Sønner og døtre av Gud

Fra venn til venn

Sønner og døtre av Gud

«Har vi ikke alle en far?» (Malaki 2:10).

Elder Paul K. Sybrowsky

Jeg ble født av gode foreldre. Min far og mor holdt fast på normene ærlighet og integritet som Kirken lærer, men de var ikke aktive i Kirken. Men mine venner gikk i Primær, så jeg gjorde også det. Jeg følte glede over å være der, så jeg ville ikke gå glipp av det.

Primær ble min kirkefamilie. Jeg gikk til nadverdsmøtet hver søndag og satt sammen med Primær-vennene mine. Jeg forsto ikke helt meningen med nadverden, men jeg visste at jeg følte noe spesielt når jeg tok del i den. Jeg forsto følelsen av en pakt før jeg lærte ordet.

Da jeg fylte 12 år, ble quorumet mitt i Det aronske prestedømme min neste kirkefamilie. Jeg hadde stor kjærlighet og ærbødighet for prestedømmet. Som diakonenes quorumspresident ledet jeg quorumsmøter, og når en ny diakon ble ordinert, ønsket jeg ham velkommen med en liten tale. Jeg husker at jeg sa: «Dette er Guds prestedømme. Du må holde det i ære.»

Etter videregående sluttet jeg meg til hærens reservestyrker. Min befalsoffiser ga meg mulighet til å bli utnevnt til offiser i US Army. Han var svært elskverdig, men også svær og ruvende. Man sa ikke nei til ham. Jeg spurte om jeg kunne dra hjem og tenke over det.

Jeg ba den kvelden, og jeg så for meg dåpsbønnen som står i Lære og pakter 20:73: «Med fullmakt fra Jesus Kristus døper jeg deg i Faderens og i Sønnens og i Den Hellige Ånds navn.»

Jeg dro tilbake neste morgen og fortalte min overordnede offiser at jeg hadde bestemt meg for å ta imot en utnevnelse – men at jeg ville bli utnevnt av vår himmelske Fader og hans Sønn, Jesus Kristus. Jeg forklarte at jeg skulle reise på misjon for kirken jeg tilhørte.

Følelsen av å ha fått svar på den bønnen var herlig, og jeg har følt det igjen og igjen når jeg har bedt angående viktige beslutninger. Det kjennes som jeg alltid har visst at vår himmelske Fader og Jesus Kristus kjenner meg og elsker meg. Min omvendelse må ha begynt allerede da jeg kom til Primær og følte Ånden der. Den fortsatte i quorumene i Det aronske prestedømme og på misjonsmarken. Den fortsetter også i dag.

Vi er alle sønner og døtre av vår himmelske Fader. Han glemmer det aldri, men det gjør vi noen ganger. Derfor har han gitt oss troens prinsipp som hjelp til å huske det. For å hjelpe oss å utvikle tro på ham har vår himmelske Fader gitt oss erfaringens gave. Når jeg ser tilbake på mitt liv, er jeg takknemlig for de erfaringene som har bidratt til å øke min tro.

Gled deg over de erfaringene vår himmelske Fader vil gi deg. Gjennom dem lærer du hva han ønsker at du skal lære. Vår himmelske Fader gir enhver av oss erfaringer som vil styrke vår tro på ham og hans Sønn.

Hvis noen av dine erfaringer er triste, så husk at du er en sønn eller datter av din himmelske Fader og at han elsker deg. Dette er et sikkert ankerfeste som aldri vil bli fjernet. Aldri! Det er evig og er forankret i frelsesplanen. Du må holde fast i det uansett hva som skjer.