Frelseren Mesterlæreren

Av eldste Jay E. Jensen

i De syttis presidentskap

Vi skal nyte Kristi ord – Skriftene – og bruke dem til å undervise og styrke andre, slik Han gjorde.

Bilde

Elder Jay E. Jensen

Under sin Faders veiledning skapte Jesus Kristus verdener uten tall. Han var den store Jehova, Det gamle testamentes Gud. Han ble født av en jordisk mor, Maria, og av Gud den evige Fader. Han var den største som har levd på jorden. Han sa at han kom for «å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning. (Johannes 4:34).

Hans budskap og virksomhet var erklæringer uten tvetydighet om at han er Jesus Kristus, Guds Sønn, den lovede Messias.

I sin undervisning siterte han ofte fra Det gamle testamentes skrifter. Han brukte Skriftene til å forberede seg til sin gjerning, til å motstå det onde og fristelse, til å hedre og bekrefte tidligere profeters gyldighet og til å styrke andre. Av hans eksempel kan vi lære å bruke Skriftene mer effektivt i våre ansvarsoppgaver som foreldre, ledere og lærere – for han var et fullkomment eksempel i alle ting, også som mesterlæreren.

Forberedelse til sin gjerning

Da Herren kom til jorden, ble et glemselens slør lagt over hans sinn, som hos oss, men i likhet med oss fortsatte han fra nåde til nåde (se L&p 93:11-17). Han ble undervist av sin himmelske Fader (se Johannes 8:28; 12:49) og av lærere på jorden. Eldste James E. Talmage (1862–1933) i De tolv apostlers quorum forklarte: «Vårt kjennskap til jødenes liv på den tid rettferdiggjør den slutning at gutten ble godt undervist i loven og skriftene, for slik var regelen. Han sanket kunnskap gjennom studium og vant visdom gjennom bønn, ettertanke og streben.»¹

Fra hans tidligste barndom til han begynte sin offentlige tjenestegjerning, er den eneste beretningen vi har om ham da han i en alder av 12 år underviste i templet og viste at han var i besittelse av uvanlig stor visdom og kunnskap: «Og det skjedde etter tre dager at [Josef og Maria] fant ham i templet. Der satt han midt blant lærerne og hørte på dem og spurte dem» (Lukas 2:46). Joseph Smiths oversettelse gjør dette verset klarere og sier at lærerne lyttet til Jesus og stilte ham spørsmål.

Det at han vokste i kunnskap før han begynte sitt virke, illustreres i rådet han ga til Hyrum Smith i 1829: «Søk ikke å forkynne mitt ord, men søk først å erholde mitt ord, og så skal din tunge bli løst. Hvis du da ønsker det, skal du få min Ånd og mitt ord, ja, Guds kraft til å overbevise menneskene» (L&p 11:21).

Vi kan også søke i Skriftene for å få opplæring og inspirasjon når vi tar fatt på vår gjerning, enten dette er et nytt kall, et nytt ansvar (som foreldrerollen) eller ganske enkelt en leksjon på familiens hjemmeaften.

Motstå ondskap og fristelser

I begynnelsen av sitt virke ble Jesus fristet av djevelen. To av de tre fristelsene begynte med et tvilende uttrykk: «Er du Guds Sønn» (Matteus 4:3, 6). For å stå imot Satan siterte Frelseren tre skriftsteder fra Det gamle testamente: «Det står skrevet …» (vers 4, 7, 10).

Frelseren lærte også sine tilhengere gjennom eksempler fra Skriftene hvordan de kunne overvinne ondskap. Mesterlæreren forklarte folket hvordan de kunne motstå ondskap eller oppleve forferdelige konsekvenser, og han benyttet en beretning fra Det gamle testamente: «Sodomas og Gomorras land skal få det tåleligere på dommens dag enn den byen [de som forkastet hans evangelium]» (Matteus 10:15).

Hvis vi adlyder Guds ord, har det en iboende beskyttende kraft: «Alle som ville lytte til Guds ord og holde fast ved det, skulle aldri gå til grunne. Heller ikke kunne motstanderens fristelser og brennende piler overmanne dem» (1 Nephi 15:24).

Ett av mine favorittskriftsteder for å motstå Satan i dag er dette verset: «Mine øyne hviler på dere. Jeg er midt iblant dere» (L&p 38:7). Det fordriver for alltid løgnen «ingen vil få vite det».

Hedre tidligere profeter

Frelseren anerkjente de gamle profeter og siterte dem. I denne evangelieutdeling befalte han Sidney Rigdon å «henvise til de hellige profeter for å bevise [Joseph Smiths] ord» (L&p 35:23).

For å bære vitnesbyrd om og vise ærbødighet for Det gamle testamentes profeter henviste Frelseren til Noah (se Matteus 24:37–38); Abraham (se Lukas 16:22–31; Johannes 8:56–58); Abraham, Isak og Jakob (se Matteus 8:11); Moses (se Johannes 5:46); David (se Lukas 6:3); Elijah (se Lukas 4:25–26) og Jesaja (se Lukas 4:16–21; Johannes 1:23). Han hedret og støttet også sin samtidige, døperen Johannes (se Matteus 11:7-11).

I Bergprekenen knyttet Frelseren viktige forbindelser med profeter i Det gamle testamente og deres læresetninger om ham. Dette illustreres i det nære samsvar mellom uttrykk fra saligprisningene (se Matteus 5:3–11) og fra Jesaja 61:1–3.²

Vi kan også hedre fortidens og nåtidens profeter ved å betrakte deres læresetninger for det de er: Herrens ord og vilje (se L&p 68:4). Når vi forbereder oss til å undervise fra Skriftene, må vi ydmykt søke ut prinsipper som vi kan anvende på dem vi underviser.

Styrk andre

Et enestående betydningsfullt budskap i Mesterens liv er prekenen om «livets brød» (se Johannes 6). Den illustrerer hans beherskelse og bruk av Skriftene så vel som deres betydning for oss.

Dagen før han ga dette budskapet, hadde Herren utført miraklet med å mette de 5 000 og hadde vunnet flere tilhengere (se Johannes 6:5–14). Hvis ikke dette og andre mirakler var nok til å lede andre til å tro på ham, erklærte han åpent i prekenen om livets brød hvem han er. Denne prekenen bidro til å belære hans apostler, spesielt Peter, hvis vitnesbyrd ble styrket (se vers 63-71).

Mesterlæreren henviste til en hendelse i Det gamle testamente som innledning til prekenen om livets brød:

«Moses gav dere ikke brødet fra himmelen. Men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen.

For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv» (Johannes 6:32-33; se også 2 Mosebok 16).

Til dette sa de: «Gi oss alltid dette brød» (Johannes 6:34).

Hans svar åpenbarte for de åndelig begavede hans guddommelige identitet som Guds Sønn, den lovede Messias og Frelser: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste» (Johannes 6:35).

Deretter forkynte Frelseren den guddommelige læresetning som forbinder forsoningen og symbolene brød og vann i nadverden: «Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere» (Johannes 6:53).

Vi vet at denne prekenen styrket Peter, for han vitnet: «Vi tror og vet at du er Guds Hellige» (Johannes 6:69). Prekenen om livets brød er relevant for oss, for også vi vil tro og bli sikre på at Jesus er Kristus når vi leser, studerer og siterer – ikke omskriver – hellig skrift for å styrke oss selv og andre.

Han oppfylte Skriften: Det seierrike inntog

Herrens seierrike inntog i Jerusalem var en stilltiende bekreftelse på hans kunnskap om og bruk av Skriftene: «Velsignet være han som kommer i Herrens navn» (Salme 118:26; se også Markus 11:9–10). Han red inn i Jerusalem på et esel og oppfylte profetien «Rop med fryd, Sions datter! … din konge kommer til deg … og rir på et esel» (Sakarja 9:9; se også Matteus 21:4–5).

Fra han tok fatt på sin jordiske tjenestegjerning og til Getsemane have, korset og den tomme grav, hadde Jesus Kristus bevist – gjennom oldtidens hellige Skrift og sin gjerning, sine mirakler og budskap – at han var den lovede Messias.

I Getsemane have ba Jesus: «Far, om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din» (Lukas 22:42). Denne erklæringen om at han var villig til å underkaste seg, og det at han fullførte det uendelige sonofferet, vitner om at han er Guds Sønn, den største lærer som noensinne har eller noensinne kommer til å leve.

Skriftene vitner om og forteller om Jesus Kristus. Når vi fordyper oss i dem, blir vi kjent med ham og hans røst: «Disse ord er ikke av mennesker, heller ikke av noe menneske, men av meg, derfor skal dere vitne om at de er av meg og ikke av noe menneske» (L&p 18:34). Jeg har funnet ut at når jeg først fordyper meg i Skriftene hjemme sammen med min hustru og familie, er jeg mer effektiv i min tjeneste i Kirken.

Jeg elsker Skriftene. Jeg vitner om at de er Guds ord. Måtte vi undervise fra dem, slik Frelseren gjorde, i vårt hjem og i våre kall, slik at «Guds ords kraft» kan ha «større innvirkning» på dem vi underviser (Alma 31:5).

«Jeg er livets brød.Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste.»

«Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i templet. Der satt han midt blant lærerne og hørte på dem og spurte dem.»

T.v.: Min Fars ærend, av Harry Anderson, gjengitt med tillatelse fra Adventistkirken. T.h.: Fotoillustrasjon: Matthew Reier © IRI; Jesus i synagogen i Nasaret, av Greg Olsen, gjengitt med tillatelse fra Leo og Annette Beus

«Rop med fryd, Sions datter!… din konge kommer til deg… og rir på et esel.»