Tidlig søndag morgen
Disse unge mennene på Fiji står opp tidlig og går langt, men de er ivrige etter å utføre sin plikt.
Det er lørdag kveld i Waila menighet i Nausori Fiji stav. Dagens ansvarsoppgaver er utført, og bærerne av Det aronske prestedømme har forberedt sabbaten. De er nå samlet hjemme hos bror og søster Maiwiriwiri. Her får de mulighet til å spise et lite måltid før de innleder fasten – etterfulgt av en natt hvor de sover på matter hjemme hos familien Maiwiriwiri.
Morgenen kommer tidlig for disse unge mennene i Det aronske prestedømme. Lenge før daggry står de raskt opp, ifører seg sine hvite skjorter, slips og mørke bukser, og før kl. 06.00 har de forlatt hjemmet til bror og søster Maiwiriwiri i par – omtrent som misjonærer. Hvert av disse parene har en bestemt rute å følge for å komme til møtehuset innen kl. 10.00, når prestedømsmøtet begynner. Det er deres ansvar å stoppe hos alle medlemmene på ruten og oppfordre dem til å bidra med fasteoffer.
Disse unge mennene går 5 km fra familien Maiwiriwiris hjem i én ende av menigheten til møtehuset i den andre enden av menigheten. Dette er en mulighet til å utføre sin plikt og oppfordre Kirkens medlemmer til å delta i det store arbeidet med å hjelpe enker og andre medmennesker ved å bidra med fasteoffer. President for Nausori Fiji stav, Alipate Tagidugu, sier at på grunn av denne innsatsen fra Det aronske prestedømme har fasteofferbidragene gått opp med 20 prosent.
Like viktig er det imidlertid at disse unge mennene har muligheten til å utføre sin plikt og hjelpe medlemmene å holde sine dåpspakter:
«Dere ønsker å komme inn i Guds hjord og kalles hans folk, og er villige til å bære hverandres byrder, så de kan være lette,
ja, og er villige til å sørge med dem som sørger, ja, og trøste dem som trenger trøst, og stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder dere måtte være, like til døden, så dere kan bli forløst av Gud og bli regnet blant dem som får del i den første oppstandelse, så dere kan få evig liv» (Mosiah 18:8–9).
For disse flotte unge mennene er det ingen byrde å samle inn fasteoffer, men en velsignelse. De går gladelig med hvit skjorte og slips, står ivrig opp tidlig om morgenen og banker villig på hos medlemmene i de tidlige morgentimer for å oppfordre dem til å få del i de velsignelser som kommer av å gi et rundhåndet fasteoffer.
Da jeg så disse unge mennene forberede seg og utføre sin plikt som prestedømsbærere, tenkte jeg på hvilken velsignelse det vil være for dem gjennom hele livet å forstå betydningen av sine anstrengelser for å innby Kirkens medlemmer til å komme nærmere Frelseren gjennom å gi fasteoffer. Hvor mye bedre misjonærer de vil bli, og hvor mye bedre ektemenn og fedre de vil bli som et resultat av sin prestedømstjeneste.
De vil få en bedre forståelse av dette skriftstedet om Herrens folk: «Herren kalte sitt folk Sion, for de var av ett hjerte og ett sinn og levde i rettferdighet; og det var ingen fattige blant dem» (Moses 7:18).
For en velsignelse det er for disse prestedømsbærerne å vite at de har invitert medlemmer til å komme nærmere Frelseren.
Dagen begynner tidlig, men disse unge mennene går smilende fra én ende av menigheten til den andre, og samler inn fasteoffer på veien.
Fiji
New Zealand
Australia
Kantlinje: Foto © Dynamic Graphics, Inc.; fotografier: Talat Mehmood; kart tilpasset fra Map Resources