Snakker du russisk?
Anna Nikiticheva, Skottland
Selv om vi hadde det svært travelt, bestemte min mann Daniil og jeg oss for å besøke Preston England tempel en gang til før utgangen av 2009. Vi må ta to busser, og det tar nesten seks timer å komme til templet fra den lille skotske byen hvor vi bor.
Morgenen for avreisen vår var overskyet og regntung, men vi var glade for å kunne dra til templet. Mens vi ventet en ekstra time på den andre bussen, begynte det virkelig å pøsregne, og det ble kaldere.
Vi ble imidlertid varmet ved håpet om at vi snart ville være i templet. Da vi kom frem til Preston, følte vi en sterk tilskyndelse om å dra til templet med en gang. Vi var sultne og dyvåte, men vi lyttet til Den hellige ånd.
Da vi kom inn i templet, ba en vennlig tempelarbeider om å få se tempelanbefalingene våre. Han tok av seg brillene og studerte navnene på anbefalingene våre en gang til.
“Er dere fra Russland?” spurte han forundret.
“Ja,” svarte vi, en smule overrasket over reaksjonen hans.
“Så dere snakker russisk?” spurte han.
“Klart vi gjør,” sa vi.
Han tok så telefonen og ringte en eller annen.
Snart kom tempelpresidenten bort til oss. Gjennom brillene hans så vi at han hadde tårer i øynene. “Dere er engler fra Gud!” sa han med et smil, og ba oss bli med ham. Vi fulgte etter ham, og fikk snart se en forvirret ung misjonær med tempelarbeidere rundt seg.
Det viste seg at denne misjonæren var fra Armenia og snakket russisk. Han var kalt til England London misjon, men hadde ikke lært engelsk ennå. Det var ikke en eneste russiskspråklig person ved opplæringssenteret for misjonærer ved siden av templet. Den dagen var det meningen at han skulle motta sin begavelse, men tempelarbeiderne hadde ikke klart å kommunisere med ham – ikke før et gjennomvått russisk ektepar kom inn.
Daniil ba umiddelbart om å få ledsage den unge misjonæren. Misjonæren ble overlykkelig og sa senere at han hadde følt en spesiell ånd da vi kom.
Jeg er takknemlig for at min mann og jeg, til tross for vår hektiske timeplan og det dårlige været, bestemte oss for å besøke templet den dagen slik at vi kunne hjelpe en russiskspråklig Guds sønn i Storbritannia. Jeg er takknemlig for tempelvelsignelser, som gir vårt liv et spesielt lys og spesiell mening. Jeg vet at hvis vi følger Den hellige ånds tilskyndelser, vil han lede oss tilbake til vårt himmelske hjem – akkurat slik han ledet min mann og meg til Herrens hus den dagen.