2010
Talerstolen i Konferansesenteret
September 2010


Visste du det?

Talerstolen i Konferansesenteret

Fra president Gordon B. Hinckley (1910–2008): «Et vitnesbyrd til hele verden», Liahona, juli 2000, 6.

Talerstolen i Konferansesenteret har en unik historie. Her følger president Gordon B. Hinckleys beretning:

«Jeg elsker trær. Da jeg var liten, bodde vi på en gård om sommeren, en fruktfarm. Hvert år på denne årstiden plantet vi trær. Jeg tror aldri det har vært en vår siden jeg giftet meg, med unntak av to-tre år da vi var bortreist, som jeg ikke har plantet trær …

For ca. 36 år siden plantet jeg et svart valnøtt-tre. Det var i et tett beplantet område hvor det vokste strakt og høyt for å få sol. For et år siden døde det, uvisst av hvilken grunn. Men valnøtt er et utsøkt møbel-tre. Jeg ringte bror Ben Banks i De sytti, som drev en trevareforretning før han ble kalt til å vie seg fullt ut til Kirken. Han tok med seg de to sønnene sine for å se på treet. En av dem er biskop, og den andre er nylig avløst som biskop, og de driver nå forretningen. De mente at det etter alt å dømme var solid, godt og vakkert trevirke. En av dem foreslo at det kunne brukes til talerstol i denne hallen. Den tanken tiltalte meg. Treet ble felt og deretter oppskåret i to tunge stokker. Så fulgte den lange tørkeprosessen, først naturlig og dernest ovnstørking. Stokkene ble tilvirket ved et sagbruk i Salem i Utah og så levert Fetzers trevarefabrikk, hvor dyktige fagfolk tegnet og bygget denne flotte talerstolen av det trevirket.

Sluttresultatet er vakkert. Jeg skulle ønske dere alle kunne tatt det nærmere i øyensyn. Utsøkt fagarbeide ligger til grunn, og her står jeg og taler til dere fra det treet jeg plantet i bakgården min, hvor barna mine lekte og også vokste.

Dette er et følelsesbetont emne for meg. Jeg har plantet enda et svart valnøtt-tre eller to. Jeg vil for lengst være borte før de er fullvokste. Når den dag kommer og denne vakre talerstolen er blitt gammel, vil kanskje ett av disse kunne brukes til å erstatte den. Til eldste Banks og hans sønner, Ben og Bradley, og til de dyktige fagfolkene som tegnet og bygget denne, uttrykker jeg min inderlige takk for at de gjorde det mulig for meg å skjenke et lite personlig bidrag til denne storslagne hallen hvor profeters røst vil nå ut over hele verden med vitnesbyrd om menneskehetens Forløser.»