Jeg ble i stand til å overvinne sorgen
Forfatteren er fra Taiwan.
Da mine venner bror Chen og hans hustru ble døpt i menigheten vår, ble jeg overlykkelig. Et år etter dåpen ble de beseglet i templet, og deres sønn som var gått bort før de sluttet seg til Kirken, ble beseglet til dem. Det var fantastisk å se familien Chen utvikle seg i evangeliet.
Så ble bror Chen drept i en bilulykke året etter. Etter ulykken syntes hans død alltid å være i mine tanker og hjemsøkte meg ofte i drømme. Jeg våknet opp i tårer og spurte om og om igjen: “Hvorfor? Hvorfor tillater Herren at en slik tragedie finner sted? Hvorfor må noe slikt hende denne flotte familien?” En dag mens jeg strevde med disse spørsmålene, tok jeg frem en leksjonsbok og leste følgende ord av president Spencer W. Kimball (1895-1985):
”Hvis vi så på jordelivet som hele vår eksistens, ville smerte, sorg, fiasko og et kort liv være katastrofalt. Men om vi anser livet som noe evig som strekker seg langt inn i den førjordiske fortid og inn i den evige fremtid etter døden, da kan alle hendelser settes i riktig perspektiv…
Får vi ikke fristelser for å prøve vår styrke, sykdom for å lære tålmodighet, død for å bli udødelige og herliggjort?”1
I det øyeblikket bestemte jeg meg for å gi slipp på min sorg og se inn i den lovede og mulige fremtid. Jeg så for meg bror Chen lykkelig gjenforenet med sin familie. Dette synet ga meg fred. Jeg vet at vår himmelske Fader vil gi oss visdom og mot til å takle motgang.