Gjenopprettelsens budskap
Vi erklærer for verden at fylden av Jesu Kristi evangelium har blitt gjengitt til jorden.
I et av mine oppdrag under en stavskonferanse i Saltsjødalen ba jeg en ung quorumspresident for diakoner tale om prestedømmets nøkler sammen med meg. Jeg ønsket at han skulle forstå at han hadde et svært spesielt embede som omfatter nøklene til å presidere over et prestedømsquorum. Vi snakket om det store ansvar det er å inneha nøkler og hvor spesielt det er å tilhøre et quorum. Etter den lille presentasjonen spurte jeg ham hvor mange medlemmer han hadde i sitt quorum. Han svarte 14.
Så spurte jeg: «Hvor mange er aktive?»
Svaret lød: «12.»
Jeg spurte: «Hva med de andre to?»
Han svarte: «Jeg må sette i gang og gjøre dem til en aktiv del av quorumet vårt.»
Jeg spurte hvor lang tid det ville ta. Han trodde kanskje tre måneder. Jeg oppmuntret ham til denne innsatsen.
Tre måneder senere, nesten på dagen, fikk jeg et brev fra ham der han fortalte meg at alle medlemmene av hans quorum nå var aktive. Han sa han var blitt venn med dem, og den ene kom nå til diakonenes quorumsmøter, og den andre var blitt ordinert til lærer av biskopen. Jeg var imponert over det han hadde gjort. Hvilket flott eksempel på å hedre sitt prestedømme og bruke prestedømsnøkler til å utføre et oppdrag Herren har gitt ham. Jeg måtte bare forundre meg over planen Herren har fastlagt for å lede sitt verk her på jorden ved hjelp av prestedømmets kraft.
Denne unge mannen, ennå ikke 14 år gammel, får verdifull opplæring som forbereder ham til et liv i tjeneste. Kan dere se ham for dere slik han om fem eller seks år fortsetter denne tjenesten med et skilt på dressjakken som viser at han gir to år av sitt liv som misjonær for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige?
I tillegg til erfaringen han får ved å bruke sitt prestedømme i tjeneste for andre, må denne unge mannens forberedelse også innbefatte god forståelse av gjenopprettelsens budskap – det budskapet som tusenvis av misjonærer i dag forkynner for verden. Det er budskapet om at evangeliet i vår tid, i tidenes fyldes evangelieutdeling, har blitt gjengitt for å velsigne alle som vil lytte og adlyde.
Det første syn
Evangelieutdelingen i tidenes fylde ble innledet ved et svært spesielt syn til en annen ung mann som ikke var fullt 15 år gammel, som gikk ut i skogen for å be om svar på spørsmålene han hadde angående religion. Joseph Smith beskriver det strålende syn som ble utfoldet for ham, med følgende ord:
«Jeg så en lysstøtte rett over mitt hode, klarere enn solen, stige ned inntil den hvilte på meg.
… Da lyset hvilte på meg, så jeg to personer hvis glans og herlighet overgår enhver beskrivelse, stående over meg i luften. En av dem talte til meg, kalte meg ved navn og sa idet han pekte på den annen: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!» (Joseph Smith – Historie 1:16-17.)
Dette synet åpenbarte for oss at Gud, vår Fader, og Jesus Kristus, hans elskede Sønn, er to adskilte personer. Begge har et legeme av kjøtt og ben som er herliggjort og fullkomment, og dette oppklarer misoppfatningen som hadde eksistert i mange århundrer angående gudsbegrepet. Er det til å undres over at Joseph Smith, da han skrev trosartiklene, erklærte i den første: «Vi tror på Gud den evige Fader og på hans Sønn Jesus Kristus og på Den Hellige Ånd»? (1. trosartikkel.)
Mormons bok
Fordi Herren visste at tvil, vantro og feilinformasjon straks ville komme til uttrykk når profeten fortalte om Det første syn, frembragte Herren Mormons bok, et annet testamente om vår Herre, Jesus Kristus. Denne Hellige skrift fra oldtiden er en hellig ledsager til Bibelen og inneholder fylden av Jesu Kristi evigvarende evangelium. Den er også et overbevisende vitnesbyrd for verden om at Joseph Smith virkelig er en Guds profet. Lære og pakter inneholder følgende erklæring om Mormons boks fremkomst:
«[Gud] ga [Joseph Smith] bud som inspirerte ham,
og ga ham kraft fra det høye ved de midler som forut var beredt for å oversette Mormons bok,
som inneholder et fallent folks historie og fylden av Jesu Kristi evangelium til hedningefolkene og også til jødene,
gitt ved inspirasjon, og stadfestet for andre ved englers betjening og forkynt til verden av dem –
idet det bevises for verden at de hellige skrifter er sanne, og at Gud inspirerer mennesker og kaller dem til sitt hellige verk i denne tid og generasjon såvel som i fordums generasjoner» (L&p 20:7-11).
Oversettelsen av Mormons bok er et mirakel i seg selv og nok et bevis på bokens guddommelige opprinnelse. Da Oliver Cowdery kom til Harmony i Pennsylvania 5. april 1829 for å være profetens skriver, var bare noen få sider av den endelige tekst blitt oversatt. Samme kveld satte Joseph og Oliver seg ned sammen og snakket om profetens opplevelser til langt på natt. To dager senere, 7. april, begynte de å oversette. De neste tre månedene oversatte Joseph i et utrolig tempo – ca. 500 trykte sider på omkring 60 arbeidsdager.
Oliver skrev følgende om denne bemerkelsesverdige opplevelsen: «Dette var dager jeg aldri kommer til å glemme. Å sitte og lytte til en stemme som ble veiledet ved inspirasjon fra himmelen, vakte den største takknemlighet i mitt bryst! Dag etter dag fortsatte jeg uavbrutt å skrive fra hans munn etter hvert som han – ved hjelp av urim og tummim … oversatte den historie eller beretning som kalles “Mormons bok”.» (Messenger and Advocate, okt. 1834, 14. Se også Joseph Smith – Historie 1:71, fotnote.)
Prestedømmet
Etter hvert som de fortsatte, ble Joseph og Oliver fengslet av læresetningene i denne boken. Noe som gjorde spesielt inntrykk på dem, var læresetningen om dåp som den oppstandne Frelser forkynte da han besøkte innbyggerne på den vestlige halvkule. Viktigheten av læresetningen om dåp ble tydelig åpenbart for dem. De kom til at de måtte søke Herren i mektig bønn for kanskje å få vite hvordan de selv kunne motta dåpens velsignelse.
Den 15. mai 1829 gikk de ut i skogen i nærheten av Susquehanna-elven og knelte i bønn. Oliver beskriver hva som så hendte: «Plutselig, og likesom rett ut av evigheten, talte Forløserens røst fred til oss mens sløret ble trukket til side og Guds engel kom ned ikledd herlighet og ga oss det budskap vi så ivrig hadde sett frem til, samt nøklene til omvendelsens evangelium. Hvilken glede, hvilket under, hvilken forundring! Mens verden var forpint og ute av seg – mens millioner famlet seg frem likesom den blinde etter veggen og mens alle mennesker likesom en eneste stor masse bare hadde uvisshet å støtte seg til – skuet våre øyne og våre ører hørte.» (Messenger and Advocate, okt. 1834, 15. Se også Joseph Smith – Historie 1:71, fotnote.)
Engelen presenterte seg som Johannes, den samme som kalles døperen Johannes i Det nye testamente. Han la sine hender på Josephs og Olivers hode og sa:
«Til dere, mine medtjenere, overdrar jeg i Messias’ navn, Arons prestedømme, som har nøklene til englers betjening, omvendelsens evangelium og dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse, og dette skal aldri mer borttas fra jorden før Levis sønner igjen ofrer et offer til Herren i rettferdighet.
Han sa at dette aronske prestedømme ikke hadde myndighet til å gi håndspåleggelse for Den Hellige Ånds gave, men at den skulle bli overdratt til oss senere, og han befalte oss å gå og bli døpt og ga oss veiledning om at jeg skulle døpe Oliver Cowdery, og at han deretter skulle døpe meg.
Følgelig gikk vi og ble døpt. Jeg døpte ham først, og deretter døpte han meg – hvoretter jeg la mine hender på hans hode og ordinerte ham til Det aronske prestedømme, og deretter la han sine hender på meg og ordinerte meg til det samme prestedømme, for slik ble vi befalt» (Joseph Smith – Historie 1:69-71).
Kort tid senere viste apostlene Peter, Jakob og Johannes seg og la sine hender på disse to medtjeneres hode og overdro Det melkisedekske prestedømme.
Jesu Kristi Kirke
Nå som myndigheten til å handle i Herrens navn igjen var på jorden, ble Joseph befalt å formelt organisere Kirken. Den 6. april 1830, i hjemmet til Peter Whitmer sr. i Fayette, New York, vedtok seks menn som tidligere var blitt døpt, enstemmig å organisere Jesu Kristi Kirke ifølge Guds befaling. På dette møtet ble en åpenbaring mottatt:
«Se, det skal føres en opptegnelse blant dere, og i den skal du kalles en seer, en oversetter, en profet, en Jesu Kristi apostel, en eldste i kirken ved Gud Faderens vilje og din Herres Jesu Kristi nåde,
inspirert av Den Hellige Ånd til å legge dens grunnvoll og bygge den opp i den aller helligste tro.
Denne kirke [ble] organisert og opprettet i det Herrens år atten hundre og tredve, i den fjerde måned og på den sjette dag i den måned som kalles april.
Derfor skal dere, kirken, gi akt på alle de ord og befalinger som han skal gi dere etter hvert som han mottar dem og vandrer i all hellighet for meg,
for hans ord skal dere motta som om de kom fra min egen munn, i all tålmodighet og tro» (L&p 21:1-5).
Slik var Jesu Kristi Kirke igjen på jorden for å velsigne menneskeheten med Frelserens læresetninger. Denne kirke ble organisert ifølge planen Herren hadde fastsatt i fordums tid.
I Bibelen, i Efeserbrevet, erklærte Paulus:
«Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,
for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,
inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,
for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, og ved kløkt i villfarelsens listige knep.
Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus» (Efeserne 4:11-15).
President Hinckley har sagt om gjenopprettelsen: «Etter at mange generasjoner hadde levd på jorden – mange av dem i konflikt, hat, mørke og ugudelighet – kom den strålende nye gjenopprettelsens tid. Dette strålende evangelium ble innvarslet da Faderen og Sønnen viste seg for gutten Joseph. Evangelieutdelingen i tidenes fyldes morgen opprant over verden. Alt det gode, det vakre, det guddommelige fra alle tidligere evangelieutdelinger ble gjengitt i denne ytterst bemerkelsesverdige tiden.» («Det gryr av ny dag», Liahona, mai 2004, 83.)
Vårt budskap er unikt. Vi erklærer for verden at fylden av Jesu Kristi evangelium har blitt gjengitt til jorden. Vi erklærer med frimodighet at prestedømmets nøkler har blitt gjengitt til menneskene, med myndighet til å besegle på jorden og i himlene. De frelsende ordinanser som Herren har stilt som krav for å komme inn i det evige liv sammen med ham, kan nå forrettes med bindende myndighet av dem som verdig utøver hans hellige prestedømskraft. Vi erklærer for verden at dette er den tiden som Bibelens profeter har omtalt som de siste dager. Det er den siste tid, like før Jesu Kristi komme da han skal styre og regjere over jorden.
Vi innbyr alle til å lytte til budskapet i Jesu Kristi gjengitte evangelium fra oss. Så kan dere sammenligne det strålende budskapet med det dere kan ha hørt fra andre, og dere kan avgjøre hvilket som er fra Gud og hvilket som er fra mennesker.
Mitt vitnesbyrd til dere er at dette er Jesu Kristi Kirke, opprettet i de siste dager. I vår Herre og Frelser, ja, Jesu Kristi navn, amen.