Å gå den ekstra mil
Av og til kan det å gjøre en liten ekstra anstrengelse gi store resultater.
Da Stein Arthur Andersen var rundt 15 år gammel, var han ikke aktiv i Kirken. Det var ikke familien hans heller. De hadde flyttet flere ganger til forskjellige steder i Norge. Denne gangen bodde de i Stavanger. Den er landets fjerde største by, og ligger ved den syd-vestlige kysten. Stein hadde gått i kirken i Stavanger noen få ganger og hadde møtt noen av Kirkens ungdommer i området. En ung mann som gjorde spesielt sterkt inntrykk på Stein, var Tor Lasse Bjerga.
Det var under et av disse sjeldne besøkene til kirken at Stein møtte Tor Lasse. «Han var et par år eldre enn meg, og han imponerte meg virkelig,» sier Stein. «Jeg følte en god ånd når jeg var sammen med ham, og jeg syntes han var en kul fyr.» Hadde ikke Tor Lasse gjort inntrykk på Stein, ville Stein kanskje ikke ha vært villig til å lytte da Tor Lasse kom hjem til ham med en spesiell innbydelse.
Denne innbydelsen kom på midten av 1970-tallet, da Seminar-programmet ble introdusert i Norge, og Tor Lasse hadde blitt kalt som den første Seminar-læreren. Ettersom han bare var 18 år gammel den gangen, var Tor Lasse litt nervøs for å påta seg et så stort ansvar. «Jeg ba en hel del angående det,» minnes han. En ting han visste sikkert var at han ville strekke ut en hånd til ungdommer i området som var mindre aktive. Tor Lasse sier: «Jeg følte med en gang at jeg skulle besøke Stein Arthur.»
«Jeg var sikkert ett av navnene på en liste,» sier Stein. Men for Tor Lasse var Stein mye mer enn bare et navn på en liste. Tor Lasse husker at han ble imponert over Steins intelligens og hans rolige og besluttsomme karakter. Derfor bestemte Tor Lasse seg for besøke Stein personlig for å invitere ham til å delta i det nye Seminar-programmet.
Tor Lasse ringte på forhånd og snakket med Steins foreldre for å forsikre seg om at han ville være hjemme når han kom. For å komme hjem til Stein måtte Tor Lasse kjøre buss i ca. 35 minutter for å komme til en ferge. Fergeturen tok 45 minutter. Til slutt måtte han gå i 30 minutter til. «Jeg tenker stadig på dette,» sier Stein. «Det Tor Lasse gjorde var virkelig å gå den ekstra mil.»
Begge husker fremdeles den ånd de følte under dette møtet for nesten 35 år siden. Mens de satt i spisestuen, tenkte Stein på alt han var opptatt med. «Jeg var veldig opptatt med fotball, speiding og trompetspilling, og jeg gjorde alt mulig rart. Jeg hadde det veldig travelt.»
«Tor Lasse snudde seg mot meg idet han snakket om Seminar, og han sa: ”Stein Arthur, vil du melde deg på Seminar-programmet og begynne å studere Skriftene sammen med oss?” Jeg satt ved peisen, og jeg sa ja. All logikk tilsa at jeg burde ha takket nei fordi jeg ikke hadde tid. Men jeg sa ja. Og dette startet alt sammen.»
«Alt sammen» omfattet å stå opp hver morgen for å studere Skriftene og Seminar-leksjonene på egen hånd hjemme. Så møttes den lille gruppen på 4-5 elever en gang i uken. «Gradvis begynte jeg å føle Ånden mens jeg leste for meg selv disse tidlige morgenene, og jeg sto opp hver eneste morgen,» sier Stein. «Etter en stund følte jeg at dagen ikke ville bli den samme om jeg ikke studerte om morgenen. Jeg begynte å utvikle et vitnesbyrd uten at jeg engang visste det.»
Stein forklarer: «Etter en stund forsto jeg hva disse følelsene var for noe. Jeg følte godt for det jeg lærte, og jeg følte Ånden. Jeg følte at dette var riktig. Jeg visste også at dette var noe jeg ville bygge mitt liv på.»
Men hvorfor sa Stein ja når han følte at han var så opptatt? «Jeg tror Den hellige ånd påvirket meg,» sier han. «Jeg må ha blitt forberedt på et eller annet vis. Så da Tor Lasse kom i tro, kom han den ekstra mil, og jeg var klar til å ta imot hans invitasjon. Det er slik Herren arbeider.»
Omtrent et år senere bestemte Tor Lasse seg for å dra på misjon, og ble kalt til å virke i Norge. I løpet av denne tiden fortsatte Stein å styrke sitt eget vitnesbyrd om evangeliet. «Da Tor kom tilbake fra misjon, begynte jeg også for alvor å vurdere en misjon,» sier Stein. «Jeg kom til den konklusjon at jeg burde dra fordi jeg ønsket å tjene Herren, og jeg tenkte at hvis jeg ikke reiste, kunne jeg komme til å angre på det resten av livet.»
Stein husker at etter å ha snakket med sine prestedømsledere om å reise på misjon, følte han at han så vidt berørte bakken da han gikk hjemover. Før han reiste på misjon (også til Norge), møtte Stein sin fremtidige kone, Hilde, på en ungdomskonferanse i Oslo. De skrev til hverandre mens han var på misjon, og etter at han kom hjem, giftet de seg. De har nå fire barn – to sønner, som begge er gift i templet, og to yngre døtre, som fremdeles bor hjemme og er aktive i Seminar.
«Den kvelden Tor Lasse kom hjem til oss – det forandret i bunn og grunn hele livet mitt,» sier Stein. Dette besøket fikk ham inn på et spor som førte til at han møtte sin kone, reiste på misjon og stiftet familie, alt sammen med bena godt plantet på evangeliets jord. «Jeg har vært grenspresident, distriktspresident og biskop – alt som et resultat av at Tor Lasse kom hjem til oss og jeg begynte i Seminar-programmet.» Alt fordi Tor Lasse var villig til å gå den ekstra mil.
Illustrert av Gregg Thorkelson
Foto: Paul VanDenBerghe
Ida Andersen (t.h.) sammen med søsteren Ane og foreldrene Hilde og Stein.