Budskap fra Det første presidentskap
Hjem til jul
Jeg minnes en sang jeg først hørte da jeg var liten – en sang om jul og hjemmet. Dette var i krigens dager da mange var langt borte fra sitt hjem og sin familie – en tung tid for dem som fryktet at de kanskje ikke ville se sine kjære igjen i dette livet. Jeg husker hva jeg følte for hjem og familie da jeg gikk forbi et hus på vei til skolen ved juletider og så et lite flagg med en gullstjerne på som hang i vinduet. Det var hjemmet til en pike jeg kjente på skolen. Hennes bror, som ikke var stort eldre enn meg, var blitt drept i krigen. Jeg kjente foreldrene og følte noe av det de følte. På hjemveien fra skolen var jeg takknemlig og forventningsfull med tanke på den glade velkomsten jeg visste ventet meg.
Da jeg slo på radioen i dagligstuen ved juletider, hørte jeg tekst og musikk som fremdeles gir gjenklang i mitt sinn. Noen strofer i den sangen gjorde at jeg lengtet etter å være sammen med familien. Jeg bodde sammen med mine foreldre og brødre i et lykkelig hjem, så jeg forsto at lengselen min var etter noe mer enn å være i dette huset eller delta i det familielivet jeg da nøt godt av. Det dreiet seg om et fremtidig sted og liv, enda bedre enn det jeg kjente eller ennå hadde forestilt meg.
Strofen i sangen som jeg husker best, er «Jeg kommer hjem til jul, om så bare i mine drømmer».1 Huset som jeg pyntet juletrær i sammen med mor og far i den lykkelige tiden i min barndom, står der fremdeles, stort sett uforandret. For noen år siden dro jeg tilbake dit og banket på døren. Fremmede åpnet. De lot meg komme inn i rommene der radioen hadde vært og der vår familie hadde samlet seg rundt juletreet.
Da forsto jeg at mitt hjertes ønske ikke dreiet seg om å være i et hus. Det var å være sammen med min familie, og det var et ønske om å føle meg omsluttet av Kristi kjærlighet og lys, endog mer enn vår lille familie hadde følt i mitt barndomshjem.
Lengsel etter evig kjærlighet
Det vi alle lengter etter ved juletid og alltid, er å føle oss bundet til hverandre i kjærlighet med den gode forsikring om at dette kan vedvare for evig. Dette er løftet om evig liv, som Gud har kalt sin største gave til sine barn (se L&p 14:7). Dette er gjort mulig ved gavene fra hans elskede Sønn til oss: Frelserens fødsel, forsoning og oppstandelse. Det er takket være Frelserens liv og misjon vi har forsikring om at vi kan være sammen i kjærlighet og leve for evig i familier.
Hjemlengselen er medfødt i oss. Denne skjønne drømmen kan ikke virkeliggjøres uten stor tro – tilstrekkelig til at Den hellige ånd kan lede oss til omvendelse og dåp og til at vi inngår og holder hellige pakter med Gud. Denne troen krever at vi tappert utholder jordelivets prøvelser. I det neste liv kan vår himmelske Fader og hans elskede Sønn da ønske oss velkommen til dette våre drømmers hjem.
Selv i dette liv kan vi få forsikring om at denne dagen vil komme, og føle noe av den glede vi vil oppleve når vi til sist kommer hjem. Ved å feire Frelserens fødsel i julen får vi spesielle anledninger til å oppleve slik glede i dette livet.
Finn den lovede glede
Mange av oss har mistet noen av våre kjære. Vi kan være omgitt av personer som prøver å tilintetgjøre vår tro på evangeliet og Herrens løfter om evig liv. Noen av oss er belemret med sykdom og fattigdom. Andre kan ha uoverensstemmelser i familien eller ingen familie i det hele tatt. Likevel kan vi innby Kristi lys til å skinne på oss og få oss til å se og føle noe av den lovede glede som venter oss.
Når vi samles i dette himmelske hjem, vil vi eksempelvis bli omgitt av personer som har blitt tilgitt all synd og som har tilgitt hverandre. Vi kan oppleve noe av denne gleden nå, spesielt når vi minnes og feirer Frelserens gaver til oss. Han kom til verden for å være Guds lam og betale prisen for alle Faderens barns synder i jordelivet, så alle kunne bli tilgitt. I julehøytiden har vi et større ønske om å minnes og grunne på Frelserens ord. Han advarte oss og sa at vi ikke kan bli tilgitt uten at vi tilgir andre (se Matteus 6:14–15). Det er ofte vanskelig å gjøre dette, så vi trenger å be om hjelp. Denne hjelpen til å tilgi kommer som oftest når vi får se at vi har krenket andre like mye eller mer enn vi selv har blitt krenket.
Når du handler ifølge svaret på din bønn om styrke til å tilgi, vil du føle at en byrde blir løftet fra dine skuldre. Å bære nag til noen er en tung byrde. Når du tilgir, vil du føle gleden av å bli tilgitt. I denne julehøytiden kan du gi og motta tilgivelsens gave. Den lykke dette fører til, vil være et glimt av det vi kan føle når vi er sammen hjemme i det evige hjem som vi lengter etter.
Føl gleden ved å gi
Det er et annet glimt av dette gledesfylte fremtidige hjem vi kan se lettere ved juletider. Det er givergleden – et gavmildt hjerte. Dette kan vi oppleve når vi føler andres behov mer enn våre egne, og når vi forstår hvor gavmild Gud har vært overfor oss.
Det hjelper å se andres godhet i julen. Hvor mange ganger har du lagt fra deg en gave utenfor en dør og håpet at ingen ser deg, bare for å oppdage at det allerede er mer enn én umerket gave der? Har du følt, som jeg har, en innskytelse til å hjelpe en annen og oppdaget at det du ble inspirert til å gi, var nøyaktig det denne trengte akkurat da? Det er en fantastisk forsikring at Gud kjenner alle våre behov og regner med oss når det gjelder å dekke behovene til andre rundt oss.
Gud sender disse budskapene med større tiltro til oss ved juletider, vel vitende om at vi vil reagere fordi vårt hjerte er mer følsomt for Frelserens eksempel og for hans tjeneres ord. I julehøytiden er det mer sannsynlig at vi nylig har lest og blitt grepet av kong Benjamins ord. Han lærte sitt folk, og han lærer oss, at den overveldende store tilgivelsens gave som vi mottar, skulle få oss til å føle en overstrømmende gavmildhet mot andre:
«Og se, selv nå har dere påkalt hans navn og tryglet om å få forlatelse for deres synder. Og har han latt dere be forgjeves? Nei, han har utøst sin Ånd over dere og har latt deres hjerter bli fylt med glede og har lukket deres munn så dere ikke kunne finne ord – så overmåte stor var deres glede.
Og nå, hvis Gud som har skapt dere og som dere er avhengige av for deres liv og for alt dere har og er, gir dere hva som helst dere ber ham om som er riktig, i tro, og stoler på at dere skal få det, burde så ikke dere dele de midler dere har, med hverandre?
Og hvis dere dømmer den som henvender seg til dere med bønn om hjelp for ikke å omkomme, og dere fordømmer ham, hvor mye mer rettferdig vil ikke deres fordømmelse være for å ha holdt tilbake deres midler, som ikke tilhører dere, men Gud, som deres liv også tilhører. Og likevel oppsender dere ingen bønn og omvender dere heller ikke fra det dere har gjort.
Jeg sier dere, ve over det menneske, for hans midler skal forgå sammen med ham selv. Og nå, jeg sier disse ting til dem som er rike på denne verdens gods» (Mosiah 4:20–23).
Du har allerede følte gleden ved å gi almisser og motta dem. Denne glede i dette liv er et glimt av hva vi vil føle i det kommende liv hvis vi er gavmilde her på grunn av vår tro på Gud. Frelseren er vårt store forbilde. I julehøytiden overveier vi på ny hvem han er og hvilken gavmildhet han viste oss ved å komme til verden for å være vår Frelser.
Som Guds Sønn, født av Maria, hadde han makt til å motstå all fristelse til å synde. Han levde et fullkomment liv så han kunne være det uendelige offer, det lytefrie lam som ble lovet fra verdens grunnvoll ble lagt (se Johannes’ åpenbaring 13:8). Han led for våre synder og for alle vår himmelske Faders barns synder så vi kunne bli tilgitt og komme rene hjem.
Han ga oss denne gaven til en pris vi ikke kan fatte. Det var en gave han ikke trengte selv. Han hadde ikke behov for tilgivelse. Den glede og takknemlighet vi nå føler for hans gave, vil bli forsterket og vare for evig når vi hedrer og tilber ham i vårt himmelske hjem.
Julehøytiden oppmuntrer oss til å minnes ham og hans uendelige gavmildhet. Å minnes hans gavmildhet vil bidra til at vi føler og reagerer på inspirasjonen om at det er noen som trenger vår hjelp, og det vil la oss se at Gud strekker ut sin hånd til oss når han sender noen til å hjelpe oss, slik han så ofte gjør. Det gir glede å gi og å motta den gavmildhet som Gud inspirerer til, spesielt i julen.
Velsignet med hans lys
Det er et annet glimt av himmelen som blir lettere å se ved juletider. Det er av lys. Vår himmelske Fader brukte lys til å kunngjøre sin Sønns, vår Frelsers fødsel (se Matteus 2; 3. Nephi 1). En ny stjerne ble synlig både i Østen og på den vestlige halvkule. Den ledet vismennene til barnet i Betlehem. Selv den onde kong Herodes forsto tegnet. Han fryktet det fordi han var ond. Vismennene frydet seg over Kristi fødsel, han som er Verdens lys og liv. Tre dager med lys uten mørke var tegnet Gud ga Lehis etterkommere og som forkynte hans Sønns fødsel.
Ved juletider minnes vi ikke bare lyset som kunngjorde Kristi fødsel til verden, men også lyset som kommer fra ham. Mange vitner har bekreftet dette lyset. Paulus vitnet om at han så det på veien til Damaskus:
«Midt på dagen så jeg på veien … et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle om meg og om dem som reiste sammen med meg.
Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hårdt for deg å stampe mot brodden.
Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger» (Ap.gj. 26:13–15).
Gutten Joseph Smith vitnet om at han så et strålende lys i lunden i Palmyra i New York i begynnelsen av gjenopprettelsen:
«I dette skremmende øyeblikk så jeg en lysstøtte rett over mitt hode, klarere enn solen, stige ned inntil den hvilte på meg.
Den var knapt kommet til syne før jeg oppdaget at jeg var befridd fra den fiende som hadde holdt meg bundet. Da lyset hvilte på meg, så jeg to personer hvis glans og herlighet overgår enhver beskrivelse, stående over meg i luften. En av dem talte til meg, kalte meg ved navn og sa, idet han pekte på den annen: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!» (Joseph Smith – Historie 1:16–17).
Et slikt lys vil være synlig i vårt himmelske hjem. Det vil gi oss glede. Selv i dette liv har du blitt velsignet med en del av denne strålende opplevelse, gjennom Kristi lys. Enhver som blir født inn i verden, mottar dette lys som gave (se Moroni 7:16). Tenk på situasjonen når du har hatt en opplevelse som gjør deg til et vitne om at Kristi lys er virkelig og dyrebart. Ut fra følgende fantastisk forsikrende skriftsted vil du forstå at du har blitt ledet av dette lyset:
«Og det som ikke oppbygger, er ikke av Gud, men er mørke.
Det som er av Gud, er lys, og den som mottar lys og blir i Gud, mottar mer lys, og dette lys blir klarere og klarere inntil som ved høylys dag.
Og … jeg sier det for at dere kan kjenne sannheten, så dere kan jage mørket bort fra dere» (L&p 50:23–25).
I en verden som blir formørket av onde bilder og uærlige budskap, har du blitt velsignet med lettere å forstå lysets og sannhetens lysglimt. Du har selv lært at lyset blir klarere når du mottar det med glede. Det vil bli klarere og klarere inntil den fullkomne dag da vi vil være i Lysets kildes nærhet.
Dette lyset er lettere å skjelne ved juletider, da det er større sannsynlighet for at vi ber om å få vite hva Gud vil vi skal gjøre, og at vi leser i Skriftene og derfor er mer tilbøyelige til å gå Herrens ærend. Når vi tilgir og føler tilgivelse, når vi løfter de hengende hender (se L&p 81:5), blir vi selv oppløftet når vi beveger oss mot Lysets kilde.
Du husker at Mormons bok beskriver en herlig tid da Frelserens trofaste disipler gjenspeilte hans lys så andre kunne se det (se 3. Nephi 19:24–25). Vi bruker lys for å feire julehøytiden. Vår tilbedelse av Frelseren og vår tjeneste for ham bringer lys inn i vårt liv og til personene rundt oss.
Vi kan trygt ha som mål å gjøre denne julen mer lysende enn den forrige, og hvert år som følger enda mer lysende. Jordelivets prøvelser kan øke i intensitet, men mørket trenger ikke øke for oss hvis vi fokuserer mer oppriktig på lyset som strømmer ned over oss når vi følger Mesteren. Han vil lede og hjelpe oss på stien som leder oppover til det hjemmet vi lengter etter.
Det har vært stunder, ofte ved juletider, når vi har følt noe av det vi vil oppleve når vi til sist kommer hjem til Faderen, som elsker oss og besvarer våre bønner, og til Frelseren, som har lyst opp vårt liv og løftet oss opp.
Jeg vitner om at på grunn av ham kan du få forsikring om at du kan gå hjem ikke bare ved juletider, men også for å leve for evig med en familie som du elsker og som elsker hverandre.
Fotoillustrasjon: Steve Bunderson; Jesu fødsel, © Gemaldegalerie, Dresden, Tyskland/A.K.G. Berlin/Superstock; fotografi av kristtorn: Lana Leishman
Kristi fødsel kunngjøres for hyrdene, av Del Parson
Illustrasjon: Paul Mann