Gud vil velsigne meg
Julio Cesar Merlos, Texas, USA
Jeg arbeidet som misjonær på misjonskontoret i El Salvador San Salvador misjon da misjonspresidenten overflyttet meg til et område som hadde vært uten misjonærer i mange år. Grenens ledere der hadde ikke bare bedt om og fastet for at misjonærer skulle komme tilbake, men de hadde også forberedt seg til den dagen.
Da jeg ankom, hadde alle familiene i grenen venner som var klare til å motta misjonærene. Ett medlem presenterte oss for en dame som het Ana Oviedo, som solgte frukt og hjemmelaget mat på ett av de travleste gatehjørner i byen. Mens hun var der og solgte mat en lørdag morgen, spurte vi om vi kunne besøke henne hjemme og dele et budskap om Jesus Kristus med henne. Hun gikk med på det.
Da vi kom til henne om kvelden, ventet Ana og hennes fire barn på oss. Vi presenterte oss og begynte å undervise dem. Vi følte oss inspirert til å undervise om velsignelsene ved å helligholde sabbatsdagen. Vi underviste familien også om tiende og løftene som profeten Malaki ga (se Malaki 3:10–12).
Ana svarte oss og fortalte at hun allerede hadde forberedt seg til å selge mat neste dag – søndag – slik hun alltid gjorde. Deretter holdt vi bønn og ba vår himmelske Fader velsigne denne fattige familien, som trengte morens inntekt.
Neste dag ble vi overrasket over å se henne komme til kirken sammen med sine barn. Vi ønsket dem velkommen og spurte hva som hadde hendt med maten hun hadde forberedt seg på å selge.
«Eldster, jeg overveide Guds løfter i går kveld,» sa hun. «Han vil velsigne meg.» Så tilføyde hun: «Eldster, hvor betaler jeg tiende?»
Vi ble grepet av hennes tro, og vi ba om at Herren ville besvare våre bønner for denne familien.
Neste kveld gikk vi hjem til henne igjen. Hun gråt av takknemlighet for at Gud hadde velsignet henne så rikelig den dagen. Hun fortalte at hun hadde solgt mat på dette hjørnet hele sitt liv – fra mandag til og med søndag, fra kl. 8 til kl. 18 – og at hun alltid hadde hatt noe igjen som ikke var blitt solgt. Men denne mandagen hadde hun solgt all mat innen kl. 13.
Vår himmelske Fader besvarte våre bønner. Herren fortsatte å velsigne Ana, og hun trengte ikke lenger å selge mat på sabbatsdagen. Barna hennes ble snart døpt, men Anas mann ville ikke la henne bli døpt. Men hun forble trofast mot evangeliet og gikk i kirken helt til sin dødsdag.
Jeg vet at vår himmelske Fader holder sine løfter når vi adlyder hans bud av hele vårt hjerte.