2009
Arbeidets velsignelse
Desember 2009


Arbeidets velsignelse

Arbeid handler ikke bare om å dekke økonomiske behov. Det er også en åndelig nødvendighet. I disse usikre økonomiske tider er utvilsomt budet om å arbeide blant de bud Herren vil hjelpe oss å holde.

Bilde
Bishop H. David Burton

De som har tilbragt tid på eller i nærheten av havet, vet hvor omskiftelig det er. Bølger, tidevann, strømmer og vind forandrer seg stadig og vekselvirker med hverandre. Dyktige sjøfolk og fiskere lærer å benytte seg av bølger og tidevann og bruke vinder og strømmer til å komme seg trygt dit de skal.

Verden er også omskiftelig, og forandringene synes å komme stadig raskere. En del av den store flo og fjære i vår variable verden foregår på det omskiftelige arbeidsmarkedet. Akkurat som sjøfolk bruker tilegnede ferdigheter, kart og andre hjelpemidler til å navigere seg dit de skal, finnes det heldigvis ressurser og lærbare ferdigheter som kan hjelpe oss å navigere oss gjennom arbeidsmarkedet. De som er dyktige ikke bare til å arbeide, men til å finne seg arbeid, kan best navigere seg gjennom disse skiftende tider.

Et bud og en velsignelse

I dag har altfor mange glemt verdien av arbeid. Noen tror feilaktig at det høyeste mål i livet er å nå en tilstand hvor man ikke lenger trenger å arbeide. President David O. McKay (1873–1970) sa ofte: «La oss innse at privilegiet å arbeide er en gave, at evnen til å arbeide er en velsignelse og at kjærlighet til arbeid er suksess.»1

Arbeid handler ikke bare om å dekke økonomiske behov. Det er også en åndelig nødvendighet. Vår Fader i himmelen arbeider for å tilveiebringe vår frelse og opphøyelse (se Moses 1:39). Fra og med Adam, har han befalt oss å arbeide. Selv i Edens hage ble Adam befalt å «dyrke og vokte den» (1. Mosebok 2:15). Etter fallet ble Adam fortalt: «I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød» (1. Mosebok 3:19). Som med alle andre bud, gir det glede å holde det. Å arbeide – ærlig og produktivt – gir tilfredshet og følelse av egenverd. Når vi har gjort alt vi kan for å være selvhjulpne og dekke våre egne og vår families behov, kan vi frimodig vende oss til Herren og be om det vi fremdeles måtte mangle.

Anlegg, talenter og interesser

Vår himmelske Fader har gitt oss alle talenter og anlegg som kan hjelpe oss å forsørge oss selv og vår familie. Det å bli klar over våre talenter og anlegg – og interesser – er et viktig første steg i forberedelsen for en karriere. President Henry B. Eyring, førsterådgiver i Det første presidentskap, lærte av sin far, Henry Eyring, å velge en karriere som passet til hans interesser.

Fordi han var så glad i vitenskap, oppfordret professor Henry Eyring sine sønner til å studere fysikk som forberedelse til en karriere innen vitenskap. Mens president Eyring studerte fysikk ved University of Utah, hadde han en samtale med sin far som forandret kursen i hans karriere. Han ba faren om hjelp med en komplisert matteoppgave. «Far sto ved en tavle vi hadde i kjelleren,» minnes president Eyring. «Plutselig stoppet han opp. ”Hal,” sa han, ”vi arbeidet med samme type oppgave for en uke siden. Det virker ikke som du forstår mer nå enn du gjorde da. Har du ikke jobbet med dette?”»

Litt forlegen innrømmet president Eyring at det hadde han ikke. President Eyring forteller om sin fars svar: «Da jeg sa nei, tenkte far seg om en stund. Det var et svært gripende og intenst øyeblikk, for jeg visste hvor glad han var i meg og hvor gjerne han ville at jeg skulle bli vitenskapsmann. Så sa han: ”Hal, jeg syns du burde slutte med fysikk. Du burde finne deg noe som du elsker så høyt at når du ikke behøver å tenke på noe, er det det du tenker på.”»2

Opplæring og utdannelse

Når vi har gransket våre egne interesser og evner og hørt på råd fra dem som kjenner og elsker oss – ikke minst Herren – må vi søke både utdannelse og erfaring innen vårt valgte yrke. Utdannelse og opplæring er en av de mest fornuftige investeringer man kan gjøre.

Lær å elske lærdom. På samme måte som det er viktig å fortsette å sette inn penger på en sparekonto, er det viktig at vi fortsetter å utdanne oss i vårt valgte yrke, slik at våre ferdigheter alltid vil være ettertraktet på arbeidsmarkedet. Akkurat som en sjømann holder øye med horisonten for å bli oppmerksom på værforandringer, vil det å holde deg oppdatert i yrket hjelpe deg å se skiftende forhold på ditt felt og gjøre nødvendige kursendringer.

Gi og ta imot hjelp

Ingen av oss er alene på havet. Vi er alle en del av en stor flåte. Og akkurat som en marineflåte har en rekke støttefartøyer, har Kirken biskoper og grenspresidenter, Hjelpeforenings-presidenter, quorumspresidenter, arbeidsspesialister og andre som står parat til å hjelpe oss underveis. Denne hjelpen innebærer ofte å veilede oss til ressurser og opplæring som passer vår spesifikke situasjon – som å skrive en CV, søke etter arbeid på en effektiv måte og lære å presentere oss selv på en god måte under intervjuer.

Lenge før begrepet nettverk ble tatt i bruk, utvekslet sjøfolk informasjon som slike ting som farlige grunner, nye ruter og forsyningskilder. En sjømann som var på vei inn i ukjent farvann, snakket med alle som kunne ha nyttige opplysninger og erfaringer å dele. I dagens arbeidsmarked er det å opprette og opprettholde kontakt med personer som har nyttig informasjon eller erfaring, minst like viktig. Lokale ledere i menigheter eller grener og slektninger er et godt utgangspunkt.

Lær barn å arbeide

Noe av det viktigste ansvar foreldre har, er å lære sine barn å arbeide. Selv små barn kan begynne å oppleve fordelene ved å arbeide når de blir engasjert i husarbeid og i tjeneste for andre. Kloke foreldre arbeider sammen med sine barn, gir dem ofte ros og sørger for at ingen oppgave blir overveldende.

Da president Thomas S. Monson var ung, lærte han arbeidets prinsipp gjennom sine foreldres eksempel. Faren, som var boktrykker, arbeidet lenge og hardt praktisk talt hver eneste dag av sitt liv. Når han var hjemme, sluttet han ikke å arbeide for å ta seg en velfortjent hvil. Han fortsatte å arbeide ved å utføre tjeneste både for sin familie og sine naboer.3 Hans mor arbeidet alltid med en eller annen tiltrengt tjeneste for et familiemedlem eller en venn. President Monsons foreldre ba ham ofte om å bli med dem eller utføre en eller annen tjeneste for dem, slik at han selv fikk erfare hva det ville si å arbeide for å tjene andre.

President Monson lærte av sin far hvordan han skulle drive et foretak, og begynte i sin første deltidsjobb da han var 14, hvor han arbeidet i trykkeriet som faren ledet. President Monson forteller at etter at han fylte 14, har det ikke vært mange dager i livet hans – annet enn søndager – hvor han ikke har arbeidet. «Hvis man lærer å arbeide mens man er ung, blir det en vane som varer livet ut,» sier han.4

Velsignelser ved å holde ut

Når det gjelder arbeid, som med det meste vi må gjøre her i livet, er det viktig at vi går fremover. Når vi gjør vårt beste og søker både menneskelig og guddommelig veiledning og setter vår lit til vår kjærlige himmelske Fader, vil han velsigne utfallet.

Som ung mann ønsket president Dieter F. Uchtdorf, annenrådgiver i Det første presidentskap, seg annet arbeid enn å levere nyvasket tøy for familien sin. Han var ikke spesielt glad i vognen, den tunge sykkelen eller arbeidet, men han arbeidet hardt for å hjelpe familien sin.

Han forteller følgende om en velsignelse som kom av denne krevende arbeidserfaringen:

«Mange år senere, da jeg skulle innkalles til militærtjeneste, besluttet jeg å la meg verve til Luftforsvaret isteden og bli flyger. Jeg elsket å fly og tenkte at å bli pilot, det var noe for meg.

For å komme inn måtte jeg gjennomgå en rekke prøver, deriblant en helseundersøkelse med strenge krav. Legene var en smule usikre på resultatene og tok flere medisinske prøver. Så konstaterte de: ”Du har arr på lungene som tyder på at du hadde en lungesykdom tidlig i tenårene, men du er åpenbart frisk nå.” Legene lurte på hva slags behandling jeg hadde fått for å bli frisk av sykdommen. Før denne legeundersøkelsen hadde jeg aldri visst at jeg hadde hatt noen lungesykdom. Da forsto jeg at den regelmessige mosjonen i frisk luft som visergutt i vaskeriet hadde medvirket til å helbrede sykdommen. Uten den ekstra anstrengelsen å tråkke gatelangs med den tunge, sorte sykkelen og vaskerikjerra gjennom byen vår, ville jeg aldri ha blitt jagerpilot og senere flykaptein på 747 …

Om jeg bare den gang hadde visst det jeg fikk vite mange år senere, om jeg bare hadde kunnet se begynnelsen fra enden, ville jeg verdsatt disse erfaringene mer og jobben ville ha vært så mye lettere.»5

Sett seil

I disse stormfylte økonomiske tider, når mulighetens tidevann synes å trekke seg tilbake, når vinden og strømmene synes å motarbeide oss, er det viktig å huske at Herren ikke gir menneskenes barn noen befaling «uten at han bereder en vei for dem, så de kan utføre det han befaler dem» (1. Nephi 3:7). Budet om å arbeide for å forsørge oss selv og vår familie, er utvilsomt blant de bud Herren vil hjelpe oss å holde.

For noen kan utfordringen virke skremmende, slik Nephis utfordring ganske sikkert må ha vært da han stirret ut over et hav som strakte seg bakenfor horisonten. En ung mann fra ørkenen skulle bli skipsbygger og sjømann. Det er litt av en karriereforandring. Nephi søkte veiledning og skred til verket (se 1. Nephi 17:8–11). Også i dag vil Herren velsigne oss hvis vi fortsetter å ofre og tjene i riket og legger ut med tro, i visshet om at vi ikke seiler alene.

Noter

  1. David O. McKay: Pathways to Happiness (1957), 381.

  2. Se Gerald N. Lund: «Eldste Henry B. Eyring: Formet av ”klar påvirkning,” » Lys over Norge, april 1996, 26.

  3. Thomas S. Monson: «Kjennetegn på et lykkelig hjem», Liahona, okt. 2001, 2.

  4. Thomas S. Monson: «Friend to Friend», Friend, okt. 1981, 7.

  5. Dieter F. Uchtdorf: «Se enden fra begynnelsen», Liahona, mai 2006, 42.

Bakgrunn og illustrasjoner: Doug Fakkel; fotoillustrasjoner: Welden C. Andersen, unntatt der noe annet er angitt

Ingen behøver å seile alene i dagens urolige arbeidsfarvann. I tillegg til lokale ledere i Kirken, kan spesialister som disse ved Kirkens arbeidskontor i Mexico City, gi verdifull veiledning.

I likhet med sjøfolk på vei inn i ukjent farvann, gjør de som skal ut på arbeidsmarkedet, klokt i å søke råd fra noen som har vært der før dem.

T.v.: Fotoillustrasjon: Matthew Reier