Nye retningslinjer for Hjelpeforeningen velsigner medlemmene
Julie B. Beck, Hjelpeforeningens generalpresident, bekjentgjorde nye retningslinjer for Hjelpeforeningens møter på Hjelpeforeningens fellesmøte for seks måneder siden, og resultatene er til velsignelse for søstre over hele verden.
De nye retningslinjene har stort sett blitt godt mottatt, sier søster Beck, som påpeker at medlemmer over hele verden nå kan tilpasse møtene i forhold til egne behov. Slik oppnår man større fleksibilitet i en kirke som ikke begrenser seg til én kultur eller ett sted.
«Dette har vært et svært positivt tiltak for en verdensomspennende organisasjon,» sier søster Beck. «Vi elsker søstrene, vi stoler på søstrene, og vi vet at hvis de gjør dette til gjenstand for tro og lydighet, vil det ikke være noe problem for dem.»
Søster Becks tale med tittelen «Hjelpeforeningen: Et hellig verk» (Liahona, nov. 2009, 110) inneholder de offisielle retningslinjene for møter, og ledere i Hjelpeforeningen som har spørsmål om retningslinjene, skulle rådføre seg med sine prestedømsledere.
Generelle endringer
Det ble bekreftet at rådgivere i Hjelpeforeningen skulle følge samme mønster som prestedømmet, og kalles første- eller annenrådgiver. Kallet som tidligere var kjent som leder for hjem, familie og personlig berikelse, skulle kalles Hjelpeforeningens møtekoordinator. Søsteren som har dette kallet, fortsetter å arrangere møter i Hjelpeforeningen på ukedager under ledelse av presidentskapet.
Retningslinjer for Hjelpeforeningens møter
I sin tale sa søster Beck at møtene som tidligere ble kalt «hjem, familie og personlig berikelse», nå ganske enkelt skulle kalles møter i Hjelpeforeningen.
Søster Beck beskrev hvordan Hjelpeforeningens president i menigheten skulle føre tilsyn med alle møter i Hjelpeforeningen og rådføre seg med biskopen eller grenspresidenten, som godkjenner alle møteplaner.
Hjelpeforeningens president fører tilsyn med møtene, men kan be første- eller annenrådgiveren – eller anbefale en søster i menigheten eller grenen som kan kalles – være koordinator for møtene. Minst ett medlem av presidentskapet bør være tilstede på alle møter.
Det skulle vanligvis holdes møter en gang i måneden, men minst kvartalsvis, på et annet tidspunkt enn søndag eller mandag kveld. Biskopen eller grenspresidenten og Hjelpeforeningens president bestemmer hvor ofte møtene skal holdes, og søstrene skal ikke føle at det er obligatorisk å delta på alle disse møtene.
Når Hjelpeforeningens presidentskap planlegger møter, skulle de ta hensyn til hvor mye tid som går med, kostnader, sikkerhet og reiseavstand.
Møtene skulle ivareta Hjelpeforeningens «veldedige og praktiske ansvarsoppgaver», styrke tro og personlig rettskaffenhet og bidra til å dekke enkeltpersoners og familiers åndelige og timelige behov.
Under planlegging av møter bør Hjelpeforeningens presidentskap prioritere temaer som bidrar til å oppfylle Hjelpeforeningens formål. Et møte kan fokusere på ett tema eller deles i mer enn én klasse eller aktivitet. Normalt bør lærerne være medlemmer av menigheten eller staven.
«Når vi bruker Hjelpeforeningens møter på riktig måte, vil vi styrke Hjelpeforeningens evne til å arbeide effektivt sammen med prestedømsledere i alle menigheter,» sa søster Beck.