Et tempel for Kona
Da Leroy og Rose Alip bestemte seg for å ofre for å komme til templet en gang i måneden, velsignet Herren dem med midler til å reise – og til å ta med seg andre.
Leroy Alip lyttet oppmerksomt da han ble beskikket til å virke i et stavens høyråd på Hawaiis Big Island. I velsignelsen ble bror Alip fortalt at han ville være på øya når et tempel skulle bli bygget der, og at han kom til å arbeide i det templet. Dette var i 1984, og det eneste templet på Hawaii lå på øya Oahu, langt unna med båt eller fly.
Prestedømsvelsignelsen fylte bror Alip med energi. «Jeg tror at når man får en velsignelse, har man ansvar for å gjøre alt man kan for å oppnå denne velsignelsen,» sier han. Han og hans kone Rose bestemte seg derfor for å gå i templet på Oahu en gang i måneden.
Det var ikke lett. Det kostet 300 amerikanske dollar å reise dit, mye penger for et ektepar som så vidt klarte seg på bror Alips lønning fra det offentlige kontoret han jobbet ved. Den eneste muligheten til å klare turen, var å bruke av sparepengene. Det gjorde de med glede.
Etter et år var det imidlertid slutt på pengene. «Men vi lengtet til templet,» sier bror Alip. «Vi ønsket å fortsette å dra dit. Så vi ba om hjelp.»
Ikke lenge etter fikk bror Alip et uventet tilbud om å spe på inntekten ved å levere aviser for et lokalt firma. For denne jobben som han utførte tidlig om morgenen, fikk han nesten 700 dollar i måneden. Med mer enn nok penger til å fortsette å reise til templet, ble bror og søster Alip tilskyndet til å sette resten av pengene i sitt eget spesielle tempelfond.
I juni 1986 fikk de vite grunnen til denne tilskyndelsen. De bodde nå i Kona Hawaii stav, og var i stand til å ta med seg en rekke kvinner fra staven som var verdige, men ikke hadde vært i stand til å motta sin begavelse. Hver måned tok bror og søster Alip med seg en søster til Oahu. Hver gang kom søsteren tilbake og bar vitnesbyrd om den åndelige styrke og den glede hun følte da hun kunne utføre sitt eget og andres tempelarbeid. Snart spredte tempelarbeidets ånd seg over hele staven, og stadig flere medlemmer begynte å søke muligheter til å komme til templet.
Gjennom kontakter bror Alip hadde i reiselivsbransjen, kunne han ordne billigere flyreiser, bakketransport og innkvartering for alle i staven som ønsket å reise. I 1994 var det over 100 medlemmer av Kona stav som foretok den månedlige reisen til Laie Hawaii tempel. Bror Alip ler. Han forteller: «Tempelpresidenten spøkte om at medlemmene fra Kona slet ut teppene fordi det var så mange av dem i templet.»
I 1997 bekjentgjorde president Gordon B. Hinckley (1910–2008) en ny vending for tempelbygging. Ved å bygge mindre templer kunne flere templer bygges. Medlemmene på Big Island fikk lønn for sin trofasthet seks måneder senere, da president Hinckley bekjentgjorde et tempel for Kona. Etter at templet ble innviet i 2000, ble bror Alip kalt som annenrådgiver i tempelpresidentskapet. I dag, etter å ha gått av med pensjon og viet seg fullt ut til Herrens arbeid, fører han tilsyn med arbeiderne som holder området rundt Kona Hawaii tempel vakkert.
Bror og søster Alip er takknemlige for at deres himmelske Fader har velsignet dem med det de har trengt for å kunne fortsette å tjene andre. Da de kom til Kona for første gang, sier bror Alip, «hadde vi ikke noe annet sted å bo enn et lite skur oppe i åsene som var bygget til en arbeider på kaffemarkene.» De bodde der i seks måneder, til de fikk muligheten til å leie en liten hytte.
Mange år senere hadde de spart nok penger og hadde tilstrekkelig inntekt til å kunne vurdere et finere hjem, men ingenting de så på, føltes riktig for dem. En dag mens bror Alip arbeidet utenfor Kona tempel, kom en eldre søster forbi. Hun gråt. Bror Alip rister på hodet. «Hun ble kastet ut fra sitt hjem, og hadde ingen steder å gjøre av seg. Av en eller annen grunn ba jeg henne besøke barnebarna sine, og sa at når hun kom tilbake, kunne hun flytte inn hos oss.» Problemet var at bror og søster Alips hjem bare var stort nok for dem. Dermed begynte de å be – og oppriktig søke den velsignelsen de trengte.
Kort tid senere foreslo en eiendomsmegler et toetasjes hus med seks soverom. De likte huset veldig godt, men de antok at det ville koste mer enn de hadde råd til. Motvillig avslo de tilbudet.
Men en mulighet åpnet seg. I løpet av noen få uker ble prisen på huset satt ned, og bror og søster Alip fant ut at de kunne få nok lån til å kunne kjøpe huset. Dermed ble det plass til søsteren hos bror og søster Alip da hun kom tilbake til Kona, og tre av bror og søster Alips barn, som også var i en vanskelig situasjon, kunne bo med sine familier i huset.
«Herren har tatt godt vare på oss,» sier bror Alip. «Når vi viser at vi er villige til å ofre av vår tid, våre talenter og våre midler for ham, overøser han oss med sin milde barmhjertighet.
Illustrasjon: Steve Kropp; foto: R. Val Johnson