Del livets brød med andre
Det var en varm dag i Foz do Iguaçu, Paraná, Brasil. Jeg hadde reist i flere timer og var trett. Som leder i Kirkens skoleverk hadde jeg noen saker å drøfte med biskopen, som skulle møte meg i kirken. Men han var opptatt noen minutter da jeg kom.
Mens jeg ventet, kom en dame inn i kirken. Hun kom bort til meg og spurte forsiktig om hun kunne få litt penger til å kjøpe brød for. Hun forklarte at hun og hennes mann var sultne, og selv om hun syntes det var flaut å spørre, sa hun at hun ikke hadde noen annen utvei. «Bare til litt brød, det er alt,» tilføyde hun.
Jeg ble rørt, og jeg tok litt penger ut av lommeboken min. Hun syntes det var mye. Jeg sa til henne: «Kjøp brød, melk og litt kjøtt.»
Hun var takknemlig og fortalte at hennes mann var blitt lovet jobb neste tirsdag. Hun ville betale meg tilbake så snart han hadde fått lønn.
Jeg sa at hun ikke trengte å gjøre det. Hun insisterte.
Jeg sa: «Istedenfor å betale meg kan du komme tilbake hit søndag formiddag. Når du kommer hit, forteller du alle du ser at du ønsker å snakke med misjonærene. OK?” Hun gikk med på det.
Så gikk kvinnen. Jeg gjorde meg ferdig med det jeg måtte drøfte med biskopen og fortsatte å reise gjennom Paraná for å gjøre arbeidet mitt.
Det gikk mange måneder, og jeg fikk igjen anledning til å komme til det samme møtehuset i Foz do Iguaçu til en konferanse. Koret sang vakkert og gripende. Da konferansen var over, kom ett av kormedlemmene bort til meg. Hun rakte meg hånden, hilste på meg med et vakkert smil og sa beveget: «Takk, bror. Du ga meg ikke bare brød for å stille min og min manns sult. Du ga meg også livets brød. Takk skal du ha.»
Jeg følte stor glede da jeg gjenkjente henne som kvinnen som hadde bedt meg om litt penger noen måneder tidligere. Jeg forsto at Jesu Kristi evangelium – han som erklærte at han var Livets brød – forvandler livet til alle som aksepterer det.