Ønsker du en velsignelse?
Lia McClanahan, Utah, USA
En morgen da jeg var på vei opp en bratt bakke på sydsiden av Brigham Young University, hørte jeg et brak bak meg. Jeg snudde meg og så en ung mann liggende med hodet ned på veien, mens sykkelen hans lå ødelagt flere meter unna. Jeg så sjokkert på til han svakt prøvde å løfte hodet. Da skyndte jeg meg bort til ham sammen med fire andre som hadde kommet oppover bakken.
Den studenten som kom først frem til syklisten, snudde ham forsiktig rundt, og vi oppdaget store kutt på syklistens lepper, nese, hake og øyenbryn En annen student ringte etter hjelp med mobiltelefonen sin. En ung mor som sto ved siden av meg, tilbød en klut, og den første studenten stoppet blødningen på syklistens leppe med den. En annen kvinne og jeg ble stående og vente på at ambulansen skulle komme.
Den skadede mannen glippet med øynene, og han så forvirret på ansiktene rundt seg.
«Hvor er jeg?» sa han. «Hva skjedde?»
Studenten som holdt kluten mot leppene hans, svarte: «Du er på sydsiden av universitetsplassen. Du veltet med sykkelen.»
Syklisten stønnet. «Det gjør vondt,» sa han. «Hjelp meg.»
Studenten sa at hjelp var underveis og spurte hva den unge mannen het.
«David,» sa han og ynket seg. «Hvor er jeg?» spurte han igjen.
En eldre mann i dress – sannsynligvis en professor – nærmet seg og spurte David om han ønsket en velsignelse. Han nikket takknemlig.
Professoren tidde litt. «Men jeg har ikke olje,» sa han og så seg om. De andre ristet på hodet. Den skadede unge mannen stønnet og pekte svakt mot lommen sin. Studenten som sto ved siden av ham, stakk hånden ned i den og trakk ut en stor nøkkelring hvor det var festet en liten beholder innviet olje.
«Han har litt!» utbrøt studenten.
Syklisten roet seg straks professoren og de mannlige studentene la sine hender på hans hode og ga ham en velsignelse. Også jeg følte ro da professoren lovet den unge mannen at han ville komme seg, føle fred og komme nærmere Frelseren gjennom denne erfaringen.
Snart kom ambulansen og tok syklisten med seg. Da jeg gikk til undervisningen, gikk det opp for meg at han hadde innviet olje på seg så han kunne bruke prestedømmet til å velsigne noen som trengte det. Men denne dagen ble han selv velsignet. Jeg gikk derfra med stor kjærlighet til trofaste menn som lever slik at de er klare til å velsigne andre, og til Herren som også velsigner dem.