Tjeneste i Kirken

Gi barn anledning tilå tjene

Av Jenny Baker

Alle som virker i Primær, kan fortelle at barn ofte har vanskelig for å komme til Primær rede til å sitte stille og lære. Uansett hvor dyktig en leder er eller hvor mye lærere holder av klassen sin, oppfører barn seg noen ganger upassende.

Siste-dagers-hellige er blitt fortalt at alle nye medlemmer av Kirken trenger en ansvarsoppgave.1 Å ha en oppgave hjelper dem å føle seg som en del av Kirken og gir dem anledning til å lære og til å vokse. Barn kan nyte godt av de samme velsignelser når de får anledning til å tjene.

Barn blir ikke gitt kall, men Primær-ledere kan ydmykt se etter anledninger til å tjene selv for de aller yngste. Her er noen forslag:

• La et eldre barn hjelpe et yngre barn under samlingsstunden.

• Be et barn som har kommet tidlig, å stå ved døren og hilse på andre når de kommer til Primær.

• Gi et eldre barn i oppdrag å påse at mikrofonen er slått på.

• Be noen store barn hente kritt, svamp, fargestifter eller annet på biblioteket.

• Be et barn som spiller piano, spille en salme som preludium eller postludium.

• Gi to venner i oppdrag å sitte ved siden av en besøkende eller et nytt medlem og hjelpe vedkommende til å føle seg velkommen.

• Be et barn hjelpe til med å lede musikken.

• Gi noen barn i oppdrag å hjelpe til med å sette frem eller ta bort stoler.

• Be et barn og barnets familie besøke et nytt barn i menigheten eller grenen.

• Be et barn holde et bilde.

• Be en om å tegne en enkel tegning på tavlen som passer til leksjonen.

• Velg noen klassemedlemmer til å finne på bevegelser til en ny sang de lærer.

• Hjelp en 11-åring å planlegge en aktivitetsdag for Primær. Dette vil hjelpe barnet å fullføre et krav i Tro på Gud.

Uansett hvor stor eller liten oppgaven er, må du huske å takke barna for tjenesten.

Jeg har gledet meg over å arbeide med barn etter hvert som de har lært å tjene. Det er givende å se dem utvikle seg og bruke ferdigheter i programmene til Unge menn og Unge kvinner som de begynte å utvikle i Primær.

Note

1. Se Gordon B. Hinckley: «Konvertitter og unge menn», Lys over Norge, juli 1997, 48.

Hva er egentlig viktig

Elder Kenneth Johnson

Eldste Kenneth Johnson i De sytti forteller om en gang da han malte huset sitt og hans fem år gamle sønn ba om å få hjelpe: «[Etter at jeg hadde gitt ham] en av mine gamle skjorter som dekket ham nesten fullstendig og nesten rakk ned til gulvet, og med ermene brettet opp flere ganger, satte vi i gang med arbeidet på ytterdøren. Han strøk maling på den nederste delen av panelet, mens jeg arbeidet med den øverste. Jeg la merke til at han på grunn av sin alder og fysiske styrke ikke greide å stryke malingen jevnt utover, og at det førte til blærer i malingen. Hver gang han bøyde seg ned for å ta maling på penselen, skyndte jeg meg å stryke ut malingen på den nederste delen for så å gå over til min egen del så han ikke skulle bli klar over hva jeg gjorde. Etter en stund fant jeg ut at det som var viktigere enn å gjøre et førsteklasses malerarbeid, var anledningen til å arbeide sammen med min sønn. Når jeg tenkte over det, forsto jeg hvor godt han gjorde det. Hver gang siden når jeg kom til døren og så stilforskjellen i malingen, ble jeg minnet om hva som virkelig er viktig i livet.»

Fra «Vi har alle en Fader som vi kan sette vår lit til», Lys over Norge, juli 1994, 31.

T.h.: Fotoillustrasjon av Robert Casey