Evangeliet i mitt liv
Så vi kan ha glede
Alt som gjorde misjonen vanskelig, syntes å hindre meg i å føle glede. Men trengte det å være slik?
Det tok ikke lang tid for meg å forstå at min misjon ville bli svært annerledes enn jeg hadde ventet. Jeg møtte noen uventede utfordringer. Jeg prøvde å være positiv, men mine forsøk strandet ofte og fikk meg til å føle meg motløs. Heldigvis fikk jeg oppmuntring på sonekonferanser, som alltid ble avsluttet med et vitnesbyrdsmøte.
Jeg husker en spesiell sonekonferanse da alle misjonærene gikk frem og ga uttrykk for sin glede over å være på misjon. Etter hvert som møtet fortsatte, begynte jeg å føle meg ille til mote. Jeg hadde vært misjonær et helt år, men hadde aldri følt den glede som de andre beskrev. Jeg forlot den konferansen tung om hjertet og forvirret. Jeg lurte til og med på hvorfor jeg var på misjon. Hva var galt med meg? Hvorfor kunne ikke jeg føle den samme glede? Senere samme kveld fortalte jeg min himmelske Fader om mine bekymringer og spurte ham hvordan jeg kunne føle en slik glede.
Da jeg noen uker senere var tilstede på en stavskonferanse, fikk jeg svar under en tale som min misjonspresident holdt. Selv om han talte til de hundrevis som var i forsamlingen, følte jeg at han talte direkte til meg. Han talte om gleden over Kristi forløsning som vi alle kan føle hver dag. Han bar vitnesbyrd om at vi også i vanskelige og usikre tider kan føle glede ved å forstå betydningen av Frelserens forsoning.
Jeg visste at disse ordene var til meg. Min himmelske Fader hadde besvart min bønn. Min misjon ble kanskje ikke slik jeg hadde tenkt, men Frelseren elsket meg og hadde sonet for mine synder. Gleden jeg mente jeg aldri hadde opplevd, kunne finnes overalt rundt meg. Jeg hadde bare ikke åpnet mitt hjerte for den.
Fortsatt hadde jeg utfordringer, men denne erfaringen lærte meg at jeg kunne oppleve glede ved å velge å åpne mitt hjerte for Frelserens forløsende kraft og ved å dele mitt vitnesbyrd om denne kraften med andre.
Etter misjonen har jeg forstått at situasjoner og omgivelser ikke har noen varig virkning på vår evne til å føle glede. Vi opplever i stedet sann glede ved å adlyde og tro på vår himmelske Fader og hans Sønn, Jesus Kristus, som skapte livet her – og livet etter dette – «og [vi] er til for å kunne ha glede» (2. Nephi 2:25).
Vi kan oppleve glede når vi forstår betydningen av Frelserens forsoning.
Det største av alt, av Del Parson, gjengitt med tillatelse fra Kirkens historiske museum