2010
Den hellige ånd og åpenbaring

Den hellige ånd og åpenbaring

Den hellige ånd er det tredje medlemmet av Guddommen, og i likhet med Faderen og Sønnen vet han alle ting.

Elder Jay E. Jensen

Som ung eldste hadde jeg vært på misjon i ca. et år, og mens jeg leste Skriftene og ord fra siste-dagers apostler om åpenbaring og Den hellige ånd, fikk jeg en forbløffende oppvåkning. Jeg hadde ikke noe eget vitnesbyrd om Faderen og Sønnen. Jeg reiste på misjon på lånt lys fra mine gode foreldre. Jeg tvilte aldri på det de sa, og hadde ikke tenkt på å søke mitt eget åndelige vitnesbyrd. En februarkveld i San Antonio, Texas, i 1962 skjønte jeg at jeg trengte å vite det selv. I vår lille leilighet fant jeg et sted hvor jeg kunne be lavmælt, og jeg tryglet: «Himmelske Fader, er du der? Jeg må selv komme til visshet.»

Litt senere den kvelden fikk jeg selv for første gang i mitt liv visshet om at Gud og Jesus lever. Jeg hørte ingen røst og så ingen himmelsk person. Jeg visste det på samme måte som dere kan ha fått vite det – ved «Den hellige ånds usigelige gave» (L&p 121:26) og åpenbaringens ånd (se L&p 8:1–3), som talte fred til mitt sinn (se L&p 6:23) og forvissning til mitt hjerte (se Alma 58:11).

Etter denne erfaringen så jeg resultatene av Almas råd om å «våkne opp og anstrenge [mine] evner, ja, prøve [hans] ord» (Alma 32:27). Disse ordene eller frøene har vokst til trær, høye trær i form av vitnesbyrd. Prosessen fortsetter med flere prøver på ordet, som fører til flere trær i form av vitnesbyrd, og dette har nå blitt en veritabel skog tuftet på åpenbaring gjennom og ved Den hellige ånd.

Den hellige ånd er en attråverdig gave

Da Frelseren besøkte Amerika, kalte han tolv disipler. Et av budskapene hans til dem og folket handlet om Den hellige ånd. Etter å ha undervist dem, forlot Frelseren dem og lovet å komme tilbake neste dag. Folket arbeidet hele natten for å samle så mange som mulig til å høre ham.

Disiplene samlet folket i 12 grupper for å lære dem det Frelseren hadde lært dem. Fremst blant deres læresetninger var Den hellige ånds viktighet. (Se 3 Nephi 11–18.) Så knelte folket ned og ba. Deres inderlige ønske var å motta Den hellige ånd (se 3 Nephi 19:8–9).

Frelseren viste seg for dem og understreket igjen viktigheten av Den hellige ånd idet han ba til Faderen:

«Fader, jeg takker deg for at du har gitt Den Hellige Ånd til disse som jeg har utvalgt …

Fader, jeg ber deg at du vil gi Den Hellige Ånd til alle dem som skal tro på deres ord» (3 Nephi 19:20–21).

Ut fra denne hendelsen i Mormons bok forstår jeg bedre hvorfor president Wilford Woodruff sa at «Den hellige ånds gave er den største gave som kan skjenkes mennesket …

Den er ikke begrenset til menn, heller ikke til apostler eller profeter. Den tilhører enhver trofast mann og kvinne og ethvert barn som er gammelt nok til å motta Kristi evangelium» (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Wilford Woodruff (2004), 48).

Åpenbaring gir svar når vi trenger det

Den hellige ånd er det tredje medlemmet av Guddommen, og i likhet med Faderen og Sønnen vet han alle ting (se L&p 35:19; 42:17). Han har flere viktige roller, og fremst blant disse er å undervise og vitne om Faderen og Sønnen (se 3 Nephi 28:11). I tillegg åpenbarer han sannheten i alle ting (se Moroni 10:5), og han leder oss til å gjøre godt (se L&p 11:12).

President Thomas S. Monson er et eksempel på denne viktige rolle, å bli ledet til å gjøre godt. Han følger Jesu Kristi eksempel, han som «gikk omkring og gjorde vel» (Apostlenes gjerninger 10:38). Han har lært oss viktigheten av å ikke ignorere en åndelig tilskyndelse fra Den hellige ånd om å besøke noen og hjelpe ham eller henne og å redde den ene.

Men noen ganger er det ingen som president Monson, ingen hjemmelærer, ingen omsorgfull søster som kan hjelpe når det trengs. I slike situasjoner har jeg lært å hente trøst og veiledning fra Trøsteren, en annen av Den hellige ånds roller (se L&p 36:2).

Vårt barnebarn Quinton ble født med en rekke misdannelser og levde i underkant av ett år. I løpet av denne tiden ble han sendt inn og ut av sykehuset. Søster Jensen og jeg bodde i Argentina den gangen. Vi ønsket inderlig å få være sammen med våre barn og trøste dem og bli trøstet av dem. Dette var barnebarnet vårt, og vi elsket ham og ønsket å være sammen med ham. Vi kunne bare be, og vi gjorde det inderlig!

Søster Jensen og jeg var på rundreise i misjonen da vi fikk melding om at Quinton var død. Vi sto i gangen i et møtehus og omfavnet og trøstet hverandre. Jeg vitner for dere at vi ble beroliget av Den hellige ånd, og fikk en fred som overgår all forstand og vedvarer den dag i dag (se Filipperne 4:7). Vi så også Den Hellige Ånds usigelige gave virke på vår sønn og svigerdatter og deres barn, som den dag i dag omtaler denne tiden med stor tro, fred og trygghet.

Åpenbaring og Mormons bok

Denne samme åpenbaringens gave har påvirket mitt vitnesbyrd om Mormons bok. Jeg har lest, studert, gransket og frydet meg over den om og om igjen. Den hellige ånd har åpenbart for meg at den er sann og hellig.

President Gordon B. Hinckley kalte Mormons bok en av Kirkens fire nødvendige hjørnestener, hvor de andre er Joseph Smiths første syn, prestedømmets gjengivelse og, naturligvis, vårt vitnesbyrd om Jesus Kristus, hovedhjørnestenen (se Efeserne 2:19–21). «Disse fire store Gud-gitte gavene,» forklarte han, «er de urokkelige hjørnestenene som forankrer Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige så vel som dens medlemmers individuelle vitnesbyrd og overbevisning» («Fire hjørnestener i vår tro», Liahona, feb. 2004, 7).

Disse fire Gud-gitte gavene har blitt ankere for min tro og mitt vitnesbyrd, og hver av dem har blitt bekreftet for meg ved åpenbaring gjennom Den hellige ånd. Jeg ønsker imidlertid å fokusere på to av disse hjørnestensgavene – Det første syn og Mormons bok. Det er betydningsfullt at hver av dem begynner med en familie, hvor barn ble født av gode foreldre og fikk god undervisning av dem (se 1 Nephi 1:1). Hendelser i Lehis og Joseph Smiths liv går hånd i hånd (se 1 Nephi 1 og Joseph Smith – Historie 1):

  • Begge har et konkret behov. Lehi ønsker å redde seg selv og sin familie ut av Jerusalems forestående ødeleggelse, og Joseph Smith ønsker å få vite hvilken kirke som er sann.

  • Begge ber.

  • Begge ser Faderen og Sønnen i et syn.

  • Begge blir gitt en bok.

  • Begge forkynner.

  • Begge mottar åpenbaring fra Den hellige ånd og ved syner eller drømmer.

  • Til slutt blir de truet av ugudelige mennesker. Lehi og hans folk unnslipper og overlever. Joseph lider martyrdøden.

Er det til å undre seg over at misjonærer oppfordrer oppriktige sannhetssøkere til å begynne sitt studium av Mormons bok i 1 Nephi? Denne boken er gjennomsyret av Herrens ånd. I disse tidlige kapitlene er det et klart budskap om at åpenbaring og Den hellige ånd ikke bare gis til profeter, men også til fedre, mødre og barn.

Budskapet om åpenbaring og Den hellige ånd fortsetter gjennom hele Mormons bok. Disse sannhetene oppsummeres av profeten Joseph Smith: «Tar du bort Mormons bok og åpenbaringene, hvor er vår religion? Vi har ingen» Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 193).

Som siste-dagers-hellige har vi et vitnesbyrd om Mormons bok, gitt oss ved åpenbaring, som forsikrer oss om at denne religion og dens læresetninger er sanne (se innledningen til Mormons bok).

Det som hører Ånden til, er hellig og vanskelig å uttrykke. I likhet med Ammon erklærer vi: «Se, jeg sier til dere, jeg kan på ingen måte gi uttrykk for hva jeg føler» (Alma 26:16).

Jeg bærer imidlertid vitnesbyrd om at Den hellige ånd finnes, og at han er testator, åpenbarer, trøster, veileder og den himmelske lærer.

Jeg bærer ydmykt vitnesbyrd om at denne sanne og levende kirke, denne religion, hviler på disse fire hjørnestener. Jeg vitner om at Jesus Kristus i sannhet er hovedhjørnestenen (se Efeserne 2:19–21). President Thomas S. Monson er Herrens profet, og disse 15 menn som sitter bak meg, er profeter, seere, apostler og åpenbarere. De har det hellige prestedømme og rikets nøkler. Jeg er glad i dem, respekterer og oppholder dem. I Jesu Kristi navn. Amen.