Evangeliets klassikere
Tilbe den sanne og levende Gud
Utdrag fra “De falske guder vi dyrker,” Lys over Norge, aug. 1977, 1-4.
Hva er det å frykte når Herren er med oss?
Vi lærer av Skriftene at ettersom det alltid har syntes vanskeligere å utøve tro enn å stole på ting som er nærmere for hånden, har det kjødelige menneske vært tilbøyelig til å overføre sin tro på Gud til materielle ting. Derfor har menneskene i alle tidsaldre når de har kommet inn under Satans makt og mistet troen, i stedet satt sitt håp til “kjøds arm” og til “guder av sølv og gull, kobber og jern, tre og stein – de som ikke ser og ikke hører og ikke har forstand” (Daniel 5:23) – med andre ord til avguder. Jeg mener at dette trer sterkt frem i Det gamle testamente. Uansett hva det måtte være et menneske setter høyest og stoler mest på – dette er dets gud. Skulle så denne gud vise seg ikke å være den sanne og levende Israels Gud, da dyrker dette menneske avguder.
Jeg er fast overbevist om at hvis vi leser Skriftene og prøver å anvende “dem på [oss] selv” (1 Nephi 19:24), som Nephi foreslo, vil vi finne mange paralleller mellom tidligere tiders tilbedelse av utskårne bilder og adferdsmønstre vi kjenner til fra vår egen erfaring.
Herren har velsignet oss… De hjelpemidler vi har fått i vår makt, er gode og nødvendige for utførelsen av vårt arbeid her på jorden. Men jeg er redd for at mange av oss … har begynt å dyrke disse ting som falske guder og de har fått makt over oss. Har vi flere av disse gode tingene enn vår tro kan tåle? Mange tilbringer mesteparten av tiden med å arbeide i tjeneste for et selvbilde som inkluderer nok penger, aksjer, obligasjoner, investeringsporteføljer, eiendom, kredittkort, møbler, biler og lignende til å garantere verdslig trygghet …
Vår oppgave
Glemt er det faktum at vår oppgave er å bruke disse mange hjelpemidlene i vår familie og våre quorumer til å bygge opp Guds rike – til å fremme misjonærarbeidet, slektshistorie og tempelarbeid, til å oppdra våre barn som fruktbare tjenere for Herren, til å velsigne andre på alle måter, så de også kan være fruktbare. I stedet bruker vi disse velsignelsene til å tilfredsstille våre egne lyster, og som Moroni sa: “Hvorfor pynter dere dere med det som ikke har liv, og lar de sultne og de trengende, de nakne og syke og de som lider gå dere forbi uten å ense dem?” (Mormon 8:39.)
Som Herren selv sa i vår tid: “De søker ikke Herren for å grunnfeste hans rettferdighet, men hvert menneske går sin egen vei og etter sin egen guds bilde – et bilde som er i verdens lignelse, og hvis vesen er en avgud som blir gammel og skal forgå i Babylon, ja, Babylon den store som skal falle.” (L&p 1:16; uthevelse tilføyd.)
Et dårlig bytte
En mann jeg kjenner, ble kalt til en stilling i Kirken, men han følte at han ikke kunne motta kallet fordi hans investeringer krevde mer … av hans tid enn han kunne avse til Herrens arbeid. Han forlot Herrens tjeneste i sin søken etter mammon, og i dag er han millionær.
Jeg har imidlertid nylig lært en interessant kjensgjerning: Hvis en mann eier en gullmengde til en verdi av en million dollar… er han i besittelse av omtrent bare en 27-milliarddel av alt det gull som finnes i den tynne jordskorpen. Dette er en så liten del av det hele at det er ufattelig for det menneskelige sinn. Men dette er ikke alt: Herren, som skapte hele jorden og har makt over den, han skapte også andre kloder, ja, “verdener uten tall” (Moses 1:33). Og da denne mannen mottok prestedømmets ed og pakt (se L&p 84:33-44), fikk han et løfte fra Herren om å motta “alt som min Fader har” (L&p 84:38). Å tilsidesette alle disse store løfter til fordel for et skrin med gull og en følelse av kjødelig trygghet, er en feilvurdering uten sidestykke. Tenke seg til at et menneske kan være fornøyd med så lite! Dette er sannelig triste og ynkverdige utsikter. Menneskenes sjeler er av langt større verdi enn dette.
En ung mann som ble kalt på misjon, svarte at han ikke hadde særlige evner i den retning. Det han var flink til, var å holde sin nye bil med mange hestekrefter i tipp topp stand… Hele tiden hadde hans far vært fornøyd med tingene som de var, og han pleide å si: “Han liker å gjøre ting med hendene. Det er godt nok for ham.”
Godt nok for en Guds sønn? Denne unge mannen var ikke klar over at bilen hans med alle sine hestekrefter er uendelig liten i forhold til den kraft som finnes i sjøen eller i solen. Og det finnes mange soler, som alle kontrolleres ved lov og til syvende og sist ved prestedømmet – en prestedømskraft som han kunne ha utviklet i Herrens tjeneste. Han var fornøyd med en ynkelig gud, en blanding av stål, gummi og skinnende krom.
Et eldre ektepar trakk seg tilbake fra sitt arbeid i verden og praktisk talt også fra Kirken. De kjøpte en pickup og en campingvogn… og dro avsted for å se verden… De hadde ikke tid til tempelarbeid, de var for travelt opptatt til å gjøre genealogisk arbeid og misjonærtjeneste. Han mistet kontakten med sitt prestedømsquorum og var ikke hjemme lenge nok til å arbeide med sin personlige historie. Det var sterkt behov for deres erfaring og lederskap i grenen de tilhørte, men de … var ikke tilgjengelige …
Hvis vi insisterer på å bruke all vår tid og alle våre midler til å skaffe oss et jordisk rike, da er det akkurat det vi vil få som arv.
Forsak det som hører verden til
Til tross for at vi liker å betrakte oss selv som moderne, og til tross for den tendens vi har til å tro at vi er mer raffinerte enn folk i tidligere tider var – til tross for alt dette er vi i det store og hele et avgudsdyrkende folk, noe Herren finner særdeles frastøtende.
Vi blir… lett distrahert fra vårt oppdrag med å forberede Herrens komme… Vi glemmer at hvis vi er rettferdige, vil Herren enten ikke la våre fiender komme over oss, … ller han vil utkjempe våre slag for oss (se 2 Mosebok 14:14; L&p 98:37, for å nevne bare to av mange henvisninger)…
Hva er det å frykte når Herren er med oss? Kan vi ikke ta Herren på hans ord og utøve litt tro på ham? Vi er pålagt bare positive ting – å ikke la verdslige ting bli noe mål i seg selv, å avholde oss fra avgudsdyrkelse og gå frem i tro, og å bringe evangeliet til våre fiender, slik at de ikke lenger vil være våre fiender.
Utøv større tro
Vi må holde opp med å dyrke vår tids avguder og slutte med å stole på “kjøds arm”, for Herren har sagt til hele verden i vår tid: “Jeg vil ikke spare noen som blir tilbake i Babylon” (L&p 64:24)… Vi tror at måten enhver enkeltperson og enhver familie kan berede seg på slik Herren har pålagt oss, er å begynne å utøve større tro og å omvende seg, samt aktivt å engasjere seg i hans rike på jorden, nemlig Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. I begynnelsen kan det synes litt vanskelig, men når et menneske først begynner å få forståelsen av det sanne verk, når det begynner å se noe av evigheten i dens sanne perspektiv – da vil verdien av velsignelsene etter hvert langt overstige det det koster å forsake “verden”.
Heri ligger den eneste sanne lykke, og derfor innbyr og ønsker vi velkommen alle mennesker overalt til å delta i dette arbeidet. For dem som er fast bestemt på å tjene Herren for enhver pris, er dette veien til evig liv. Alt annet er bare et middel til å nå dette målet.Undertitler tilføyd, rettskrivning og tegnsetting er standardisert.
Illustrasjoner: J. Beth Jepson