Mormons bok talte til meg

Gina Baird, Utah, USA

Da vårt yngste barn, Amanda, var to år gammelt, fikk hun diagnosen leukemi. Tilfellet var vanskelig, og kjemoterapi ga ingen midlertidig bedring. Hun måtte deretter ha en benmargstransplantasjon.

Mens min mann og våre to sønner var hjemme i Utah, oppholdt jeg meg med Amanda i en annen delstat fra september til første del av januar. Vi savnet å feire jul sammen, men etter avsluttet oppfølging og behandling reiste vi hjem.

Etter vår første kontroll på sykehuset etter at vi var kommet hjem, fant legene igjen leukemiceller i Amandas blod. Transplantasjonen var mislykket. Da jeg hørte nyhetene, følte jeg det som jeg sank rett gjennom gulvet. Familien hadde vært gjennom mye bekymring, arbeid, adskillelse og vanskelige tider. Nå ville vi likevel komme til å miste vår datter.

Om ettermiddagen dro jeg hjem igjen til mine to sønner. Mens vi ventet på at min mann skulle komme hjem fra arbeid, fant vi frem våre eksemplarer av Mormons bok og begynte å lese. Vi var i 2. Nephi 9. Mens vi leste, talte følgende ord til meg:

«Jeg taler disse ting til dere så dere kan fryde dere og løfte deres hoder for evig på grunn av de velsignelser som Gud Herren skal gi til deres barn.

For jeg vet at mange av dere har gransket mye for å få vite om ting som skal skje. Derfor vet jeg at dere vet at vårt kjød må tæres bort og dø. Likevel skal vi i våre legemer se Gud …

For likesom døden er kommet til alle mennesker for å oppfylle den store Skapers barmhjertige plan, må det nødvendigvis være en kraft til oppstandelse …

Hvor stor er ikke vår Guds godhet, han som bereder en vei så vi kan slippe bort fra dette grufulle uhyres favntak, ja, det uhyre, død …

Og han kommer til verden for å frelse alle mennesker hvis de vil lytte til hans røst. For se, han lider alle menneskers smerter, ja, hver levende skapnings smerter, både menns, kvinners og barns som tilhører Adams familie.

Og han lider dette så oppstandelsen kan få virkning for alle mennesker, så alle kan stå for ham på den store dommens dag» (2 Nephi 9:3–4, 6, 10, 21–22).

Da jeg leste disse ordene, fylte Den hellige ånd værelset. Jeg følte at min himmelske Fader visste om nyhetene jeg hadde fått den dagen. Jeg følte at ordene profeten Jakob hadde skrevet mer enn 2000 år tidligere, var skrevet til meg for denne dagen og kom direkte fra Frelseren. Han visste om den smerte og sorg jeg følte etter å ha hørt at vår datter kom til å dø. Og han var der for å trøste vår familie med sitt løfte om at han hadde beredt en vei og at vi en dag, gjennom oppstandelsen kraft, «i våre legemer [skal] se Gud».

Amanda levde nesten et år til, men jeg har aldri glemt den dagen da ordene i Mormons bok talte til meg i min nød og Herren ga meg håp, trøst og forståelse av sin plan.