2012
Spør misjonærene! De kan hjelpe deg!
November 2012


Spør misjonærene! De kan hjelpe deg!

Bilde
Elder Russell M. Nelson

Alle misjonærer, yngre og eldre, tjener med det ene håp om å gjøre livet bedre for andre mennesker.

Mine kjære brødre, søstre og venner, vi sender våre kjærlige hilsener til hver og en av dere. Vi gleder oss over president Thomas S. Monsons bekjentgjørelse i formiddag, som justerer minstealderen for misjonærtjeneste til 18 år for unge menn og 19 år for unge kvinner. Gjennom dette alternativet kan flere av våre unge nyte godt av velsignelsene av en misjon.

For to år siden, og kraftfullt understreket på nytt i formiddag, erklærte president Monson “at enhver verdig og skikket ung mann skulle forberede seg til å reise på misjon. Misjonærtjeneste er en prestedømsplikt – en forpliktelse Herren forventer av oss som er gitt så mye.”1 Igjen forklarte han at for unge søstre er en misjon et ønskverdig alternativ, men ikke et ansvar. Og igjen oppfordret han mange flere modne ektepar til å tjene.

Forberedelse til en misjon er viktig. En misjon er en frivillig tjenestegjerning for Gud og menneskeheten. Misjonærer støtter dette privilegiet med sine personlige sparepenger. Foreldre, familie, venner og givere til Kirkens misjonærfond kan også hjelpe. Alle misjonærer, yngre og eldre, tjener med det ene håp om å gjøre livet bedre for andre mennesker.

Beslutningen om å reise på misjon vil forme den åndelige fremtid for misjonæren, hans eller hennes ektefelle og deres etterkommere i kommende generasjoner. Et ønske om å tjene er et naturlig resultat av ens omvendelse, verdighet og forberedelse.

I dette store verdensomspennende publikum er det mange av dere som ikke er tilknyttet Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og vet svært lite om oss og våre misjonærer. Dere er her eller hører eller ser på fordi dere ønsker å vite mer om de siste-dagers-hellige og hva våre misjonærer forkynner. Når dere lærer mer om oss, vil dere oppdage at vi deler mange av de samme verdiene. Vi oppfordrer dere til å beholde alt som er godt og sant, og deretter se om vi kan legge til mer. I denne verden fylt med utfordringer, trenger vi hjelp fra tid til annen. Religion, evig sannhet og våre misjonærer er viktige deler av denne hjelpen.

Våre unge misjonærer setter til side sin utdannelse, sitt yrke, stevnemøter og alt annet unge voksne pleier å gjøre på dette stadiet av livet. I 18 til 24 måneder setter de alt på vent på grunn av sitt dype ønske om å tjene Herren.2 Noen av våre misjonærer tjener i sine mer modne år av livet. Jeg vet at deres familier blir velsignet. I vår egen familie virker for tiden åtte som heltidsmisjonærer – tre døtre, deres ektemenn og to barnebarn.

Noen av dere lurer kanskje på navnet mormon. Det er et kallenavn på oss. Det er ikke vårt virkelige navn, men vi er viden kjent som mormoner. Begrepet er avledet av en bok med hellig skrift kjent som Mormons bok.

Kirkens egentlige navn er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Det er gjenopprettelsen av den opprinnelige Jesu Kristi Kirke. Da Han vandret på jorden, organiserte han sin kirke. Han kalte apostler, syttier og andre ledere som han ga prestedømmets myndighet til å handle i hans navn.3 Etter at Kristus og hans apostler døde, forandret menneskene ordinansene og læren. Den opprinnelige kirken og prestedømmet gikk tapt. Etter den mørke middelalderen, og under ledelse av vår himmelske Fader, bragte Jesus Kristus tilbake sin kirke. Nå lever den igjen, gjenopprettet, og fungerer under hans guddommelige rettledning.4

Vi følger Herren Jesus Kristus og forkynner om ham. Vi vet at etter sin strålende triumf over døden, viste den oppstandne Herre seg for sine disipler ved en rekke anledninger. Han spiste sammen med dem. Han vandret sammen med dem. Før sin endelige himmelfart befalte han dem: “Gå … ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.”5 Apostlene fulgte disse instruksjonene. De kalte også andre til å hjelpe seg å oppfylle Herrens befaling.

I dag, under ledelse av vår tids apostler og profeter, har denne samme befalingen blitt gitt til misjonærer i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Disse misjonærene virker i over 150 nasjoner. Som representanter for Herren Jesus Kristus gjør de sitt ytterste for å oppfylle den guddommelige befalingen – fornyet i vår tid av Herren selv – om å bringe evangeliets fylde ut til verden og velsigne mennesker overalt.6

Misjonærer i slutten av tenårene eller tidlig i 20-årene er unge i verdslig erfaring. Men de er velsignet med gaver – som Den hellige ånds kraft, Guds kjærlighet og et vitnesbyrd om sannheten – som gjør dem til effektive ambassadører for Herren. De sprer evangeliets gode nyhet, som vil bringe sann glede og evig lykke til alle som gir akt på dets budskap. Og i mange tilfeller gjør de det i et land og på et språk som er fremmed for dem.

Misjonærer gjør sitt ytterste for å følge Jesus Kristus i både ord og gjerning. De forkynner om Jesus Kristus og hans forsoning.7 De underviser om den bokstavelige gjenopprettelsen av Kristi opprinnelige kirke gjennom Herrens første profet i de siste dager, Joseph Smith.

Dere har kanskje tidligere møtt, eller ignorert, våre misjonærer. Mitt håp er at dere ikke må frykte dem, men lære av dem. De kan være en himmel-sendt ressurs for dere.

Det skjedde med Jerry, en protestantisk mann i midten av 60-årene som bor i Mesa, Arizona. Jerrys far var baptistprest, hans mor metodistprest. En dag fortalte Jerrys nære venn Pricilla ham om smerten hun følte fordi hennes barn døde under fødselen og fordi en bitter skilsmisse fulgte kort tid etterpå. Pricilla, som strever som alenemor, har fire barn – tre døtre og en sønn. Da hun åpnet sitt hjerte for Jerry, innrømmet hun at hun vurderte å ta sitt eget liv. Med all den styrke og kjærlighet Jerry kunne mønstre, prøvde han å hjelpe henne å forstå at livet hennes hadde verdi. Han inviterte henne til å delta i hans kirke, men Pricilla forklarte at hun hadde gitt opp Gud.

Jerry visste ikke hva han skulle gjøre. Senere, mens han vannet trærne i hagen, ba denne troens mann til Gud om veiledning. Da han ba, hørte han en stemme i sitt sinn som sa: “Stopp guttene på syklene.” Jerry ble litt forvirret og lurte på hva dette skulle bety. Da han reflekterte over denne tilskyndelsen, kikket han oppover gaten og så to unge menn i hvite skjorter og slips sykle i retning av hans hjem. Lamslått av denne “tilfeldigheten”, så han dem sykle forbi. Så, da han skjønte at situasjonen krevde at han handlet, ropte han: “Hei der, vær så snill å stoppe! Jeg må snakke med dere!”

Med et forundret, men opprømt blikk, stoppet de unge mennene. Da de nærmet seg, så Jerry at de hadde navneskilt som identifiserte dem som misjonærer i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jerry så på dem og sa: “Dette kan høres litt rart ut, men jeg ba og ble bedt om å stoppe ‘guttene på syklene’. Jeg så oppover gaten, og her er dere. Kan dere hjelpe meg?”

Misjonærene smilte, og en av dem sa: “Ja, det kan vi helt sikkert.”

Jerry forklarte Pricillas bekymringsfulle situasjon. Snart møtte misjonærene Pricilla, hennes barn og Jerry. De snakket om hensikten med livet og Guds evige plan for dem. Jerry, Pricilla og hennes barn vokste i troen gjennom oppriktig bønn, sitt studium av Mormons bok og det kjærlige fellesskapet med medlemmer av Kirken. Jerrys allerede sterke tro på Jesus Kristus ble enda sterkere. Pricillas tvil og tanker om selvmord gikk over til håp og glede. De ble døpt og ble medlemmer av Kristi gjenopprettede kirke.8

Ja, misjonærer kan hjelpe på mange måter. For eksempel ønsker kanskje noen av dere å vite mer om deres forfedre. Dere vet kanskje navnene på deres foreldre og fire besteforeldre, men hva med de åtte oldeforeldrene? Vet dere navnene deres? Vil dere vite mer om dem? Spør misjonærene! De kan hjelpe dere!9 De har lett tilgang til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges enorme slektshistoriske opptegnelser.

Noen av dere er medlemmer, men deltar for tiden ikke. Dere elsker Herren og tenker ofte på å komme tilbake til hans flokk. Men dere vet ikke hvordan dere skal begynne. Jeg foreslår at dere spør misjonærene!10 De kan hjelpe dere! De kan også hjelpe ved å undervise deres nærmeste. Vi og misjonærene elsker dere og ønsker å bringe glede og evangeliets lys tilbake i deres liv.

Noen av dere ønsker kanskje å lære å overvinne en avhengighet eller hvordan dere kan leve lenger og nyte bedre helse. Spør misjonærene! De kan hjelpe dere! Uavhengige studier har vist at, som gruppe, har medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige god helse. Deres dødsrater er blant de laveste og deres levealder høyere enn noen som så langt er rapportert i en veldefinert gruppe som har blitt studert over en lengre periode i USA.11

Noen av dere føler kanskje at livet er travelt og hektisk, men dypt i deres hjerte føler dere en gnagende tomhet, uten mål eller mening. Spør misjonærene! De kan hjelpe dere! De kan hjelpe dere å lære mer om den sanne hensikten med livet – hvorfor dere er her på jorden og hvor det blir av dere etter døden. Dere kan lære hvordan Jesu Kristi gjengitte evangelium vil velsigne deres liv mer enn dere i dag kan forestille dere.

Hvis dere har bekymringer med hensyn til familien, spør misjonærene! De kan hjelpe dere! Å styrke ekteskap og familier er av største betydning for siste-dagers-hellige. Familier kan være sammen for evig. Be misjonærene lære dere hvordan dette er mulig for deres familie.

Misjonærer kan også hjelpe dere med deres ønske om mer kunnskap. Den menneskelige ånd lengter etter opplysning. Enten sannheten kommer fra et vitenskapelig laboratorium eller ved åpenbaring fra Gud, søker vi den! Guds herlighet er virkelig intelligens.12

Økning i lærdom omfatter åndelig så vel som timelig kunnskap. Vi understreker viktigheten av å forstå hellige skrifter. En uavhengig studie nylig avdekket at siste-dagers-hellige var de mest kunnskapsrike om kristendommen og Bibelen.13 Hvis dere ønsker å forstå Bibelen bedre, forstå Mormons bok bedre og få en bredere forståelse av menneskenes brorskap og Guds farskap, spør misjonærene! De kan hjelpe dere!

Mange av dere har et sterkt ønske om å hjelpe mennesker i nød. Fordi vi følger Jesus Kristus, er siste-dagers-hellige også drevet av denne umettelige trangen.14 Enhver kan bli med oss for å hjelpe de trengende og gi lindring til ofre for katastrofer hvor som helst i verden. Hvis dere ønsker å delta, spør misjonærene! De kan hjelpe dere!

Og hvis dere ønsker å vite mer om livet etter døden, om himmelen, om Guds plan for dere, hvis dere ønsker å vite mer om vår Herre Jesus Kristus, hans forsoning og gjenopprettelsen av hans kirke slik den opprinnelig ble grunnlagt, spør misjonærene! De kan hjelpe dere!

Jeg vet at Gud lever. Jesus er Kristus. Hans kirke er gjenopprettet. Jeg ber inderlig om at Gud må velsigne hver av dere og alle våre dyrebare misjonærer. I Jesu Kristi navn. Amen.

Noter

  1. Thomas S. Monson, “Så møtes vi igjen,” Liahona, nov. 2010, 5–6.

  2. Se Lære og pakter 4:3.

  3. Se Matteus 10:1; Lukas 6:13; 10:1; Efeserne 4:11–12.

  4. Se Lære og pakter 1:30.

  5. Matteus 28:19.

  6. Se Lære og pakter 68:8; 84:62; 112:28.

  7. Se 1 Korinterbrev 2:2; 2 Nephi 25:26.

  8. Personlig korrespondanse fra W. Tracy Watson, tidligere president for Arizona Mesa misjon.

  9. Der jeg har brukt oppfordringen “spør misjonærene”, kan du også spørre en venn som er medlem av Kirken, om hjelp.

  10. Aktivt deltagende slektninger, venner og ledere i Kirken vil også med glede hjelpe.

  11. Se James E. Enstrom and Lester Breslow, “Lifestyle and Reduced Mortality among Active California Mormons, 1980–2004,” Preventive Medicine, årg. 46 (2008), 135.

  12. Se Lære og pakter 93:36.

  13. Se U.S. Religious Knowledge Survey (Pew Forum on Religion and Public Life, 28. sep. 2010), 7.

  14. Se Ram Cnaan, Van Evans og Daniel W. Curtis, Called to Serve: The Prosocial Behavior of Active Latter-day Saints (University of Pennsylvania School of Social Policy and Practice, 2012); “Mormon Volunteerism Highlighted in New Study” (16. mars 2012), http://www.mormonnewsroom.org/article/mormon-volunteerism-report; Mormons in America: Certain in Their Beliefs, Uncertain of Their Place in Society (Pew Forum on Religion and Public Life, 12. jan. 2012), 43; Robert D. Putnam og David E. Campbell, American Grace: How Religion Divides and Unites Us (2010), 444–54.