Jim trengte min hjelp
Jean Partridge, Utah, USA
Kort tid etter at vi hadde giftet oss i Salt Lake tempel, bodde Jim og jeg i en leid hytte ved Oregons kyst. Jim var offentlig ansatt topografisk ingeniør og hadde ansvar for å sjekke og korrigere et kart over Oregons kystlinje. Hver morgen dro han ut sammen med en annen ingeniør for å fortsette arbeidet fra dagen før. Arbeidet var vanskelig fordi kysten var så tett skogbevokst.
En kveld da jeg skulle til å lage middag, følte jeg sterkt at middagsforberedelsene ikke var viktige. Jim ville ikke komme hjem til middag den kvelden. En annen tanke kom så: Jim var i vanskeligheter og trengte min hjelp!
Jeg hørte ingen stemme, men budskapet var så klart for meg som om noen hadde uttalt det. Jeg måtte hjelpe ham, men hvor var han? Han arbeidet hver dag langs kysten, men jeg ante ikke hvor han arbeidet denne dagen. Jeg følte meg tvunget til å sette meg inn i bilen og kjøre til motorveien, men i hvilken retning skulle jeg kjøre? Jeg nølte bare litt og følte så at jeg skulle kjøre sydover. Jeg kjørte forbi mange sideveier, og alle kunne ha ført til området der Jim arbeidet.
Jeg ble inspirert til å forlate motorveien og følge en av de smale veiene. Det regnet, og etter noen få kilometer ble veien en gjørmete sti. Jeg kom til at det var best å snu og kjøre hjemover. Det begynte å bli mørkt, og jeg tenkte: «Det var dumt av meg å dra ut.»
Men jeg hadde ikke før kommet ut på motorveien, før jeg oppdaget to trette, fortvilte ingeniører, så tildekket av søle at ingen andre ville ha ønsket å ta dem med. Jim og hans medarbeider fortalte at lastbilen deres hadde satt seg fast i et gjørmehull. De hadde prøvd å få den løs, men hadde til slutt forlatt den og tatt seg frem gjennom tykt kratt tilbake til hovedveien.
«Hvordan visste du hvor vi var?» undret de, lettet over at jeg hadde funnet dem. Min lettelse var like stor som deres da jeg forklarte hvordan jeg var blitt ledet av Ånden.
Da Jim og jeg knelte i bønn om kvelden, takket vi for Den hellige ånds innflytelse som jeg mottok som svar på min manns bønner om hjelp.