2010
Mirakel ved et rødt lys
September 2010


Fra misjonsmarken

Mirakel ved et rødt lys

Han satt på en scooter og ventet på lyset. Jeg hadde bare noen sekunder til å snakke med ham.

Da min misjonærledsager, eldste Platt, og jeg gikk gjennom en markedsplass i gatene i Taichung i Taiwan, stoppet vi ved et stort kryss og ventet ved rødt lys. Like etter at vi hadde stoppet, hørte jeg en kjent lyd bak oss. Da flere scootere kjørte opp ved siden av oss, snudde jeg meg for å se hvem vi kunne snakke med. I samme øyeblikk fikk jeg en tydelig og klar innskytelse. Det var ingen stemme, ikke noe ord ble sagt, men jeg følte at jeg måtte snakke med mannen på scooteren noen skritt til venstre for meg.

Jeg følte at det hastet å snakke med mannen og gikk mot ham. Det føltes som noen faktisk dyttet på meg bakfra og beveget føttene for meg. Jeg åpnet munnen og spurte mannen: «Har du en god dag?» Han så på meg og svarte at han hadde en dårlig dag. Akkurat da skiftet det røde lyset til grønt, og hjertet sank i brystet på meg. Jeg var redd mannen skulle kjøre sin vei. Jeg hadde ikke sagt noe til ham om gjenopprettelsen av den sanne og levende Jesu Kristi Kirke, om profeten Joseph Smith eller om Mormons bok. Jeg hadde ikke engang sagt hva Kirken het.

Folk rundt oss begynte å kjøre bort, men ikke mannen. Han foreslo at vi skulle flytte oss inn på siden av veien for å snakke mer sammen. Jeg ble forbløffet, men etterkom takknemlig hans forslag. På siden av veien fortalte eldste Platt og jeg ham navnet på Kirken og mye mer.

Noen uker senere ble denne mannen, Su Meng-Wei, og hans to sønner og to døtre døpt og bekreftet som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Av denne erfaringen lærte jeg at når vi trofast prøver å utføre Herrens verk på hans måte og i hans beleilige tid, får vi noen ganger anledning til å være vitne til mirakler. Profeten Moroni erklærte at «Gud har ikke opphørt å være en Gud som gjør mirakler. Se, er ikke de ting som Gud har gjort, forunderlig for våre øyne?» (Mormon 9:15–16). Mirakler kan skje når hjerter blir rørt og liv forandret.

Forkynn mitt evangelium inneholder følgende løfte til Kirkens misjonærer og medlemmer: «Herren forbereder mennesker til å ta imot deg og det gjengitte evangelium. Han vil lede deg til dem, eller han vil lede dem til deg… Slike mennesker vil forstå at dere er Herrens tjenere. De vil være villige til å handle i henhold til deres budskap.»1 Det var ingen tilfeldighet at eldste Platt og jeg var ved dette røde lyset akkurat på det tidspunktet.

Vår himmelske Fader kjenner og elsker hver eneste en av oss. Det er ingen tilfeldighet at han gir oss alle anledning til å få kunnskap om det gjengitte evangelium. Herren var klar over de utfordringer og vanskeligheter som Su Meng-Wei hadde. Han visste at Su Meng-Wei nylig var blitt arbeidsledig. Han visste at sårende ord var blitt uttalt hjemme hos familien Su den morgenen.

Evangeliet har bragt mer fred til familien Su og har styrket forholdet i familien. Det har hjulpet dem å finne mer lykke og veiledning i livet. De har fått kraft til å møte livets utfordringer med håp og uten frykt.

Vi ser det kanskje ikke til å begynne med, men de som har blitt forberedt, vil forstå at vi er Herrens tjenere. De vil legge merke til at vi er annerledes. De vil se noe godt og vil ønske å vite mer om det. Når de føler Den hellige ånd, vil de være villige til å handle ifølge vårt budskap. På samme måte som budskapet har rørt ved familien Sus hjerter i Taiwan og forandret deres liv, kan og vil det røre ved hjerter og forandre livet for dem vi kjenner, hvor vi enn befinner oss i verden.

Når vi ber om veiledning, kan vi daglig stille oss selv følgende spørsmål: Hvem kjenner jeg som Herren forbereder til å få kunnskap om det gjengitte evangelium? Når vi viser tro på denne måten, vil vi være klare til å følge Den hellige ånds tilskyndelser og åpne vår munn for å fortelle andre om de dyrebare sannheter vi er så heldige å kjenne.

Strålende anledninger vil garantert følge.

Note

  1. Forkynn mitt evangelium – En veiledning i misjonærarbeidet (2005), 157, 158.

Illustrert av Michael Parker