Ideer til familiens hjemmeaften
Dette nummeret inneholder artikler og aktiviteter som kan brukes på familiens hjemmeaften. Her er noen få eksempler.
“Se Guds hånd i våre daglige velsignelser”, side 24: Overvei å lese Herrens bønn (se Matteus 6:9–13) og spørre familien hva de tror “gi oss i dag vårt daglige brød” betyr. Gi så et sammendrag av den første delen av artikkelen, hvor eldste Christofferson drøfter “daglig brød”. Overvei å bære ditt vitnesbyrd om at Jesus Kristus er livets brød.
“George Albert Smith: Han levde som han forkynte”, side 32: President George Albert Smith “mente at hvis vi virkelig har et vitnesbyrd om Jesu Kristi evangelium, vil det vise seg i vårt liv”. Gjennomgå artikkelen sammen med familien. Du kan så spørre familiemedlemmene hva de lærte av president Smiths eksempel på å behandle andre med vennlighet. Spør hvordan de kan vise mer vennlighet.
“Se oppover”, side 42: Overvei å lese eller gjenfortelle den opplevelsen eldste Cook hadde som ung misjonær, for så å gi et sammendrag av resten av artikkelen. Spør familiemedlemmene hvordan de kan fokusere på hva vår himmelske Fader syns om dem, istedenfor på hva andre syns om dem. Du kan gjerne avslutte med å lese 1 Samuel 16:7.
“Å holde pakter”, side 48: Hvis noen i familien forbereder seg til å reise på misjon, kan du gjerne lese hele artikkelen og lage en liste over de viktigste poengene eldste Holland fremsetter. Legg vekt på utsagnet: “Nøkkelen til dette arbeidet er å holde våre pakter.” Snakk om hva en pakt er, og spør barna hvordan de kan forberede seg nå til å inngå pakter.
“Han er der”, side 69: Vurder å synge “Et barns bønn” (Barnas sangbok, 6). Les om søster Wixoms erfaring med bønn, og oppfordre familiemedlemmene til å fortelle om sine egne erfaringer med personlig bønn. Du kan for eksempel spørre: “Kan dere huske en gang dere fikk trøst ved å be?” Avslutt med ditt vitnesbyrd om bønn.
En morsom aktivitet, et evig budskap
Som tenåring deltok jeg motvillig på familiens hjemmeaften. Jeg mente jeg hadde bedre ting å gjøre.
En mandagskveld, etter noen vanskelige familiens hjemmeaftener, tørket mor av kjøkkenbordet og satte en liten kirsebærpai foran hver av oss. Alle så seg ivrig omkring etter gafler – men det var ingen! Mor forklarte at vi skulle ha en paispisekonkurranse, men vi kunne hverken bruke bestikk eller hendene våre. Vinneren kunne med rette skryte.
Vi spiste så fort vi kunne. Snart hadde vi kirsebærpai over hele bordet, i ansiktet og til og med i håret. Jeg husker ikke hvem som vant, men jeg husker at jeg hadde latterkrampe og virkelig likte å være sammen med familien. Jeg skjønte det ikke fullt ut den kvelden, men nå forstår jeg hvor godt det var å ha et trygt og kjærlig sted å kalle hjem og å ha mennesker som brydde seg om meg.
Jeg er sikker på at vi hadde en sang og en leksjon den kvelden, og at mamma brukte mye tid på å forberede seg og rydde opp. Men jeg er takknemlig for en aktivitet som lærte meg det jeg trengte å vite om viktigheten av familien – både da og siden.
Heather Mockler Teuscher, California, USA