2010
«Døtre i mitt rike»: Hjelpeforeningens historie og arbeid
November 2010


«Døtre i mitt rike»: Hjelpeforeningens historie og arbeid

Å studere Hjelpeforeningens historie definerer og uttrykker hvem vi er som vår Frelsers, Jesu Kristi disipler og tilhengere.

Bilde
Julie B. Beck

Dette møtet er en gave til alle vår himmelske Faders døtre som ønsker å lære hans sinn og vilje og forstå sine ansvarsoppgaver i hans plan. Jeg har besøkt mange av dere det siste året, og jeg har blitt rørt når jeg har sett dere i øynene, omfavnet dere, ledd med dere, grått med dere og lyttet til deres sorg, glede og seier. Det kan ikke beskrives hvor dyrebare dere alle er, og vår himmelske Fader kjenner enhver. Som Guds døtre forbereder dere dere til evige mål, og hver enkelt av dere har en kvinnes identitet, natur og ansvar. Familier, samfunn, Kirken og den dyrebare frelsesplanen er avhengig av deres trofasthet. Kjære søstre, vi er så glad i dere og ber for dere!

Vi befinner oss alle midt i en svært personlig erfaring på jorden. To søstre jeg nylig møtte, representerer hvordan man er trofast. Én søster bor i det midtre Brasil. Hennes pene, røde murstenshus i en hage med rød jordbunn, som er omgitt av en rød stenmur, er et trygt tilfluktssted fra verden utenfor. Hennes barn synger Primær-sanger med skinnende øyne, og på veggene i hjemmet henger bilder av Frelseren, templer og Guds profeter, klippet ut fra Liahona. Hun og hennes mann ofret personlig for å bli beseglet i templet, slik at deres barn kunne bli født i pakten. Hun fortalte meg at hun stadig ber Herren gi henne tilstrekkelig styrke og inspirasjon til å oppdra sine barn i evangeliets lys, sannhet og styrke.

En annen søster bor alene i en liten leilighet i 80. etasje i en bygning i Hong Kong. Hun har noen fysiske problemer, men er glad og selvstendig. Hun er den eneste i familien som er medlem av Kirken. På en liten hylle har hun Skriftene, Hjelpeforeningens bøker og andre av Kirkens bøker. Hun har skapt en åndelig havn i sitt hjem, og hun er et lys for alle i sin gren.

Advarsler

Vi vet at mange søstre lever under knugende eller farlige omstendigheter. Enkelte er konstant sultne, og andre må hver dag samle mot for å fortsette i tro tross skuffelser og andres forræderi. Fordi vi lever i denne jords siste tid, er det tegn på stor strid overalt. Myter og misoppfatninger angående siste-dagers-hellige kvinners styrke, formål og standpunkt florerer. Rådende myter går ut på at vi er mindre viktige enn menn, at vi generelt sett er hyggelige, men lite opplyst, og at uansett hva vi gjør, vil vi aldri være gode nok til å bli akseptert av vår himmelske Fader. Som apostelen Peter sa, er det «blant dere … falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem».1

Mormons bok beskriver hva som skjer:

«For se, på den dag skal [Satan] rase i menneskenes barns hjerter og oppegge dem til vrede mot det som er godt.

Og andre vil han berolige og lulle dem inn i en verdslig trygghet, så de sier: Alt er vel i Sion, ja, Sion trives, alt er vel. Og på denne måten bedrar djevelen deres sjeler og leder dem forsiktig ned til helvete.

Og se, andre lokker han bort og forteller dem at det ikke er noe helvete, og han sier til dem: Jeg er ingen djevel, for det er ingen. Og slik hvisker han i ørene deres inntil han fanger dem i sine redselsfulle lenker, som det ikke er noen befrielse fra.»2

I den økende oppfatning av at man har sine rettigheter , at det finnes unnskyldninger, apati og fristelser, risikerer Guds døtre som ikke er på vakt, ydmyke og inspirert, i større grad å bli det Skriftene beskriver som «kvinnfolk»3 som tilber en mengde «fremmede guder».4 Som følge av livets vanskeligheter og verdens populære falske lære tror dessverre mange søstre mer på mytene enn på sannheten. Det at de ikke er i harmoni med Guds plan, viser seg når man finner ut at mange søstre ikke gjør det som er nødvendig, som å be og lese Skriftene. Herren selv har sagt at dette er «en advarsels dag, og ikke en dag for mange ord».5

Hjelpeforeningen ble organisert for å være et forsvar og et tilfluktssted

For å våke over, undervise og inspirere sine døtre i disse farlige tider, bemyndiget Gud profeten Joseph Smith til å organisere Kirkens kvinner. Denne organisasjon som er guddommelig utpekt og ledet av prestedømmet, kalles Hjelpeforeningen.

Hjelpeforeningens formål er å forberede Guds døtre til det evige livs velsignelser etter hvert som de vokser i tro og personlig rettskaffenhet, styrker familier og hjem, og oppsøker og hjelper andre som er i nød.

Hjelpeforeningen tydeliggjør vårt arbeid og forener oss som døtre av Gud som forsvarer hans plan. I vår tid med feilaktig identitet, forvirring og distraksjon er Hjelpeforeningen ment å være et kompass og en veileder som lærer trofaste kvinner sannheten. Dagens rettferdige kvinner søker åpenbaring som utøses for å motstå forvirring, bekjempe ondskap og åndelig nedbrytning, og de hever seg over personlige ulykker ved å styrke sin tro, sin familie og sitt hjem og ved å hjelpe andre.

Hjelpeforeningens historie og arbeid

Vårt presidentskap har bedt, fastet, overveid og rådført oss med profeter, seere og åpenbarere for å lære hva Gud vil vi skal gjøre for å hjelpe hans døtre å være sterke i møte med «den ulykke som skal komme over jordens innbyggere».6 Vi har fått til svar at Kirkens søstre skulle kjenne og lære av Hjelpeforeningens historie. Å forstå Hjelpeforeningens historie styrker trofaste kvinners grunnleggende identitet og verdi.

Som følge av dette blir en historie om Hjelpeforeningen for Kirken utarbeidet, og den vil bli tilgjengelig så vi kan bruke den neste år. Mens vi ser frem til denne, får Hjelpeforeningens historie øket oppmerksomhet, som på siden for besøkende lærerinner i Liahona. Arbeidet med historien har vært en inspirert erfaring ledet ved åpenbaring.

Mens vi har studert Hjelpeforeningens historie, har vi lært at Herrens visjon og formål med Hjelpeforeningen ikke var et søvndyssende møte på søndag. Han hadde i tankene noe langt mer enn en klubb for kvinner eller en underholdningsgruppe for spesielt interesserte.

Hans hensikt var at Hjelpeforeningen skulle bygge opp hans folk og forberede dem til templets velsignelser. Han etablerte denne organisasjonen for at hans døtre skulle gå inn for hans verk og for å be dem bidra til å bygge opp hans rike og styrke Sions hjem.

Historien lærer oss hvem vi er

Vi studerer vår historie for å lære hvem vi er. Gode kvinner over hele verden hungrer etter å kjenne sin identitet, verdi og betydning. Å studere og anvende Hjelpeforeningens historie definerer og uttrykker hvem vi er som vår Frelsers, Jesu Kristi disipler og tilhengere. Vår trofasthet og tjeneste er tegn på vår omvendelse og plikttroskap når det gjelder å minnes ham og følge ham. I juli 1830, i begynnelsen av Kirkens gjenopprettelse, valgte Herren sin første kvinnelige leder i denne evangelieutdeling og sa i en åpenbaring til henne: «Jeg taler til deg, min datter Emma Smith, for sannelig sier jeg deg, alle som mottar mitt evangelium, er sønner og døtre i mitt rike.»7

Hjelpeforeningens historie lærer oss at vår himmelske Fader kjenner sine døtre. Han elsker dem, han har gitt dem spesielle ansvarsoppgaver, og han har talt til dem og ledet dem gjennom deres oppgaver på jorden. Dessuten hever og bekrefter Hjelpeforeningens historie kvinners status og viser hvordan de arbeider sammen med trofaste prestedømsledere.

Historien lærer oss hva vi skal gjøre

Vi studerer vår historie for å lære hva vi skal gjøre. Gjennom vår historie lærer vi hvordan vi skal forberede oss til det evige livs velsignelser. Hjelpeforeningen som organisasjon har alltid hatt ansvar for å organisere søstrenes innsats i Sions menigheter og grener. Gjennom Hjelpeforeningens møter, besøkende lærerinners virksomhet og deres samlede tjeneste blir Guds døtre undervist, våket over og inspirert i sitt ansvar i Herrens verk og rike. Hjelpeforenings-presidenter i menigheter og grener blir beskikket til å lede dette arbeidet.

På dette møtet for et år siden ble retningslinjene for Hjelpeforeningens møter kunngjort. Vi er glad for å rapportere at i de fleste menigheter og grener over hele verden har Hjelpeforeningens presidentskaper og søstre ønsket disse retningslinjene og tanken bak dem velkommen. Det har vært en glede å se en fornyelse av Hjelpeforeningens historiske formål og arbeid. Vi har også sett at Hjelpeforeningens verdighet, identitet og aktualitet er øket nå som alle søstrenes møter ganske enkelt kalles og kunngjøres som det de er, nemlig Hjelpeforenings-møter. Vi ser at tro og personlig rettskaffenhet styrkes, at familier og hjem styrkes, og at Hjelpeforeningens søstre yter mer hjelp gjennom riktig bruk av Hjelpeforeningens møter. Alle retningslinjer for Hjelpeforeningens møter, besøkende lærerinner og annet arbeid i Hjelpeforeningen har sitt grunnlag i Hjelpeforeningens historie og blir godkjent av Det første presidentskap.

Det har alltid vært et ansvar for Hjelpeforeningen å delta i frelsens verk. Helt fra den gjenopprettede kirkes begynnelse har søstrene vært der som de første, de siste og alltid for å reagere på hverdagens hendelser. Fra Hjelpeforeningen går søstre for å virke i Primær, Unge kvinner, Søndagsskolen og annet, og de er som varder med lys og dyd for den oppvoksende generasjon. Personlig tjeneste oppbygger hver enkelt søster, og millioner av trofaste kvinners forente tjeneste skaper en enorm troens kraft i Herrens verk. Historien viser at siden gjenopprettelsens begynnelse har søstre stått i fremste linje for å dele evangeliet med andre, og de fortsetter med dette når de er på misjon, forbereder unge menn og kvinner til å reise på misjon, og når de inviterer sine venner, naboer og familiemedlemmer til å ta del i evangeliets velsignelser. Vi lærer også av historien at profeten Joseph Smith brukte Hjelpeforeningens møter til å undervise søstrene om deres forberedelse til templet. I dag fortsetter slektshistorie og tempelarbeid å være noen av de viktigste forpliktelser for Hjelpeforeningen.

Å forstå vårt historiske formål hjelper kvinner å lære å prioritere riktig så de ikke bruker «penger på det som er uten verdi, eller deres arbeide på det som ikke tilfredsstiller».8 Hjelpeforeningen har alltid hatt ansvar for å gjøre som apostelen Paulus forkynte – å lære unge kvinner å være edruelige, taktfulle og kyske, og lære dem som er gift å elske sine menn, elske sine barn og styrke sitt hjem.9 Hjelpeforeningens historie lærer oss å ta oss av det som er vesentlig og som vil frelse og helliggjøre oss, og det som er nødvendig for å gjøre oss selvhjulpne og nyttige i Herrens rike.

Et konstant tema i vår historie er at søstre som benytter Den hellige ånds kraft, virker med Herrens inspirasjon og mottar åpenbaring for sine ansvarsoppgaver.

Historien forener trofaste kvinner

Vi studerer vår historie fordi den forener trofaste kvinner. Hjelpeforeningens historie er en åndelig historie om sterke, trofaste, målbevisste kvinner. Som en del av Herrens gjenopprettede kirke finnes Hjelpeforeningen nå i nesten 170 nasjoner. Overalt i verden kan enhver voksen kvinne i Herrens kirke bli gitt store og viktige ansvarsoppgaver.

Unge piker og unge kvinner i Kirken lærer å sette seg mål gjennom programmene Tro på Gud og Personlig fremgang, som retter deres oppmerksomhet mot templet og deres fremtidige ansvarsoppgaver. I Hjelpeforeningen fortsetter de å gå fremover mot templets velsignelser og evig liv ved å vokse i tro og personlig rettskaffenhet, styrke sin familie og sitt hjem, og oppsøke og hjelpe dem som er i nød. Trofaste søstre lærer å gjøre dette uten mye bifall og anerkjennelse for arbeidet de gjør. Det er fordi Hjelpeforeningen lykkes ved å følge vår Herre Jesu Kristi læresetninger. Han sa at når vi gir våre almisser (eller gaver) i det skjulte, vil vår Fader i himmelen, som ser i det skjulte, lønne oss i det åpenbare.10

Gjennom Hjelpeforeningens historie og arbeid blir vi forbundet med et stort, verdensomspennende søsterfellesskap av unge og gamle, rike og fattige, skolerte eller uskolerte, enslige og gifte, Guds sterke og urokkelige døtre.

Kunnskap om historien kan hjelpe oss å forandre oss

Vi studerer vår historie fordi den hjelper å forandre oss. Til syvende og sist er historiens verdi ikke så mye knyttet til datoer, tider og steder. Den er verdifull fordi den lærer oss prinsippene, formålene og mønstrene vi skal følge, og den hjelper oss å vite hvem vi er og hva vi skal gjøre, og den forener oss med hensyn til å styrke Sions hjem og bygge opp Guds rike på jorden. Når Hjelpeforeningen fungerer på en inspirert måte, kan den erstatte frykt, tvil og selviskhet med tro, håp og nestekjærlighet. Etter hvert som vi fremmer Herrens verk, vil Hjelpeforeningens historie fortsette å bli skrevet av trofaste søstre over hele verden. Herren styrker Hjelpeforeningen her og nå, og forbereder en strålende fremtid for sine døtre.

Jeg bærer vitnesbyrd for dere om at vår himmelske Fader og hans Sønn, Jesus Kristus, virkelig lever. Gjennom profeten Joseph Smith ble evangeliet, den gode nyhet om vår identitet og vårt formål, gjengitt til jorden. I Jesu Kristi navn. Amen.