Fra venn til venn
En mors innflytelse
«Forlat ikke din mors lære» (Ordspr. 1:8).
Mor er en svært spesiell kvinne. Jeg er den eldste av åtte sønner, og jeg har syv søstre. Med så stor familie hadde min mor et stort ansvar. Det beste mor gjorde for oss, var å bli døpt inn i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Hun ga oss anledning til å lære om evangeliet. Dette forandret vårt liv.
Jeg husker dagen da vi tok imot misjonærene. Jeg var omkring 10 eller 11 år gammel. Misjonærene fortalte om Det første syn. Straks mor hadde hørt det, var hun omvendt. Hun trodde på at Joseph Smith så Faderen og Sønnen.
Vi begynte å gå i kirken. Først ønsket jeg ikke å akseptere evangeliet, men misjonærene overtalte meg til å undersøke hva det dreide seg om. Straks jeg gjorde det, elsket jeg det. Jeg er så takknemlig for min mor. Hun fikk et vitnesbyrd under misjonærenes første besøk. Fra hun ble døpt og til i dag har hun aldri vært borte fra et møte i Kirken.
Mor var en solid støtte for oss. Hun vasket alltid de hvite skjortene våre på lørdag, så de var klare til bruk på søndag. Vi pusset skoene våre og skoene til våre yngste brødre og søstre. Vi bodde i et fattig strøk i Guatemala, og naboene lo av oss på søndagene når vi hadde hvit skjorte og slips på oss for å gå i kirken.
Mor ga oss alltid mot til å gjøre det som var riktig. På grunn av hennes innflytelse var vi svært aktive i Kirken. Jeg husker at på ett tidspunkt var far Søndagsskole-president, min eldre søster var Primær-president, mor var Hjelpeforenings-president, og fire av mine brødre delte ut, forberedte og velsignet nadverden.
På grunn av våre økonomiske behov ventet far at jeg skulle hjelpe til med å tjene penger til familien. Jeg ønsket å reise på misjon, men da jeg ble 19 år, ba han meg vente et år med misjonen, så jeg kunne fortsette å arbeide og hjelpe familien. Da jeg ble 20 år, ba han meg vente enda et år.
Like før jeg fylte 21 år, ønsket han å be meg vente ett år til. Men mor sa til ham: «La ham reise på misjon, det vil være til velsignelse for oss.» Dette hendte virkelig. Før min misjon hadde bare min yngre bror og jeg arbeidet for å hjelpe familien. Så snart jeg reiste på misjon, begynte tre andre av mine brødre og mine to eldste søstre å arbeide, så familien fikk det bedre økonomisk.
Hver velsignelse og hvert kall jeg har mottatt i Kirken, har fått meg til å beundre min mor mer. På alle områder av mitt liv husker jeg hennes gode innflytelse og eksempel. Mor hadde bare grunnleggende skolegang, men hennes kunnskap om evangeliets sannheter og hennes praktiske kunnskap og forståelse av livet var ypperlig.
Min barndom var lykkelig fordi jeg alltid hadde mor hjemme til å ta seg av meg. Hun hadde god humoristisk sans, og hun fant alltid ut hvordan vi kunne ha det morsomt. Hun brukte mangfoldige timer til å fortelle oss historier om sin barndom og om min bestemor og mine tanter og onkler og hennes forhold til dem.
Jeg tror på budet om å hedre våre foreldre. Alt jeg gjør, selv i dag, skyldes min mors innflytelse.