Til vi ses igjen
Forseglede graver
Påstandene i en salgsbrosjyre virket usannsynlige – nesten latterlige – men de minnet meg om et løfte med evig garanti.
Dagen etter at far døde, dro mor, søsknene mine og jeg til begravelsesbyrået for å ordne med begravelsen. Vi skulle velge en kiste og et gravsted hvor kisten skulle plasseres.
Mens vi vurderte alternativene, la jeg merke til en salgsbrosjyre for et bestemt gravsted. Den hevdet blant annet at gravstedet var selvforseglende, og at det var garantert tett i 75 år. Selv om det var en alvorlig anledning, fant jeg garantien morsom.
«Hvem skal sjekke at det er tett om 75 år?» undret jeg. «Og om noen gjør det, og det ikke er tett, hvem skal benytte seg av garantien? Hvor stor er sannsynligheten,» undret jeg, «for at det gravstedet holder seg tett?»
Jeg kom til å tenke på et annet gravkammer, det som beskrives i Matteus 27. Dette gravkammeret for lenge siden og på et sted langt borte hadde en åpning som var dekket av en stor stein:
«Neste dag, som var dagen etter beredelsesdagen, samlet yppersteprestene og fariseerne seg hos Pilatus.
De sa: Herre, vi kom til å minnes hva denne forføreren sa da han ennå levde: Etter tre dager skal jeg oppstå!
Gi derfor påbud om at det skal holdes vakt ved graven til den tredje dag, så ikke hans disipler skal komme og stjele ham, og så si til folket: Han er oppstått fra de døde! Da ville den siste forførelsen bli verre enn den første.
Pilatus sa til dem: Her har dere vaktmannskap. Gå bort og vokt graven som best dere kan!
De gikk da og sikret graven ved å forsegle steinen og sette ut vakter» (Matteus 27:62–66).
Av alle ordrer som noensinne er gitt i kongers, generalers og herskeres historie, er kanskje Pilatus’ ordre om å sikre graven den mest fåfengte.
Hvilken sjanse var det for at denne graven skulle forbli forseglet? I realiteten var det helt umulig for soldatene å gjennomføre denne ordren, for det var umulig at graven ikke skulle bli åpnet: «Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side» (Matteus 28:2).
Fordi denne ene graven ble åpnet, vil alle gravkamre og graver som noensinne har blitt forseglet, bli åpnet. Garantert.
Vår frelses klippe har befridd oss fra døden og helvete. Han er «oppstandelsen og livet» (Johannes 11:25). På grunn av ham må helvete «frigi sine fangne ånder, og graven må frigi sine fangne legemer, og menneskenes legemer og ånder vil bli gjenforenet med hverandre, og dette skjer ved Israels Helliges kraft» (2. Nephi 9:12).
Graven i hagen, av Linda Curley Christensen, © 2000 IRI