Ville Iñaki noen gang komme hjem?

Paulina del Pilar Zelada Muñoz, Santiago, Chile

Etter bare 23 ukers svangerskap ble vår tredje sønn, Iñaki, født ved hjelp av hastekeisersnitt. Han veide bare 560 gram og målte 31 cm.

Fordi vår sønn ble født så altfor tidlig, var det ikke stort håp om at han ville overleve. Legen spurte om vi virkelig ønsket at han skulle få medisinsk hjelp og slik utsette det uunngåelige. Jeg svarte at så lenge han var i live, måtte vi gi ham en sjanse. Deretter ba jeg Gud om et mirakel.

Iñaki fikk en velsignelse den første kvelden. I løpet av de neste fire lange månedene opplevde han perforering av tarmene, en hjerneblødning og en kollapset lunge. På grunn av hans tilstand fikk vi tillatelse til å gi ham et navn og en velsignelse på sykehuset.

Gjennom denne prosessen møtte vi andre foreldre som gjennomgikk det samme som oss, og vi støttet og trøstet hverandre. Vi delte også vårt vitnesbyrd om evangeliet med alle vi kunne.

En dag ble vi oppringt fra sykehuset og fortalt at vi måtte ta farvel med vår sønn. Det ble ikke ventet at han kunne overleve dagen. Da vi kom dit, holdt vi ham og snakket med ham. Det var ubeskrivelig smertefullt å se ham så svak. For første gang innså min mann og jeg at vi bare var midlertidige voktere for dette Guds barn. Alt vi kunne gjøre for å hjelpe ham, var å be vår himmelske Fader om at hans vilje måtte bli gjort. Iñaki klamret seg til livet den ettermiddagen, og vi er takknemlige for at han fortsatte å gjøre dette i dagene som fulgte.

I løpet av de fire månedene Iñaki tilbragte på prematuravdelingen, så vi gjentatte ganger prestedømmets kraft i aksjon idet vår himmelske Fader velsignet vår sønn gjennom legers og prestedømbæreres hender – og til slutt helbredet ham, til legenes forbauselse.

I oktober 2008 kom Iñaki hjem.

Vi har som familie lært mye gjennom denne erfaringen. Vi vet at vår himmelske Fader elsker oss, og at han utretter mirakler og bevarer sine hellige tross prøvelsene vi må holde ut. Og vi forstår bedre hensikten med evige familier, den viktige rolle de spiller i planen for lykke, og hvor gavmild vår himmelske Fader er mot sine barn.

I dag er vi som en ny familie, mer forenet og mer klar over andres lidelse og behov – alt på grunn av vår sønn og miraklet han har vært i vårt liv.

Vi ble oppringt fra sykehuset og fortalt at vi måtte ta farvel med vår sønn. Det ble ikke ventet at han kunne overleve dagen.