevende… På toppen av det hele var jeg sulten og trøtt og lenget hjem… Selv om omstendighetene var vanskelige, var jeg fast bestemt. Jeg følte meg svak og uskikket. I slike stunder ba jeg min himmelske Fader om hjelp. Uten unntak følte jeg meg trøstet hver gang jeg ba.”3
Selv om misjonærarbeidet var nytt og krevende for eldste Pokhrel, virket han med stor tro og trofasthet, idet han søkte å forstå og følge det han lærte av Skriftene, Forkynn mitt evangelium og sine misjonsledere. Han ble en effektiv lærer i evangeliet – på engelsk – og en utmerket leder. Etter sin misjon og en periode i Nepal, vendte han tilbake til India for å fortsette sin utdannelse. Siden januar har han vært grenspresident i New Delhi. På grunn av den reelle veksten han opplevde som misjonær, fortsetter han å bidra til Kirkens reelle vekst i India.
Hvordan ble en ung mann som aldri hadde sett en misjonær, en mann med så stor åndelig styrke? Hvordan vil dere motta åndelig kraft som misjonærer for å åpne døren, innboksen og hjertet til mennesker i misjonene hvor dere vil tjene? Som vanlig er svarene å finne i Skriftene og de levende profeter og apostlers ord.
Da evangeliet første gang ble forkynt i England i juli 1837, åpenbarte Herren: “Og videre sier jeg dere at hvem som helst dere sender i mitt navn ved deres brødre, De tolvs røst, som er tilbørlig anbefalt og bemyndiget av dere, skal ha kraft til å åpne mitt rikes dør for enhver nasjon hvor som helst dere sender dem.”4
Uansett hvor dere blir sendt, uansett hvilken misjon dere blir tildelt, skal dere vite at et medlem av De tolv anbefalte den misjonen, og at dere blir kalt av Herrens profet. Dere blir kalt ved “profeti og ved håndspåleggelse”.5
Herren ga så vilkårene for at dette løftet skal oppfylles. Han sa: “I den grad [som betyr at løftet vil bli oppfylt dersom] de [altså misjonærene som sendes ut] [1] ydmyker seg for meg og [2] forblir i mitt ord og [3] lytter til min Ånds røst.”6
Herrens løfter er tydelige. For å få den åndelige kraften som trengs for å åpne døren til Guds rike i landet dere blir sendt til, må dere være ydmyke og lydige, og ha evnen til å høre og følge Ånden.
Disse tre egenskapene henger nøye sammen. Hvis du er ydmyk, vil du ønske å være lydig. Hvis du er lydig, vil du føle Ånden. Ånden er avgjørende, for som president Ezra Taft Benson sa: “Uten Ånden vil du aldri lykkes uansett hvilke talenter og evner du har.”7
Som misjonspresident hendte det at jeg intervjuet misjonærer som strevde fordi de ennå ikke var helt rene. De levde ikke opp til sine åndelige muligheter. Uansett hvor hardt de arbeidet eller hvor mye godt de gjorde, var de ute av stand til å føle fred og nyte godt av Den hellige ånds veiledning før de hadde ydmyket seg, omvendt seg fullstendig og tatt del i Frelserens barmhjertighet og nåde.
Herren ber sine tjenere om å være ydmyke, fordi prosessen med å bli åndelig helbredet begynner med et sønderknust hjerte. Tenk på det gode som kommer av knuste ting: Jorden blir knust for å plante hvete. Hvete blir knust for å bake brød. Brød blir brutt for å bli nadverdens symboler. Når en som er angrende, tar del i nadverden med et sønderknust hjerte og en angrende ånd, blir han eller hun helbredet.8 Når vi omvender oss og blir helbredet ved Jesu Kristi forsoning, har vi mye mer å tilby Frelseren når vi tjener ham. “Ja, kom til ham, ofre hele deres sjel som et offer til ham.”9
Hvis dere er tynget av synd og trenger å omvende dere, vær så snill å gjør det umiddelbart. Når Frelseren helbredet de plagede, ba han dem ofte om å reise seg. Skriftene forteller at de gjorde det straks eller umiddelbart.10 For å bli helbredet for deres åndelige plager, må dere følge hans oppfordring om å reise dere. Snakk med biskopen, grenspresidenten eller misjonspresidenten uten utsettelse, og begynn omvendelsesprosessen nå.
Forsoningens helbredende kraft vil bringe fred til sjelen og gjøre dere i stand til å føle Den hellige ånd. Frelserens offer er uendelig, men våre synder, selv om de er mange og alvorlige, kan telles og bekjennes, forsakes og tilgis. “Og hvor stor er ikke hans glede over den sjel som omvender seg!”11
Dette løftet i Lære og pakter er mektig: “La alltid dine tanker være prydet med dyd, da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn.”12 Når dere lever dydig, vil dere føle en fredelig trygghet med hensyn til deres stilling overfor Gud, og dere vil ha Åndens kraft med dere.13
Noen som er nyere medlemmer av Kirken eller som nylig har vendt tilbake til full aktivitet, sier kanskje: “Jeg er nå verdig og har et ønske om å tjene, men jeg vet ikke om jeg vet nok.” I april lærte president Thomas S. Monson oss: “Kunnskap om sannhet og svar på våre største spørsmål kommer til oss når vi er lydige mot Guds bud.”14 Hvor betryggende det er å vite at vi kan få kunnskap ved å være lydige.
Andre kan føle at de har begrensede talenter, evner eller erfaring å tilby. Hvis dere har slike bekymringer, så husk det eldste Pokhrel opplevde. Forbered dere så godt dere kan, og vit at vår himmelske Fader vil foredle deres ydmyke og lydige innsats. Eldste Richard G. Scott ga dette oppmuntrende rådet: “Når vi adlyder Herrens bud og tjener hans barn uselvisk, er den naturlige konsekvens kraft fra Gud – kraft til å gjøre mer enn vi kan klare på egen hånd. Vår innsikt, våre talenter, våre evner utvides fordi vi mottar styrke og kraft fra Herren.”15
Når dere stoler på Herren og hans godhet, vil Den allmektige Gud velsigne sine barn gjennom dere.16 Eldste Hollings fra Nevada lærte dette tidlig i sin misjon. Dagen etter at han kom til India, reiste han sammen med søster Funk og meg til Rajahmundry, hans første område. Den ettermiddagen dro eldste Hollings og eldste Ganaparam for å besøke et medlem av Kirken og hennes mor. Moren ønsket å lære om Kirken fordi hun hadde sett hvordan evangeliet hadde velsignet datteren. Søster Funk ble med dem så hun kunne bli kjent med flere. Ettersom leksjonen ville bli undervist på engelsk og moren bare snakket telugu, var en mann i grenen tilstede for å tolke det som ble undervist.
Eldste Hollings oppgave under sin aller første undervisningsavtale var å undervise om det første syn med profeten Josephs ord. På det punktet i leksjonen henvendte han seg til søster Funk og spurte: “Skal jeg si det ordrett?” fordi han visste det ville bli tolket.
Hun svarte: “Si det ordrett slik at Ånden kan vitne om det du sier.”
Da denne nye misjonæren oppriktig underviste om det første syn med profetens ord, endret denne kjære søsterens ansiktsuttrykk seg. Hun fikk tårer i øynene. Da eldste Hollings var ferdig med dette strålende budskapet, og før det han sa kunne tolkes, spurte hun gjennom tårer på sitt morsmål: “Kan jeg bli døpt? Og vil du undervise sønnen min?”
Mine unge medtjenere, dører og hjerter åpnes daglig for evangeliets budskap – et budskap som bringer håp og fred og glede til Guds barn over hele verden. Hvis dere er ydmyke og lydige og lytter til Åndens røst, vil dere finne stor glede i deres tjeneste som misjonærer.17 For en fantastisk tid det er å være misjonær – en tid da Herren fremskynder sitt verk!
Jeg bærer vitnesbyrd om vår Frelser Jesus Kristus og hans “guddommelige befaling”:18 “Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler.”19 Dette er hans kirke. Han leder den gjennom levende profeter og apostler. I løpet av den neste timen vil Det første presidentskap undervise oss. Måtte vi ha “et årvåkent blikk”20 i likhet med Mormon, slik at når kallet kommer, er vi verdige og i stand til å erklære med Åndens kraft: “Se, jeg er en disippel av Jesus Kristus, Guds Sønn. Jeg er blitt kalt av ham til å forkynne hans ord blant hans folk, så de kan ha evig liv.”21 I Jesu Kristi navn. Amen.