Himmelens luker
Jeg fikk min første virkelige jobb da jeg var rundt 13 år gammel. Jeg var avisbud. Jeg minnes fremdeles hvordan jeg syklet rundt i nabolaget i Salt Lake City hver kveld og kastet aviser opp på naboenes trapp. Jeg tjente ikke så mye penger på det, men hver måned når jeg fikk lønnen, var det ingen tvil om at jeg ville betale tiende. Mine foreldre hadde vært eksempel for meg med hensyn til å betale tiende, og jeg visste at det var et bud fra Herren (se L&p 119:3-4).
Jeg husker at jeg var tilstede ved tiendeoppgjøret som ung gutt sammen med mor og far. Det var helt naturlig for meg å snakke med biskopen og erklære at jeg hadde betalt full tiende. Også da jeg ble eldre og begynte å tjene mer penger, betalte jeg alltid tiende først.
Da jeg ble far, var det viktig for meg at alle mine barn snakket enkeltvis med biskopen under tiendeoppgjøret. Min hustru og jeg prøvde tidlig å lære dem å betale tiende av de knappe lommepengene vi ga dem, så da de ble eldre, var dette noe de allerede hadde sett velsignelsene ved og visste de skulle gjøre.
Velsignelser vil komme
Da søster Richards og jeg var nygifte, gikk vi på skole og hadde svært liten inntekt å dekke våre utgifter med. Å betale tiende var et stort offer. Men søster Richards hadde aldri i tankene å bruke tiendepengene til andre ting som vi virkelig trengte, som mat eller husleie. Hun insisterte på at vi skulle betale tiende først, og det gjorde vi alltid. Noen ganger hadde vi bare en penny igjen når alle regningene var betalt, men det virket som vi alltid hadde akkurat nok til å betale dem. Det var en velsignelse ved å vise vår tro og betale tiende.
Én velsignelse jeg tror skyldes at jeg har betalt tiende, er at jeg i løpet av min yrkeskarriere ikke en eneste gang har gått lenge uten arbeid. En gang tidlig i mitt yrkesliv ble jeg oppsagt fra arbeidet mitt, men innen to uker hadde jeg fått et annet arbeid der jeg tjente mer enn før. Jeg arbeidet i et firma i 25 år, og mange ganger ble ansatte oppsagt rundt meg, men ikke jeg. Jeg tror Herren velsignet meg fordi jeg betalte tiende.
Mine unge brødre og søstre, hvis dere vil vise stor nok tro til å betale tiende, lover jeg at dere vil bli velsignet. Uansett hvor lite bidraget deres kan synes, så betal uten å nøle. La det være det første dere gjør når dere tjener litt penger. Dere vil utvikle tro til å gjøre ting dere ellers kanskje ville tro dere ikke kunne gjøre. Dere vil lære å forvalte pengene klokere, og dere vil få den gode sikkerheten som følger av å gjøre det Herren ber dere gjøre. Dette vil være en kilde til styrke, og dere vil bli i stand til å benytte dere av denne styrken i fremtiden.
Jeg vet at søster Richards og jeg mottok mange velsignelser fordi vi betalte tiende. Jeg har også vært vitne til de rikelige velsignelser som trofaste siste-dagers-hellige på fjerne steder i verden har mottatt fordi de var villige til å betale tiende.
Kirken i India
Spesielt en hendelse gjorde stort inntrykk på meg. I 2000 fikk jeg anledning til å være tilstede da det første spadestikk ble tatt for det første siste-dagers-hellige møtehus som skulle bygges fra grunnen av i India. Dette var i Rajahmundry, en by ved østkysten i landet. Det er en forholdsvis liten by i India, selv om det bor omkring tre millioner mennesker der.
Jeg reiste til Rajahmundry sammen med min hustru og misjonspresidenten, Ebenezer Solomon, og hans hustru. Da vi ankom den overfylte jernbanestasjonen i Rajahmundry, fikk jeg medlidenhet med alle menneskene der som jeg så levde i den ytterste fattigdom. Mange sov på det harde gulvet bare det var en ledig flekk. Da vi kom til stedet der seremonien skulle finne sted, la jeg merke til en stor kontrast mellom elendigheten jeg nett-opp hadde vært vitne til, og gleden jeg så i ansiktene til medlemmene som var samlet for å hilse på oss. De strålte opp og vinket da vi nærmet oss. De var så glade og spente. Selv om også de levde i fattige kår målt etter visse standarder, var det ingen tegn til fortvilelse eller tomhet.
Jeg begynte straks å forstå hvorfor dette stedet var valgt for et møtehus. Jeg innrømmer at jeg hadde vært litt usikker på hvorfor Kirkens ressurser skulle anvendes i denne avkroken. Men da jeg hadde snakket litt med de hellige i Rajahmundry, var alle mine spørsmål besvart. Disse siste-dagers-hellige var så trofaste og så begeistret over å få sitt eget møtehus.
Enkens skjerv
Etter det første spadestikk presenterte president Solomon meg for fire enker som var blitt døpt noen år tidligere. De var alle i 70-årene. President Solomon opplyste meg om at alle disse kvinnene hadde betalt full tiende etter at de ble døpt. Jeg var imponert over at disse søstrene, i et område med så stor nød, aldri hadde unnlatt å betale tiende, selv om jeg er sikker på at det hadde vært et offer for dem.
Jeg spurte president Solomon hvor mye hver søster pleide å betale i tiende hver måned. Han oppga et beløp i rupier, myntenheten i India. Jeg forsto ikke beløpet, så jeg spurte hvor mye det tilsvarte i amerikanske dollar. Jeg glemmer aldri svaret: «Det ville være mellom halvannen og to cent.» Jeg ble igjen minnet om at å betale tiende ikke dreier seg om penger, men det krever tro! Det gjorde meg ydmyk å innse at disse hellige mottok den velsignelse det er å få et møtehus, fordi de var villige til å ofre ved å betale tiende – selv om det bare var småpenger. Jeg er sikker på at Herren forvandler disse myntene til millioner av dollar.
Tiende er ikke et bud om penger – det er et troens prinsipp. Herren ber om 10 prosent av vår inntekt og venter for å se om vi vil vise tro på ham og gjøre dette offeret. De hellige i Rajahmundry hadde slik tro.
Jeg var imponert da vi kom til kirketomten og så at det var rullet ut et rødt teppe fra veien frem til det åpne teltet, der de hellige var samlet. Det var omkring 30 meter langt. I teltet var det røde fløyelsstoler. De var store og imponerende. Teppet og stolene var slitt, men det var det aller beste disse hellige hadde å tilby. De ville ikke gi noe mindre enn sitt beste. Erfaringen gjorde meg ydmyk. Disse hellige i Rajahmundry var et eksempel på trofast å gi til Herren, enten det var å betale tiende eller sørge for de beste bekvemmeligheter de hadde for Kirkens ledere som besøkte dem.
Dere mener kanskje at 10 prosent av deres inntekt, stor eller liten, ikke kan utrette mye godt eller ikke er svært viktig. Jeg lover dere at den er viktig. Det er viktig at dere etterlever tiendeloven nå, for den vil styrke deres tro og forberede dere til senere prøvelser.
Herren har gitt oss et løfte om at hvis vi vil adlyde hans bud, er han bundet til å gi oss den lovede velsignelse (se L&p 82:10, 130:21). Jeg var vitne til den velsignelsen blant de hellige i Rajahmundry, og dere kan være vitne til denne velsignelsen i deres eget liv hvis dere vil være trofaste og betale tiende.